Kom til Phnom Pehn i gaar kveld etter 5 timer paa minibuss. Forsteinntrykket av byen var absolutt bra!! Vi startet dagen tidlig og dro ut til S-21 naar de aapnet for aa unngaa de storste busslastene med gruppeturister. For dere som ikke vet hva S-21 var; S-21 var det storste fengslet under Rode Khmer tiden. Det er beryktet for sin grusomhet (det paagaar naa en rettsak mot Duch som var leder for senteret). Bygningene (4 stk) var egentlig en skole, men ble bygd om til fengsel i 1975. Over 17 000 mennesker (deriblant endel barn) ble fengslet her. Kun 7 stk overlevde. Rode Khmer var fanatisk opptatt av dokumentasjon, saa alle ofrene be fotografert og informasjon om dem og oppholdet ble notert og arkivert. De har latt stedet staa slik det ble funnet mer eller mindre, men laget utstillinger av torturredskaper og de mange bildene de fant her.
S21 er omgitt av hoye murer, innenfor er det fredelig - men med en veldig spesiell atmosfaere. Vi gikk forst til bygning A - utenfor er det 14 graver som huser de 14 likene som ble funnet her ved frigjoringen i 1979. I forste etasje i bygning A var det en rekke mellomstore rom med en enslig jernseng. Flere av rommene hadde i tillegg ankel-laaser, matter og en kanne/botte. Enkelte rom hadde ogsaa bilde av mishandlede/dode mennesker som ligger fastlenket til sengene i disse rommene. Det var rett og slett vanskelig aa oppholde seg i denne bygningen syns jeg. Det er som om angsten sitter i veggene og slo rett inn i det jeg gikk inn i det forste rommet. Det ble vanskelig aa puste rett og slett....forferdelig vanskelig aa forklare folelsene jeg slet med der inne....men taarene presset paa hele tiden og jeg var rett slett kvalm og uvel. Etterpaa maatte jeg rett og slett ut av omraadet en tur for aa klare aa se paa resten av anlegget. Jeg fant ut etterpaa at den forste bygningen jeg var inne i var den de brukte ved tortur (de satte inn glassvinduer for aa dempe skrikene fra ofrene....) Men noe av torturen foregikk utenfor ogsa. Stolpene de brukte for aa heise folk opp etter bakbunde hender sto der som et makabert minne (og for aa gjore det hele enda tydeligere hadde de satt opp en illustrajon av torturen ved siden av)
To av de andre bygningene var utstillinger av bilder av ofrene (baade naar de kom og etter at de var torturert/drept/dode av underernaering), det var ogsaa turturredskaper og illustrasjoner av hvordan disse ble brukt. Den siste bygningen var full av bittesmaa celler paa 0,8x2 meter (og noen storre celler i de ovre etasjene).
Som om ikke dette var en toff nok start paa dagen fulgte vi i ofrenes fotspor og dro ut til "killing fields" 14 km utenfor byen. Her antar man at 20 000 mennesker ble slaatt/hakket ihjel - de fleste etter opphold paa s21. Barn ble gjerne slaatt mot et tre (og da saerlig et bestemt tre). Ofrene ble ikke skutt - rode khmer ville ikke slose bort kuler rett og slett. Det er funnet 129 massegraver paa dette lille omraadet. 86 av dem er gravd opp og de nesten 9000 skjelettene er stilt ut i et eget monument. Det er utrolig fredfullt og stille her ute - aa tenke paa scenene som har utspilt seg her er helt uvirkelig.
Etter 4 timer med dod og fordervelse dro vi inn til byen og fant oss mat (vi rakk ikke frokost saa vi var rimelig sultne tross alle inntrykkene). Etterpaa hadde vi litt behov for mer lystig sightseeing saa tok turen til palasset her. Fint og overdaadig. Og vanvittig kjedelig sammenlignet med dramatikken tidligere paa dagen.
I morgen drar vi fra Kambodsja og over til Vietnam med baat. Vi har tenkt oss til Phu Qouc (en oy akkurat paa grensa) men det er kronglete aa komme seg dit. Vi maa derfor forst til Chau Doc og overnatte der for en busstur og en ny baattur venter paa oss. Det har vaert mange inntrykk (spesielt for reisefolget som er ute med ryggsekk for forste gang) saa et par dager men bading og snorkling i Phu Qouc passer fint naa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar