Det kan umulig finnes et vakrere land enn Laos. Jeg er helt solgt. Helt hinsides solgt.
Vi hadde to herlige dager i Luang Prabang. Vi fikk med oss fossefall og huler, baat-tur og en aldri saa liten "fjelltur" opp til tempelet midt i byen. Ikke bare er naturen fantastisk og nesten litt mystisk, det er noe litt drommeaktig over selve stemningen i byen. Og menneskene som bor her er saa milde og rolige. Ja - det virker som tiden rett og slett gaar saktere i Laos enn andre steder. Saktere paa en god maate.
Det var nesten litt trist aa sette seg paa minibussen sorover fra Luang Prabang. Vi har dessuten hort endel om bussturene i Laos (daarlige veier og spying og busser som nesten alltid bryter litt sammen) - saa det var to spente jenter som gjorde seg klar til tur. Det ble spying (ikke oss) og bussen ble litt odelagt midt i odemarka (men tok ikke saa lang tid aa fikse) - men det vi kommer til aa huske best er det vanvittige fjellandskapet vi kjorte gjennom. Bussen snirklet seg sakte gjennom store omraader med (tilsynelatende?) urort og vill natur. Helt....ja.....vanvittig.
7 timer senere var vi fremme i Vang Vieng. Vi har hort litt begge deler om denne byen - men det forste som slo oss var (nok en gang) den ville og vakre naturen. Fjellene ligner paa lofotfjell, og med dis liggende over det hele blir det rett og slett magisk.
Helt til solnedgang
Da var det slutt paa idyllen.
Hovedgrunnen til at folk drar til Vang Vieng er at man kan sette seg paa en svaer gummiring og fare avgaarde ned elvene. Saakalt "tubing". Ved solnedgang kom "tubing-gjengen" tilbake. En hel haug med 19-20-aaringer. Enkelte allerede saa fulle at de sliter med aa finne "hjem", og de som ikke helt er "der" ennaa hiver seg paa ol-drikkinga for aa komme dit fortest mulig virket det som. Jenter som sjanglet rundt i bikini og gutter med bar overkropp var nesten mer regelen enn unntaket i gatene. Vi kunne likesaagreit reist til "syden".
Mulig jeg begynner aa bli litt for voksen, men jeg fatter ikke og begriper at noen (uansett 19 aar eller ei) syns det er greit aa snovle seg rundt nesten uten klaer paa kroppen i et av verdens mest strenge buddistiske land!!!! Trist aa se saa total mangel paa respekt for kulturen man besoker......
Vi ble rett og slett triste av aa se hvordan ungdomsgjengene herjet rundt i gatene saa vi tok en supertidlig kveld. Det ble med disse faa timene i Vang Vieng. Vi maatte sorover og over i Thailand for aa rekke toget til Bangkok (for aa rekke flyet hjem). Vientiane har vi besokt for saa vi bare hoppet av bussen i hovedstaden og tok oss over grensa. Vi hadde en slov ettermiddag i Nong Khai, men rakk aa se litt av denne byen ogsaa.
Det var det man rakk i denne omgang. Vi er i Bangkok naa og har bare et dogn igjen her. Med andre ord blir nok denne reisebloggen avlsluttet fra Norge :)
fredag 10. desember 2010
mandag 6. desember 2010
Vakre Luang Prabang
I vientiane tok vi oss en tur i et tempel med 10 136 buddha-statuer og ruslet litt rundt ellers i byen. Vi fant en park med treningsapparater i - til fri bruk for folket. Og oss. Vi trimmet kanskje ikke saa mye, men hadde det rimelig goy i det minste.
Fra Vientiane tok vi fly til Luang Prabang i nord-Laos. Allerede fra flyet kunne vi se at naturen her oppe er vanvittig vakker. Og naar vi kom paa bakken og fikk sett oss litt rundt i byen ble den om mulig enda vakrere. Jeg har en sterk mistanke om at jeg kommer til aa synes at hele Laos er fantastisk. Stille og rolig - selv i hovedstanden virket det som om man var i en sovnig smaaby. Vi har gjort unna litt mer tempeltitting - men hoydepunktet i dag var en tur med tuktuk ut av byen; 32 km ut i skogen/opp i fjellet ligger det et fossefall. Vakkert vakkert. Baade vannet, skogen, landsbyene vi kjorte forbi....ja rett og slett alt sammen. Til og med bjorneparken var fin (bjorner som er reddet fra ymse slemme mennesker).
