Velkommen til min reiseblogg.

Tenkte det var på tide å slutte å terrorisere alle kjente (og mer ukjente) med reise-epostene mine....ikke at jeg har fått så mange klager, men likevel er det nok likesågreit å opprette denne reisebloggen. Da kan de av dere som vil følge med på mine krumspring gjøre det når det passer dere - rett og slett

tirsdag 30. november 2010

Mekong og VM i kroppsapraak

Har ikke faatt oppdatert bloggen de siste dagene. Dels pga torden og strombrudd paa Phu Qouc, og dels fordi vi naa er ute paa landsbygda ved Vinh Long. Jeg maa komme tilbake til Phu Quoc i et senere innlegg, for har endel mer aa si om det stedet. Men naa har jeg liten tid (vi er bare innom Vinh Long for aa ta ut penger og fikse biletter videre og moped-mennene vaare venter paa oss).

Turen fra Phu Qouc og hit begynte pent og rolig. Vi ble hentet og kjort til kaia, plassert paa baaten, hentet paa andre siden (dame sto med skilt med navnene vaare paa), plassert i minibuss, saa over i bil og saa paa buss. Vi hadde kjopt billetter til vinh Long, men ingen busser gikk dit saa vi ble plassert paa en buss til Saigon som skulle slippe oss av i et kryss utenfor byen (dama sa noe om skyss derifra og inn til byen, tror vi). Uansett; etter ca 5 timer paa buss (behagelig buss med liggeseter) var det paa tide aa gaa av sa bussmannen. Men vi var slettes ikke i et kryss. Derimot sto det en gjeng mopedmenn og ventet. Engelskkunnskapene var mildt sagt daarlige, men med litt kroppsspraak, en guide bok og pengelapper ble vi enige om en pris for aa bli kjort avgaarde (dog uten at vi folte oss helt sikre paa at de hadde skjont hvor vi skulle). Etter en god stund hompende bak paa hver vaar moped kom vi inn til Vinh Long. Vi kjorte saa gjennom byen og ut paa andre siden og etter en stund kom vi til et fergeleie og saa bar det ombord paa ferga. Vi hadde ingen peiling paa hvor gjestehuset vi hadde sett oss ut laa hen - boka vaar sa bare at det var ikke langt fra byen...men var ingen vits i aa sporre sjaaforene vare om noe som helst - bare aa vaere med aa se hvor det bar. Paa andre siden av elva var vi virkelig paa landsbygda. Senere fant vi ut at vi faktisk hadde plukket ut et gjestehus som ligger paa de beromte oyene utenfor byen (beromte fordi det er enormt vakkert der). Det ble litt kjoring paa kryss og tvers - og litt sporring etter veien men saa kom vi frem. de hadde ogsaa plass til oss!!! Snakk om flaks for vi var virkelig paa landsbygda!!!

Mat er inkludert i prisen og middagen i gaar kveld var helt nydelig. Vi fikk forst en tradisjonell rett; grillet fisk paa stativ som man river biter av og pakker inn i rispapir sammen men gronnsaker og krydder. NAM. Var masse annet godt aa faa ogsaa :)

Gjestehuset er rimelig basic. Vi har tak paa rommet, men egentlig ikke vegger - er mer stativ til aa henge gardiner paa. Saa vi sover i praksis utendors sammen med naboene og landsbyens haner og hunder (og den som tror haner bare gaper og skriker om morgenen tar feil) makan til leven natta gjennom :) utrolig festlig syns vi.

I dag tidlig var det tidlig opp og ut paa baattur for aa se flytende markeder og en godterifabrikk. Tilbake paa gjestehuset startet operasjon "forklare at vi trenger skyss til byen" Det gikk ganske greit. En halv time sener kom to mopedmenn. Men saa startet operasjon " forklare at vi skal til minibank og reisebyraa"...den var vaerre...null sjans selv bevaepnet med guidebok....vi var i ferdi med aa finne frem kort og penger og simulere minibank naar noen gjester med guide dukket opp - vi sniklaante guiden i 5 min for aa faa forklart alt sammen til sjaaforene vaare. Engelskkunnskapene her ute er ekstremt daarlige rett og slett. Det gjor ting litt tidkrevende og slitsomt. Men ogsaa mye mer morsomt :)

