Magisk undervannsverden og mislykket silikonrumpe

Dagen startet tidlig med turen siste dykk. Ikke hav denne gangen, men en cenote som det heter. Omraadet her har mange underjordiske grotter, huler (hva er forskjellen paa en grotte og en hule egentlig?) som bindes sammen med tunneller. Noen steder kan man naa disse fra overflaten saa man kan snorkle og svomme. Og man kan dykke i dem og tunnellene rundt. Vi dro til Dos Ojos (betyr to oyne fordi man kan gaa nedi vannet paa to steder som ligger naerme hverandre). Jeg var litt spent for har jo bare dykket i saltvann og hav. Og her kan man ikke bare stikke til overflata hvis man trenger det. Jeg skulle dykke med ei jente fra Belgia (Mel) og en divemaster som er fullsertifisert paa huledykking. Mel grudde seg mer enn meg, enda hun hadde "tune up" i en cenote i gaar. Men siden det bare var oppfriskning av ferdigheter saa var de ikke i tuneller da. 

Divemasteren gikk noye gjennom ting for dykket. Det er morkt og man har lommelykter saa signaler og kommunikasjon er annerledes enn ved havdykk. Rutiner ogsaa. Her er det ikke bare aa duppe rundt som man vil. Man maa holde seg naer hverandre hele tiden og i akkurat Dos Ojos maa man folge en bestemt rute (og dybde) som er markert med tau i tunellene. Det oyet vi gikk ned i var utrolig vakkert (se bildet over). Det er litt fisk i vannet, men her dykker man for aa se lyseffekter og steinformasjoner. Og det viste seg aa vaere liten grunn til aa grue seg. For det meste var det stor plass og man tenkte ikke saa mye paa at det ikke var noen overflate aa "romme" til. Jeg svomte bakerst fordi Mel hadde minst erfaring. Og det var en god ting for hun klarte aa sette seg fast i tauet som markerer ruta to ganger og trengte hjelp. Ikke til aa komme seg los, men man kan ikke lyse med lykta og se hva man driver med samtidig som man bruker begge henner til aa losne det som sitter fast. Saa jeg fungerte som lampe rett og slett.

Det var utrolig vakkert og spesielt der nede. Magisk stemning. Vi var tidlig paa plass og dykket derfor alene her (det er full trafikk store deler av dagen og da er det ikke like magisk kan jeg tenke meg). Det var litt slitsomt for meg, for jeg hadde faatt utdelt tidenes minste svommefotter. De andre hadde mer normale svommefotter saa jeg maatte svomme meg halvt ihjel innimellom for ikke aa sakke akterut. Da blir det litt kaving - og det er umulig aa forklare det der under vann. Men mellom dykkene fikk jeg sagt i fra. Ogsaa Mel  men sine normale svommefotter strevde litt for aa holde folge. Dykk nr to gikk derfor i mer behagelig tempo, men siden svommefottene mine fortsatt var like smaa ble det en grei treningstur. I dykk nummer to var vi innom flaggermushulen. Her kan man gaa opp til overflata, men det er ikke dagslys der inne. Og flaggermus saa vi masse av her. Vi skal jo egentlig holde oss til tauet og den ruta som er lagt opp. Det gjorde ikke vi helt. Divemasteren tok oss med litt andre steder ogsaa og det var goy. Litt mer utfordrene passeringer av steinformasjoner. Og finere steinformasjoner. Ikke helt etter boka, men han er sjefen og vi var glade for at han syns vi klarte oss saa bra der nede at han valgte aa gjore det slik (vi ble advart paa forhaand om at det kunne skje). Det fineste her var lysspillet. Veldig spesielt naar vi slo av lommelyktene naar vi naermet oss der cenote`n aapner seg. Og morsomt aa se folk svomme og snorkle fra under vann i det lyset. Veldig glad for at jeg dro hit altsaa.

Ble litt styrketrening ogsaa paa denne turen, for her er det ingen som baerer og fikser utstyret ditt for deg. Vi bar tanker ned trappa til cenote`n (to dykk krever to tanker), gikk opp igjen, monterte alt utstyret, satte paa oss vaatdrakter, dykkevest med tank og vektbelte og gikk med alt dette paa ned trappa. Det er en grei jobb. Jeg fryser lett under vann saa de hadde gitt meg en tykk hel vaatdrakt. Bare aa faa paa denne er en grei treningsokt. I tillegg gjor en slik drakt at man trenger ekstra vekt for aa synke. Selvfolgelig sjekket vi utstyret til hverandre grundig for aa se at alt var rett for vi hoppet uti, men morsomt aa faa mer ansvar for utstyret selv.

Jeg var litt sliten etter dykkinga, men tilbake paa gjestehuset var det bare aa hoppe i ny bikini og ta sykkelen fatt mot stranda. Det var deilig aa ligge der noen timer og gjore noyaktig ingenting. Men saa var det den silikonrumpa da. Akkurat i det jeg skulle gaa gikk det et par forbi meg og jenta var liten men med ei stooor rumpe. Den var liksom helt feil paa henne. Og hadde rar form. Og ikke nok med det, den disset paa en maate rumper ikke disser. Saerlig ikke paa saa tynne jenter. Og som om ikke det var nok, den rumpa var slapp. Saerlig den hoyre halvdelen. Naar hun gikk slang den opp og ned slik store pupper gjor naar damer loper. Ikke saann veldig ekstremt, men mye mer enn rumper skal. Og tydelig mer enn den venstre delen av rumpa. Jeg var rett og slett dypt fascinert!!

Maa nesten kommentere dyrene i hagen her ogsaa. De har en hannkatt og to hunnkatter - og selvfolgelig massevis av kattunger som herjer tulling dagen lang. Man maa vaere forsiktig med maten sin, for snur man seg et oyeblikk har kattene tatt over. Men det er i grunn bare hyggelig. Vaerre var det med den digre tarantellaen som kom tuslende inn her i gaar kveld....kattungene syntes det var en festlig litenstor sak, men ei av jentene her var raskt ute og fikk slengt en bolle over edderkoppen og fjernet kattungene. For hun lurte en tallerken under bollen og bar krapylet vekk og slapp det ut et stykke unna. Ikke morsomt, men bortsett fra en Iguana ved Dos Ojos og en murene i havet har jeg ikke sett mye ekkelt dyreliv her, saa maa vel taale det.