Et vedmodig farvel

Naar jeg reiser herifra legger jeg igjen flipflopene mine. De er kjopt i Kambodsja og vaert trofast reisefolge siden. De har vaert med til Vietnam to ganger, Laos, Marokko, Thailand, India, Italia og Kina for de ble med hit. Men naa er det slutt. Det er nesten ikke saale igjen. De har vaert utrolig behagelige aa gaa med, og det er trist aa kvitte seg med dem. Men de gir nesten ingen beskyttelse mot underlaget lengre, saa det er best slik. Jeg har ikke funnet denne typen sandaler noe sted siden jeg var i Kambodsja. Jeg har kjopt nye flipfloper her, men tviler paa at de noen sinne vil bli like gode aa gaa i. Jeg orker ikke saanne sportssandaler dag ut og dag inn paa tur, saa haaper de nye sandalene viser seg aa vaere gode nok. De gamle flipflopene fra Kambodsja vil bli dypt savnet.

I dag reiser jeg hjem og det er i grunn ikke saa veldig trist. Jeg vet fra for at naar jeg har vaert borte i mellom 2 og 3 uker saa er det greit aa dra hjem. Blir jeg lengre blir det mer vanskelig, for man venner seg til hverdagen paa tur. Det naermer seg 3 uker naa, og jeg kjenner det begynner aa bli litt mindre greit at ferien er over. Men det er fortsatt greit, og da er det paa tide aa dra.

Jeg har hatt det utrolig fint paa turen, og tror saerlig Belize havner paa lista over steder jeg vil tilbake til. Guatemala ogsaa forsaavidt. Mexico er jeg ikke saa begeistret for, men de har veldig fine strender og dykking i cenoter var fantastisk. Saa mulig Mexico havner paa lista ogsaa. Og det er veldig enkelt og greit aa reise alene her, det har med kulturen aa gjore. Vennlig og aapen. Men her er Belize den klare vinneren, selv om Guatemala og Mexico var bra saann sett det ogsaa.

En slik tur som jeg har gjort her er egentlig det perfekte kompromiss. Det finnes strender og bademuligheter. Og man kan snorkle og dykke. Havet her er veldig lite salt, saa man slipper alt styret som folger det. Og det finnes ruiner og templer i fleng. Paa toppen kommer jungel og andre naturopplevelser. Det finnes mange aktiviteter man kan gjore som ikke involverer hav ogsaa, for de som ikke syns det er saa stas.. Og de har god mat og godt drikke, en vennlig kultur og godt utbygd transportsystem. De faar mer enn godkjent stempel fra meg. Saerlig Mexico har sin del av charterturismen saa man slipper ikke helt unna turister i flokk. Men det er mer enn plass nok til at man ikke trenger aa faa for stor dose av dem.

I dag tidlig tok jeg en siste tur med min gule fine sykkel. Inn til byen for lunsj (taco og pina colada - uten aa sovne denne gangen), en tur paa postkontoret, og litt shopping. Jeg bestemte jeg for aa vaere lat og ikke ta buss og styr til flyplassen herifra. Det blir taxi de to timene ut til Cancun flyplass. For ca 400 kroner er det en mye mer behagelig start paa hjemreisen enn minibuss til Playa del Carmen og saa ny buss derifra. Reisen hjem blir slitsomt nok uten. Og da tenker jeg mer paa 4 timer pa CDGflyplassen i Paris enn paa selve flyturen...

Sydenferie

Dagen i dag var viet til stranda. For det forste er jeg i Tulum, som har rykte paa seg for aa ha Mexicos fineste strand. For det andre har jeg ikke hatt en hel dag paa stranda enna paa denne ferien, og turen er straks over saa paa tide aa jobbe litt med bikiniskillet. Saa langt har jeg klart mer skille etter vaatdrakt enn bikini.