Det var alt jeg rakk i denne rundet
Kommer plutselig tilbake med mer

søndag 28. november 2010

Nazistene paa stranda

Naa har vi kommet oss til Phu Quoc i Vietnam. Det var en lang reise ned hit. Forst en time buss omtrent for vi skulle over paa baat. Vi hadde booket tur med en fin trebaat med soldekk - men den hadde selvfolgelig brutt sammen den morgenen......saa turen over til Vietnam ble unnagjort i en trang plastbaat med tak med ingen mulighet til aa sitte ute. Jaja. Ikke stort vi fikk gjort med det og vi kom oss over grensa og til Chau Doc der vi maatte overnatte. Ikke noen hyggelig by, men vi motte en hyggelig brite og en pussig lokal sykkeltrallemann saa ble en veldig fin kveld :)

Neste morgen var det grytidlig opp (04.30) for aa rekke aa gaa tilbake til baatkaia og faa i seg frokost for vi heiv oss paa en buss til Rach Gia. Det var en skikkelig skramlebuss med masse tjohei. Blant annet ei nonne som kjeftet og styret og ordnet og forsokte aa holde styr paa hele bussen :) Etter fire timer var vi fremme og vi maatte faa hentet baatbiletter og finne baaten. Det var ikke akkurat mangel paa villige mopedgutter paa busstasjonen saa vi satte oss oppaa hver vaar (med sekkene plassert mellom beina paa sjaaforen) og la avgaarde. Jeg kjente endel paa at det kjentes helt feil ut aa sitte paa en tohjuling uten beskyttelsesutstyr og en hjelm som var altfor stor.....slippers og shorts pluss velt i passe fart = ikke morro. men selvfolgelig gikk det bra.

Utpaa ettermiddagen kom vi frem til Phu Qouc (ei stor oy omtrent paa grensa mellom Vietnam og Kambodsja, men altsaa i Vietnam). Det er fint her. Palmer og strand. Vi har ligget paa stranda i hele dag og blitt litt brune (og litt brente). Men saa var det altsaa nazistene paa stranda.... Vi var tidlig ute paa stranda (kl07) og fant oss solsenger paa en restaurant. Det var ikke saa mange solsenger der saa vi tok 2 og ikke tre - vi fant oss en stol ogsaa - med velsignelse fra betjeningen. Solsengene var etter forste-mann-til-molla-prinsippet. De andre solsengene ble raskt opptatt. Etter et par timer maatte jeg hente noe paa rommet og gikk avgaarde. Naar jeg kom tilbake var solsenga "mi" borte. Ei tysk dame hadde sneket seg bort og tatt med seg senga mi uten aa si noe mens Tora og Lidia slappet av. De hadde sagt at senga var opptatt, men hun mente visst at siden hun bodde paa stedet hadde hun krav paa senga. Tora hadde sett henne spise frokost med mannen sin tidligere og lagt merke til at hun stirret rimelig irritert paa oss med vaare solsenger. Uansett - makan til frekk oppforsel syns jeg og gikk bort til henne og spurte om hun virkelig hadde sneket seg bort med solsenga paa den maaten. Ja, det hadde hun og hun mente det var hennes rett siden hun bodde der. Jeg hadde ingen planer om aa lage noe braak ut situasjonen, men jeg sa bare i fra til henne om hvor utrolig frekt jeg syns det var og at hvis hun mente at hun hadde krav paa senga skulle hun gjort det paa en annen maate (f.eks spurt oss - eller i det minste sagt i fra). det horer ogsaa med til historien at noen svenske gjester (med solsenger) kom bort til oss og var oppgitte over "nazistene"som de kalte dem og ga oss sine solsenger (de var ferdig med sola for dagen). Alt ordner seg for snille jenter :)

Vi ser forovrig ut til aa bli en faerre litt tidligere enn planlagt. Tora skulle egentlig vaere med oss frem til lordag, men hun velger aa bli her naar vi reiser videre paa tirsdag og moter oss heller paa flyplassen i Siagon paa fredag. Saann skjer.

Men vi skal altsaa bli her paa oya i en dag til. I morgen skal vi ut med baat og snorkle og se de mindre oyene som ligger her ute ogsaa. Blir sikkert knall - selv om det er meldt litt daarlig vaer (vi har bestemt oss for aa ikke stole paa vaermeldingen for den sier at vi skal faa bare regn resten av uka).


torsdag 25. november 2010

Phnom Pehn; Torturfengsel og massegraver

Kom til Phnom Pehn i gaar kveld etter 5 timer paa minibuss. Forsteinntrykket av byen var absolutt bra!! Vi startet dagen tidlig og dro ut til S-21 naar de aapnet for aa unngaa de storste busslastene med gruppeturister. For dere som ikke vet hva S-21 var; S-21 var det storste fengslet under Rode Khmer tiden. Det er beryktet for sin grusomhet (det paagaar naa en rettsak mot Duch som var leder for senteret). Bygningene (4 stk) var egentlig en skole, men ble bygd om til fengsel i 1975. Over 17 000 mennesker (deriblant endel barn) ble fengslet her. Kun 7 stk overlevde. Rode Khmer var fanatisk opptatt av dokumentasjon, saa alle ofrene be fotografert og informasjon om dem og oppholdet ble notert og arkivert. De har latt stedet staa slik det ble funnet mer eller mindre, men laget utstillinger av torturredskaper og de mange bildene de fant her.