I morgen skal vi ut med baat - og saa fint som det er her gleder vi oss masse til det. Turen gaar til noen huler med buddha-statuer i (selvfolgelig). Paa veien skal vi stoppe paa et bryggeri som lager Laos sin egen versjon av whisky (og bare for aa ha det sagt; den anbefales ikke, du kan like gjerne finne litt hjemmebrent, vanne den ut til ca 40% og klemme litt lime oppi. Og ja, den er ikke nodvendivis brun heller)
Fra Vientiane tok vi fly til Luang Prabang i nord-Laos. Allerede fra flyet kunne vi se at naturen her oppe er vanvittig vakker. Og naar vi kom paa bakken og fikk sett oss litt rundt i byen ble den om mulig enda vakrere. Jeg har en sterk mistanke om at jeg kommer til aa synes at hele Laos er fantastisk. Stille og rolig - selv i hovedstanden virket det som om man var i en sovnig smaaby. Vi har gjort unna litt mer tempeltitting - men hoydepunktet i dag var en tur med tuktuk ut av byen; 32 km ut i skogen/opp i fjellet ligger det et fossefall. Vakkert vakkert. Baade vannet, skogen, landsbyene vi kjorte forbi....ja rett og slett alt sammen. Til og med bjorneparken var fin (bjorner som er reddet fra ymse slemme mennesker).
I morgen skal vi ut med baat - og saa fint som det er her gleder vi oss masse til det. Turen gaar til noen huler med buddha-statuer i (selvfolgelig). Paa veien skal vi stoppe paa et bryggeri som lager Laos sin egen versjon av whisky (og bare for aa ha det sagt; den anbefales ikke, du kan like gjerne finne litt hjemmebrent, vanne den ut til ca 40% og klemme litt lime oppi. Og ja, den er ikke nodvendivis brun heller)
lørdag 4. desember 2010
Nudelsuppe, kongebursdag, uteliggere, helsesporsmaal og grensemafia
Naa har jeg og Lidia kommet oss til Vientiane, hovedstaden i Laos.
Oppholdet Vung Tau er det i grunn ikke mer aa si noe om, bortsett fra at de har veldig god mat paa KFC.... Og om Saigon har jeg heller saa mye aa fortelle. Vi saa stort sett Saigon fra bakpaa en moped. Vi har jo etterhvert blitt fortrolig med aa sitte bakpaa i shorts og sandaler, men i Saigon hjalp ikke det saa forferdelig mye. Naar man sitter der med busser og biler og mopeder bare centimeter fra knaerne foler ihvertfall ikke jeg meg saa hoy i hatten.
Paa flyplassen i Saigon motte vi Tora igjen (hun valgte aa bli paa Phu Qouc) og trekloveret satte nesa mot Bangkok. Vi kom sent paa kvelde og hadde ikke booket noe sted og bo, som regel er jo ikke det nodvendig. Denne gangen maatte vi imidlertid banke paa ganske mange steder for vi fikk napp, og forklaringen paa det er visst at kongen har bursdag og da er det fest og mange tilreisende i byen.
Lordagen ble brukt til shopping. For meg og Lidia ble det bare litt paafyll av klaer, men Tora skulle jo dra hjem natt til sondag saa hun fikk trimmet shoppingmusklene litt mer enn oss. I 19-tiden skilte vi lag og jeg og Lidia dro til togstasjonen. Der var det folkefest og dukketeater til aere for kongen, saa vi ble sittende paa sekkene vaare en stund og folge med. Ved siden av oss dukket noen av byens uteliggere opp og holdt oss med selskap. Etterhvert ble dukketeateret byttet ut med musikk. Det tok ikke mange toner for en av Bangkoks uteliggere prikket meg paa skuldra og gjorde tegn til at jeg skulle reise meg - det var selvfolgelig kongesangen som ble spilt og da reiser selv nedslova uteliggere seg og staar i saa stram giv akt som de faar til :) Vi ble sittende aa snakke med en av uteliggerne en 5 min tid etter kongesangen var ferdig (dere som har fulgt mine reiser tidligere vil kanskje huske at jeg har en tendens til aa havne i skravel med slike underveis paa tur....).
Men saa var det altsaa tid for aa finne toget. Plattform 3 sto det. Ikke noe tog. Men sto fortsatt plattform 3. Kanskje toget er litt forsinket??? hm......sto jo ingen mennesker aa ventet ved plattform 3.....hm...men staar fortsatt paa tavla at toget skal gaa fra plattform 3...muffens....ble litt loping frem og tilbake og til slutt fant vi toget paa plattform 10!!!!!! Vi fikk hivd oss ombord i riktig vogn ca 20 sek for toget gikk....
