Nazistene paa stranda

Naa har vi kommet oss til Phu Quoc i Vietnam. Det var en lang reise ned hit. Forst en time buss omtrent for vi skulle over paa baat. Vi hadde booket tur med en fin trebaat med soldekk - men den hadde selvfolgelig brutt sammen den morgenen......saa turen over til Vietnam ble unnagjort i en trang plastbaat med tak med ingen mulighet til aa sitte ute. Jaja. Ikke stort vi fikk gjort med det og vi kom oss over grensa og til Chau Doc der vi maatte overnatte. Ikke noen hyggelig by, men vi motte en hyggelig brite og en pussig lokal sykkeltrallemann saa ble en veldig fin kveld :)

Neste morgen var det grytidlig opp (04.30) for aa rekke aa gaa tilbake til baatkaia og faa i seg frokost for vi heiv oss paa en buss til Rach Gia. Det var en skikkelig skramlebuss med masse tjohei. Blant annet ei nonne som kjeftet og styret og ordnet og forsokte aa holde styr paa hele bussen :) Etter fire timer var vi fremme og vi maatte faa hentet baatbiletter og finne baaten. Det var ikke akkurat mangel paa villige mopedgutter paa busstasjonen saa vi satte oss oppaa hver vaar (med sekkene plassert mellom beina paa sjaaforen) og la avgaarde. Jeg kjente endel paa at det kjentes helt feil ut aa sitte paa en tohjuling uten beskyttelsesutstyr og en hjelm som var altfor stor.....slippers og shorts pluss velt i passe fart = ikke morro. men selvfolgelig gikk det bra.

Utpaa ettermiddagen kom vi frem til Phu Qouc (ei stor oy omtrent paa grensa mellom Vietnam og Kambodsja, men altsaa i Vietnam). Det er fint her. Palmer og strand. Vi har ligget paa stranda i hele dag og blitt litt brune (og litt brente). Men saa var det altsaa nazistene paa stranda.... Vi var tidlig ute paa stranda (kl07) og fant oss solsenger paa en restaurant. Det var ikke saa mange solsenger der saa vi tok 2 og ikke tre - vi fant oss en stol ogsaa - med velsignelse fra betjeningen. Solsengene var etter forste-mann-til-molla-prinsippet. De andre solsengene ble raskt opptatt. Etter et par timer maatte jeg hente noe paa rommet og gikk avgaarde. Naar jeg kom tilbake var solsenga "mi" borte. Ei tysk dame hadde sneket seg bort og tatt med seg senga mi uten aa si noe mens Tora og Lidia slappet av. De hadde sagt at senga var opptatt, men hun mente visst at siden hun bodde paa stedet hadde hun krav paa senga. Tora hadde sett henne spise frokost med mannen sin tidligere og lagt merke til at hun stirret rimelig irritert paa oss med vaare solsenger. Uansett - makan til frekk oppforsel syns jeg og gikk bort til henne og spurte om hun virkelig hadde sneket seg bort med solsenga paa den maaten. Ja, det hadde hun og hun mente det var hennes rett siden hun bodde der. Jeg hadde ingen planer om aa lage noe braak ut situasjonen, men jeg sa bare i fra til henne om hvor utrolig frekt jeg syns det var og at hvis hun mente at hun hadde krav paa senga skulle hun gjort det paa en annen maate (f.eks spurt oss - eller i det minste sagt i fra). det horer ogsaa med til historien at noen svenske gjester (med solsenger) kom bort til oss og var oppgitte over "nazistene"som de kalte dem og ga oss sine solsenger (de var ferdig med sola for dagen). Alt ordner seg for snille jenter :)

Vi ser forovrig ut til aa bli en faerre litt tidligere enn planlagt. Tora skulle egentlig vaere med oss frem til lordag, men hun velger aa bli her naar vi reiser videre paa tirsdag og moter oss heller paa flyplassen i Siagon paa fredag. Saann skjer.

Men vi skal altsaa bli her paa oya i en dag til. I morgen skal vi ut med baat og snorkle og se de mindre oyene som ligger her ute ogsaa. Blir sikkert knall - selv om det er meldt litt daarlig vaer (vi har bestemt oss for aa ikke stole paa vaermeldingen for den sier at vi skal faa bare regn resten av uka).