S21 er omgitt av hoye murer, innenfor er det fredelig - men med en veldig spesiell atmosfaere. Vi gikk forst til bygning A - utenfor er det 14 graver som huser de 14 likene som ble funnet her ved frigjoringen i 1979. I forste etasje i bygning A var det en rekke mellomstore rom med en enslig jernseng. Flere av rommene hadde i tillegg ankel-laaser, matter og en kanne/botte. Enkelte rom hadde ogsaa bilde av mishandlede/dode mennesker som ligger fastlenket til sengene i disse rommene. Det var rett og slett vanskelig aa oppholde seg i denne bygningen syns jeg. Det er som om angsten sitter i veggene og slo rett inn i det jeg gikk inn i det forste rommet. Det ble vanskelig aa puste rett og slett....forferdelig vanskelig aa forklare folelsene jeg slet med der inne....men taarene presset paa hele tiden og jeg var rett slett kvalm og uvel. Etterpaa maatte jeg rett og slett ut av omraadet en tur for aa klare aa se paa resten av anlegget. Jeg fant ut etterpaa at den forste bygningen jeg var inne i var den de brukte ved tortur (de satte inn glassvinduer for aa dempe skrikene fra ofrene....) Men noe av torturen foregikk utenfor ogsa. Stolpene de brukte for aa heise folk opp etter bakbunde hender sto der som et makabert minne (og for aa gjore det hele enda tydeligere hadde de satt opp en illustrajon av torturen ved siden av)

To av de andre bygningene var utstillinger av bilder av ofrene (baade naar de kom og etter at de var torturert/drept/dode av underernaering), det var ogsaa turturredskaper og illustrasjoner av hvordan disse ble brukt. Den siste bygningen var full av bittesmaa celler paa 0,8x2 meter (og noen storre celler i de ovre etasjene).

Som om ikke dette var en toff nok start paa dagen fulgte vi i ofrenes fotspor og dro ut til "killing fields" 14 km utenfor byen. Her antar man at 20 000 mennesker ble slaatt/hakket ihjel - de fleste etter opphold paa s21. Barn ble gjerne slaatt mot et tre (og da saerlig et bestemt tre). Ofrene ble ikke skutt - rode khmer ville ikke slose bort kuler rett og slett. Det er funnet 129 massegraver paa dette lille omraadet. 86 av dem er gravd opp og de nesten 9000 skjelettene er stilt ut i et eget monument. Det er utrolig fredfullt og stille her ute - aa tenke paa scenene som har utspilt seg her er helt uvirkelig.

Etter 4 timer med dod og fordervelse dro vi inn til byen og fant oss mat (vi rakk ikke frokost saa vi var rimelig sultne tross alle inntrykkene). Etterpaa hadde vi litt behov for mer lystig sightseeing saa tok turen til palasset her. Fint og overdaadig. Og vanvittig kjedelig sammenlignet med dramatikken tidligere paa dagen.

I morgen drar vi fra Kambodsja og over til Vietnam med baat. Vi har tenkt oss til Phu Qouc (en oy akkurat paa grensa) men det er kronglete aa komme seg dit. Vi maa derfor forst til Chau Doc og overnatte der for en busstur og en ny baattur venter paa oss. Det har vaert mange inntrykk (spesielt for reisefolget som er ute med ryggsekk for forste gang) saa et par dager men bading og snorkling i Phu Qouc passer fint naa.

tirsdag 23. november 2010

Fra himmel til helvete

Slapp av; vi var ikke i naerheten av brua og Phnom Pehn. Er ikke den typen helvete jeg snakker om. Vi har derimot vaert i Ankor Wat og deromkring i hele dag og klatret fra det symbolske helvete (forste nivaa), opptil jorda (andre nivaa) og helt opp i himmelen (tredje nivaa paa tempelet). Angor Wat var en fin opplevelse, men langt i fra saa imponerende som jeg hadde trodd. Men det er mye pent stablet stein her - eller de var pent stablet. Det meste er i rimelig daarlig stand, dessverre. Vi avsluttet dagen i Ta Prohm - et rimelig falleferdig tempelkompleks, men det var stilig likevel. Nesten bedre enn ankor Wat og Ankor Thom. Mye paa grun av traerne som hadde slaatt rot oppaa templene - roettene vokste nedover mot bakken og det saa ut som traerne spiste templene rett og slett.