Men forst mat. Lobo serverer frokost hver dag mellom 9 og 10. Det varierer hva de serverer, men i dag var det vafler eller pannekaker med smor, syltetoy og frukt. Og kaffe. Saa tok jeg turen ned til stranda med min gule fine slitne sykkel. Planen i dag var aa leke sydenturist og jeg leide meg en ordentlig seng (madrass kanskje heller - se bildet) paa ei strand som heter Maya. Grunnen til at jeg valgte denne var rett og slett at det er denne strandklubben som ligger naermest Lobo. Jeg er ikke no flink til aa ligge paa strand, saa brukte et par timer paa aa komme i modus. Men da var det tid for aa starte med drinkene, og aa faa i seg litt lunsj. Jeg kjopte en pina colada, og bestilte friterte reker og en ol. Pina Coladaen var rimelig sterk og gikk rett i fletta paa meg. Da maten kom 25 minutter senere tomte jeg siste rest av drinken og begynte aa fole meg litt smaasvimmel. Rekene var vanvittig gode. Og store. Og olen var kald og deilig. Men etterhvert som jeg spiste ble jeg stadig mer sigen. Da jeg hadde to store reker igjen hadde jeg store problemer med aa holde oynene aapne rett og slett. Den siste ble faktisk spist med lukkede oyne mens jeg bare haapet jeg ikke ville sovne med mat i munnen. Etter aa ha tomt olen bare bikket jeg meg bakover - og jeg tror jeg sovnet for jeg traff madrassen *ler*. Jeg er nok ikke saa flink til aa vaere sydenturist....men pina colada har visstnok den effekten i sola paastaar folk her. Var ikke bare meg som sloknet paa stranda i dag.

Jeg var helt i koma i en time og et kvarter deromkring. Da vaaknet jeg akkurat lenge nok til aa snu meg rundt - og sovnet igjen. En time senere vaaknet jeg rimelig omtaaket, og da var sola lav og borte bak endel skyer. Og det var paa tide aa sykle hjemover.

Men ble jeg solbrent? Tror ikke det. Kaaaaanskje litt paa leggene, men tror ikke det. Hadde vaert smart nok til aa ha paa meg solkrem for jeg tok fatt paa drikkinga. Men jeg fikk bikiniskille! Jeg har vaert maks 15 timer paa strand i bikini i lopet av turen, saa ikke saa rart det har vaert daarlig med det. Jeg er normalt sett ikke saa flink til aa huske aa ta paa solkrem, men det har jeg faktisk klart bra denne gangen. Eneste gangen jeg ble solbrent var under dykketuren i Caye Caulker. Men da ble jeg til gjengjeld godt stekt paa knaerne. Mildt sagt godt stekt. Knaerne mine fikk solfaktor 50 og sarong over seg i dag ogsaa selv om de ikke er brent lengre. De er imidlertid ganske "fillete" naa i og med at den skadede huden driver aa ramler av.

Resten av dagen/kvelden slappet jeg av paa gjestehuset. Planen var egentlig aa stikke til byen for middag, men var verken sulten nok eller vaaken nok til aa gidde det.

Magisk undervannsverden og mislykket silikonrumpe

Dagen startet tidlig med turen siste dykk. Ikke hav denne gangen, men en cenote som det heter. Omraadet her har mange underjordiske grotter, huler (hva er forskjellen paa en grotte og en hule egentlig?) som bindes sammen med tunneller. Noen steder kan man naa disse fra overflaten saa man kan snorkle og svomme. Og man kan dykke i dem og tunnellene rundt. Vi dro til Dos Ojos (betyr to oyne fordi man kan gaa nedi vannet paa to steder som ligger naerme hverandre). Jeg var litt spent for har jo bare dykket i saltvann og hav. Og her kan man ikke bare stikke til overflata hvis man trenger det. Jeg skulle dykke med ei jente fra Belgia (Mel) og en divemaster som er fullsertifisert paa huledykking. Mel grudde seg mer enn meg, enda hun hadde "tune up" i en cenote i gaar. Men siden det bare var oppfriskning av ferdigheter saa var de ikke i tuneller da. 

Divemasteren gikk noye gjennom ting for dykket. Det er morkt og man har lommelykter saa signaler og kommunikasjon er annerledes enn ved havdykk. Rutiner ogsaa. Her er det ikke bare aa duppe rundt som man vil. Man maa holde seg naer hverandre hele tiden og i akkurat Dos Ojos maa man folge en bestemt rute (og dybde) som er markert med tau i tunellene. Det oyet vi gikk ned i var utrolig vakkert (se bildet over). Det er litt fisk i vannet, men her dykker man for aa se lyseffekter og steinformasjoner. Og det viste seg aa vaere liten grunn til aa grue seg. For det meste var det stor plass og man tenkte ikke saa mye paa at det ikke var noen overflate aa "romme" til. Jeg svomte bakerst fordi Mel hadde minst erfaring. Og det var en god ting for hun klarte aa sette seg fast i tauet som markerer ruta to ganger og trengte hjelp. Ikke til aa komme seg los, men man kan ikke lyse med lykta og se hva man driver med samtidig som man bruker begge henner til aa losne det som sitter fast. Saa jeg fungerte som lampe rett og slett.