Fint tog maa jeg si. Ligner litt paa indiske tog - men mye freshere og renere. Og saa kan du kjope ol der :) Vi kjopte hver vaar store flaske med ol av serveringsdamen (som ogsaa viste oss hvordan vi kunne snikroyke paa do). Det kom en ung mann og la ned koyene saa det ble litt vanskelig aa sitte - men da fikset togpersonalet et annet sted aa sitte til oss (med bord aa sette ol'en paa....) ikke akkurat NSB-service for aa si det slik.... Vi sov godt paa toget - men AC'en var mildt sagt brutal saa vi froys noe forferdelig i sovne....
Kl 09 var vi fremme i Nong Khai og fant tuk tuk som kunne kjore oss til grensa. Blid fyr som mente at her var de trygt og greit for her fantes ingen mafia :) han skulle ha 60 bath for aa kjore oss ut til grensa - vi hadde ingen peil pa hvor togstasjonen laa i forhold til grensa, men siden vi visste at det kostet ca 50 bath fra sentrum til grensa sa vi bare ja til det og hoppet inn. Viste seg at grensa var under 1 km fra togstasjonen: Vi klarte ikke aa la vaere aa komme med en kommentar til sjaaforen vaar; Nong Khai trenger ingen mafia - de har jo tuk tuk -sjaaforer :P
Paa grensa var det aa fylle inn visumsoknad og staa i ko. Lidia kom til skranken for meg og de smilte bredt og sa "Russia!!!!!" og jammen slapp ikke russeren visum til Laos (max 15 dager). Jeg maatte derimot ut med 36 dollar for aa slippe inn....
Fra grensa var det en ny tur med tuk tuk (22km) til Vientiane. Vi skal videre med fly til Luang Prabang i ettermiddag og har faatt dumpet sekkene vaare paa en kafe. Snart aapner byens beromte tempel - vi rekker en tur innom der pluss en lang kafferast for vi maa dra til flyplassen.
Da har jeg bare to tema igjen (jfr overskriften);
Nudelsuppe; i Vietnam spiser man nudelsuppe. Uansett hva slags nuddelrett vi bestilte fikk vi den samme suppa. God var den jo. Men naar man har spist 7 porsjoner slike er man lei. Vi er rett og slett ikke imponert over maten i Vietnam og fatter ikke helt hvorfor "alle" sier den er saa god. Khmer-mat er fantastisk. Vietnam-mat er bare nodvendog paafyll...Blir lenge til vi spiser nudelsuppe igjen altsaa....
Helsesporsmaal; Det er jo 10 000 kroners sporsmaalet naar man er paa tur. Jeg har absoultt ikke glemt India-turen i fjor (som det tok 4 mnd aa bli frisk av), men har ikke latt det paavirke hva jeg spiser - tross alt har jeg som regel klart meg veldig fint paa tur. Vi har vaert borti alle varianter av "mageform" de 2 ukene vi har vaert paa tur, men ingen av oss har blitt syke. Den eneste som har slitt med "sykdom" er Tora - og da noe saa enkelt som en forkjolelse. Og Lidia skrapet seg opp paa koraler naar vi snorklet.
Jeg har imidlertid ramlet borti noe jeg ogsaa
(du kan stoppe aa lese naa, mamma)
Paa vei til Vung Tau slo jeg foten min no helt j........... (baat-turen). Det gikk jo ann aa gaa paa den - og klarte jo turen opp til/opp i Jesus. Men....ja....det var ikke saerlig behagelig. Og ikke ga det seg heller. Vet ikke helt hva som feiler den - det gjor bare vondt inni foten og naar jeg beveger taerne. Har i grunn bestemt meg for at det skal gjore vondt i en kropp som er i bruk og dropper aa faa sjekket den her - er det fortsatt vondt naar jeg kommer hjem om en uke faar jeg vise den frem til en lege (ikke spesielt hoven den foten saa ikke saa mye aa vise frem). Det jeg har gjort er aa ta turen til et apotek og vist frem foten og vondten der. De ga meg noe muskelavslappende kombinert med paracet, sterke voltaren-lignende piller og voltaren som krem. De muskelavslappende pillene gjor meg litt saann rar, men det gjor mindre vondt med piller i kroppen.
Det var alt for denne gang. Naa skal vi glo paa pent stablet stein for vi tar turen til flyplassen :)
Oppholdet Vung Tau er det i grunn ikke mer aa si noe om, bortsett fra at de har veldig god mat paa KFC.... Og om Saigon har jeg heller saa mye aa fortelle. Vi saa stort sett Saigon fra bakpaa en moped. Vi har jo etterhvert blitt fortrolig med aa sitte bakpaa i shorts og sandaler, men i Saigon hjalp ikke det saa forferdelig mye. Naar man sitter der med busser og biler og mopeder bare centimeter fra knaerne foler ihvertfall ikke jeg meg saa hoy i hatten.