De fleste guidboker sier man trenger mange dager her - men etter 12 timer paa tempeltur har vi forspist oss rett og slett. Hedigvis blir det ikke mer templer for Laos. Og det selv om vi hadde en superflink og sympatisk guide. Faktisk saa flink at ei litt eldre amerikansk dame spurte om aa faa slaa folge med oss og guiden. det sa vi selvfolgelig ja til og det angrer vi ikke paa for hun var skikkelig hyggelig hun ogsaa. Hun hadde med seg sykkel, saa tuk-tuk sjaaforen vaar maatte kjore litt sakte mellom templene saa hun ikke maatte sykle seg ihjel...vi fikk bra med trim alle sammen (mye gaaing og klatring), men hun gjorde seg virkelig fortjent til en ol ved solnedgang :)

Det var mange barn rundt templene. De solgte postkort og smykker og solhatter og gudene vet hva. "Three for one dollaaaaaaaaar" sang de paa alle kanter saa fort de fikk oss innenfor rekkevidde. Men barn er barn uansett hvor i verden man er. Vi kjopte de obligatoriske postkortene, men tok oss tid til aa fjase og toyse litt med dem ogsaa.

Maten i Kambodsja er veldig god. Vi har forsokt Amok og Lok Lak ("suppegryte" med ris til og kjottbiter i deilig saus med friske gronnsaker og ris) og begge deler var fantastisk godt. vi trodde det skulle ligne veldig paa thai-mat, men det syns jeg egentlig ikke at det gjor. Vi har ogsaa, takket vaere guiden, laert oss litt khmer. Vi kan ihvertfall si takk, hadet, god dag, svommebasseng for kvinner og svommebasseng for menn :) ikke akkurat nok til aa fore en samtale....

i morgen skal vi endelig faa sove lenge :) saa langt har vi staatt opp seinest kl 04. I morgen skal vi ligge og dra oss til klokka sju :) Hjemme ville sju vaert tidlig, men men det kjoret vi har hatt er det rene latskapslivet :) Eneste vi har paa planen i morgen er buss til Phnom Penh klokka halv to. Blir deilig med en slov dag!!!

mandag 22. november 2010

Dognvill i Siem Reap

Naa har vi kommet oss til Siem Reap i Kambosja (der hvor Ankor Wat-templene ligger). To dogn ut i turen er vi rimelig dognville alle tre. Mitt forsok paa aa snu dognet har bare gjort at kroppen min er totalt forvirra - mer enn de to andre. Kroppen har ikke den minste peiling paa om det er dag eller natt (den tror ikke paa sola), - bare registrere at den er sliten og trott men er usikker paa om det egentlig er tid for aa sove :S Men er ikke saa rart - er snart to dogn siden vi dro fra Norge og siden da har jeg kun sovet to timer liggende. Resten av sovnen har jeg faatt sittende paa fly eller buss... Men i natt skal jeg endelig faa sove mange timer sammenhengende i seng - eller kanskje ikke mange (vi maa opp klokka fire), men ihvertfall flere timer enn i gaar!! :D

Turen til Kambodsja gikk egentlig smertefritt. Bortsett fra at vi maatte tidlig opp; bussen vaar gikk klokka 03.30. 3 1\2 time senere var vi ved grensa. Saa maatte vi gaa litt, ta litt buss og saa kjore et par timer i taxi. Eneste "problemet" vi motte var en innspaasliten turguide paa grensa. Litt slitsomt, men lurt ble vi ikke.

Vi liker Siem Reap. Det bor 120 000 mennesker her men byen er liten. Ingen skyskrapere. Og kort vei ut av byen. Vi tok turen ut til Ankor Wat for aa se solnedgangen (billetter kjopt etter klokka 17 gjelder ogsaa neste dag). Den turen er en saann ting som er totalt bortkastet, men som man nesten maa likevel. Vi gikk i en eneste stor saueflokk opp paa et berg og klatret opp paa et tempel bare for aa ikke faa sett stort av noe som helst pga alle de andre turistene..... Men vi skal ut dit igjen i morgen (er jo like mange folk der da - men omraadet er stort saa vi haaper paa bedre "sikt"). For 40 usd har vi sjaafor, tuk tuk og guide hele dagen :) Og ja - usd - de bruker nemlig dollar her selv om de har egne penger. De bruker kun riel naar belopet er under en dollar.....til og med minibankene gir ut dollar.....merkelig.....