Det var utrolig vakkert og spesielt der nede. Magisk stemning. Vi var tidlig paa plass og dykket derfor alene her (det er full trafikk store deler av dagen og da er det ikke like magisk kan jeg tenke meg). Det var litt slitsomt for meg, for jeg hadde faatt utdelt tidenes minste svommefotter. De andre hadde mer normale svommefotter saa jeg maatte svomme meg halvt ihjel innimellom for ikke aa sakke akterut. Da blir det litt kaving - og det er umulig aa forklare det der under vann. Men mellom dykkene fikk jeg sagt i fra. Ogsaa Mel  men sine normale svommefotter strevde litt for aa holde folge. Dykk nr to gikk derfor i mer behagelig tempo, men siden svommefottene mine fortsatt var like smaa ble det en grei treningstur. I dykk nummer to var vi innom flaggermushulen. Her kan man gaa opp til overflata, men det er ikke dagslys der inne. Og flaggermus saa vi masse av her. Vi skal jo egentlig holde oss til tauet og den ruta som er lagt opp. Det gjorde ikke vi helt. Divemasteren tok oss med litt andre steder ogsaa og det var goy. Litt mer utfordrene passeringer av steinformasjoner. Og finere steinformasjoner. Ikke helt etter boka, men han er sjefen og vi var glade for at han syns vi klarte oss saa bra der nede at han valgte aa gjore det slik (vi ble advart paa forhaand om at det kunne skje). Det fineste her var lysspillet. Veldig spesielt naar vi slo av lommelyktene naar vi naermet oss der cenote`n aapner seg. Og morsomt aa se folk svomme og snorkle fra under vann i det lyset. Veldig glad for at jeg dro hit altsaa.

Ble litt styrketrening ogsaa paa denne turen, for her er det ingen som baerer og fikser utstyret ditt for deg. Vi bar tanker ned trappa til cenote`n (to dykk krever to tanker), gikk opp igjen, monterte alt utstyret, satte paa oss vaatdrakter, dykkevest med tank og vektbelte og gikk med alt dette paa ned trappa. Det er en grei jobb. Jeg fryser lett under vann saa de hadde gitt meg en tykk hel vaatdrakt. Bare aa faa paa denne er en grei treningsokt. I tillegg gjor en slik drakt at man trenger ekstra vekt for aa synke. Selvfolgelig sjekket vi utstyret til hverandre grundig for aa se at alt var rett for vi hoppet uti, men morsomt aa faa mer ansvar for utstyret selv.

Jeg var litt sliten etter dykkinga, men tilbake paa gjestehuset var det bare aa hoppe i ny bikini og ta sykkelen fatt mot stranda. Det var deilig aa ligge der noen timer og gjore noyaktig ingenting. Men saa var det den silikonrumpa da. Akkurat i det jeg skulle gaa gikk det et par forbi meg og jenta var liten men med ei stooor rumpe. Den var liksom helt feil paa henne. Og hadde rar form. Og ikke nok med det, den disset paa en maate rumper ikke disser. Saerlig ikke paa saa tynne jenter. Og som om ikke det var nok, den rumpa var slapp. Saerlig den hoyre halvdelen. Naar hun gikk slang den opp og ned slik store pupper gjor naar damer loper. Ikke saann veldig ekstremt, men mye mer enn rumper skal. Og tydelig mer enn den venstre delen av rumpa. Jeg var rett og slett dypt fascinert!!

Maa nesten kommentere dyrene i hagen her ogsaa. De har en hannkatt og to hunnkatter - og selvfolgelig massevis av kattunger som herjer tulling dagen lang. Man maa vaere forsiktig med maten sin, for snur man seg et oyeblikk har kattene tatt over. Men det er i grunn bare hyggelig. Vaerre var det med den digre tarantellaen som kom tuslende inn her i gaar kveld....kattungene syntes det var en festlig litenstor sak, men ei av jentene her var raskt ute og fikk slengt en bolle over edderkoppen og fjernet kattungene. For hun lurte en tallerken under bollen og bar krapylet vekk og slapp det ut et stykke unna. Ikke morsomt, men bortsett fra en Iguana ved Dos Ojos og en murene i havet har jeg ikke sett mye ekkelt dyreliv her, saa maa vel taale det.