Vi har ellers ikke gjort stort annet enn aa fikse litt praktiske greier (visum til Vietnam og buss til Phnom Pehn paa torsdag). Utforsking av byen og nattmarkedene tar vi i morgen/ torsdag formiddag :)

søndag 21. november 2010

Bangkok

Da har vi vaert i Bangkok i omtrent en halvt dogn. Baade Tora og Lidia har sovet litt i lopet av dagen - men heldigvis for meg ikke samtidig. Jeg sov meg jo ferdig paa flyet :)

Jeg liker generelt ikke storbyer naar jeg er ute og reiser, og har heller ikke sansen for Bangkok. Tror ikke Bangkok liker meg heller, for det forste som skjer naar jeg traar ut i gatene her kan ikke beskrives som noe annet enn en naer-doden-opplevelse. Jeg hadde jo sett meg for - men glemte at de kjorer paa feil side av gaten.....holdt paa aa bli en kort ferie gitt :S

Vi bor i et sjarmerende teakhus midt i byen. Ikke mye som minner om storby der vi sitter under busker og blomster og drikker egenlaget kaffe fra felleskjokkenet :) Huset har ogsaa flere katter (og ekorn). En av kattene har nettopp brukket foten og ligger i en stol i stua og skriker litt og passer paa foten sin. Kanskje han ogsaa glemte aa se seg ordentlig for naar han skulle krysse veien??

Ellers har dagen gaat med til praktiske ting. Bussbillett retning Kambodsja er i boksen (bussen gaar kl 03.30 i natt) og togbilletter til Laos (om 2 uker) er ogsaa paa plass. Bussbillettene kjopte vi selv paa busstasjonen, men togbillettene ble kjopt hos reisebyraa; vi betalte - de fikset - og vi kom tilbake og plukket opp billetter. Vi ble faktisk ikke lurt trill rundt (mange reisebyraaer i Bangkok er ikke helt til aa stole paa), men det var bare fordi jeg reagerte paa at de bare tok billettene halvveis ut av konvolutten naar vi hentet dem og ville sjekke at alt var ok. Jeg tok dem helt ut av konvolutten og jajamensann hadde vi ikke betalt for en dyrere togklasse enn den vi fikk!!! Men vi fikk pengene vaare tilbake vi uten protest ;)

Hva har vi ellers gjort i dag? Tja....ikke stort. Vaert paa apotek og drukket ol er en grei oppsummering i grunn. Naa skal det soves og saa baerer det over i Kambodsja :)

fredag 19. november 2010

Reisefeber

Kjenner at magen er full av sommerfugler; i dag bærer det ut på tur!!!!

Har dessuten en sau i hodet - kjennes ihvertfall ut som hjernen er full av ull. Det skyldes nok forsøket mitt på å utvide "dagtid" på fredag og korte ned "sovetiden" natt til i dag. Jeg mister jo en hel natt på vei til Bangkok så her tas det et og annet grep for at kroppen skjønne at kl 15.00 i dag egentlig er midt på natta. Og at kl 07.00 lokal tid i Bangkok (når vi lander) faktisk er stå-opp-tid og ikke legge-seg-tid, selv om det er midt på natta i Norge. Og for å lure kroppen til å sove flest mulig av de 12 timene det tar å fly ned :-) selv om jeg har doktorgrad i soving får jeg nok ikke til å sove 10 timer i strekk på fly fra klokka "midt-på-dagen" uten ekstraordinære tiltak.....

Sør-Øst Asia blir nytt territorium for meg - skal bli deilig å reise til en ny del av verden (selv om jeg mer enn gjerne tar turen til India nok en gang. og en gang til. Og en gang til...) Thailand bryr jeg meg ikke så mye om, men så skal vi heller ikke være der mer enn vi må. Kambodsja, Vietnam og Laos derimot....de har stått på ønskelista lenge. Er nye reisekamerater også -Lidia og Tora. Blir spennende det. Ikke minst fordi de skal på sin første ryggsekktur :)

Ryggsekken er pakket; pass, våtsevietter og antibac, dagbok og penner, loperamid og klorhexidin, vaksinasjonskort, myggmiddel, universalkork og wirelås, reisebamsen, gnagsårplaster, bath og dollar, guidebok, kamera og kikkert. Telefonnummeret til kjæresten og "opphavet" på egen lapp.

Jepps.
Jenta er klar for tur.