Paa flyplassen i Saigon motte vi Tora igjen (hun valgte aa bli paa Phu Qouc) og trekloveret satte nesa mot Bangkok. Vi kom sent paa kvelde og hadde ikke booket noe sted og bo, som regel er jo ikke det nodvendig. Denne gangen maatte vi imidlertid banke paa ganske mange steder for vi fikk napp, og forklaringen paa det er visst at kongen har bursdag og da er det fest og mange tilreisende i byen.
Lordagen ble brukt til shopping. For meg og Lidia ble det bare litt paafyll av klaer, men Tora skulle jo dra hjem natt til sondag saa hun fikk trimmet shoppingmusklene litt mer enn oss. I 19-tiden skilte vi lag og jeg og Lidia dro til togstasjonen. Der var det folkefest og dukketeater til aere for kongen, saa vi ble sittende paa sekkene vaare en stund og folge med. Ved siden av oss dukket noen av byens uteliggere opp og holdt oss med selskap. Etterhvert ble dukketeateret byttet ut med musikk. Det tok ikke mange toner for en av Bangkoks uteliggere prikket meg paa skuldra og gjorde tegn til at jeg skulle reise meg - det var selvfolgelig kongesangen som ble spilt og da reiser selv nedslova uteliggere seg og staar i saa stram giv akt som de faar til :) Vi ble sittende aa snakke med en av uteliggerne en 5 min tid etter kongesangen var ferdig (dere som har fulgt mine reiser tidligere vil kanskje huske at jeg har en tendens til aa havne i skravel med slike underveis paa tur....).
Men saa var det altsaa tid for aa finne toget. Plattform 3 sto det. Ikke noe tog. Men sto fortsatt plattform 3. Kanskje toget er litt forsinket??? hm......sto jo ingen mennesker aa ventet ved plattform 3.....hm...men staar fortsatt paa tavla at toget skal gaa fra plattform 3...muffens....ble litt loping frem og tilbake og til slutt fant vi toget paa plattform 10!!!!!! Vi fikk hivd oss ombord i riktig vogn ca 20 sek for toget gikk....
Fint tog maa jeg si. Ligner litt paa indiske tog - men mye freshere og renere. Og saa kan du kjope ol der :) Vi kjopte hver vaar store flaske med ol av serveringsdamen (som ogsaa viste oss hvordan vi kunne snikroyke paa do). Det kom en ung mann og la ned koyene saa det ble litt vanskelig aa sitte - men da fikset togpersonalet et annet sted aa sitte til oss (med bord aa sette ol'en paa....) ikke akkurat NSB-service for aa si det slik.... Vi sov godt paa toget - men AC'en var mildt sagt brutal saa vi froys noe forferdelig i sovne....
Kl 09 var vi fremme i Nong Khai og fant tuk tuk som kunne kjore oss til grensa. Blid fyr som mente at her var de trygt og greit for her fantes ingen mafia :) han skulle ha 60 bath for aa kjore oss ut til grensa - vi hadde ingen peil pa hvor togstasjonen laa i forhold til grensa, men siden vi visste at det kostet ca 50 bath fra sentrum til grensa sa vi bare ja til det og hoppet inn. Viste seg at grensa var under 1 km fra togstasjonen: Vi klarte ikke aa la vaere aa komme med en kommentar til sjaaforen vaar; Nong Khai trenger ingen mafia - de har jo tuk tuk -sjaaforer :P
Paa grensa var det aa fylle inn visumsoknad og staa i ko. Lidia kom til skranken for meg og de smilte bredt og sa "Russia!!!!!" og jammen slapp ikke russeren visum til Laos (max 15 dager). Jeg maatte derimot ut med 36 dollar for aa slippe inn....
Fra grensa var det en ny tur med tuk tuk (22km) til Vientiane. Vi skal videre med fly til Luang Prabang i ettermiddag og har faatt dumpet sekkene vaare paa en kafe. Snart aapner byens beromte tempel - vi rekker en tur innom der pluss en lang kafferast for vi maa dra til flyplassen.
Da har jeg bare to tema igjen (jfr overskriften);
Nudelsuppe; i Vietnam spiser man nudelsuppe. Uansett hva slags nuddelrett vi bestilte fikk vi den samme suppa. God var den jo. Men naar man har spist 7 porsjoner slike er man lei. Vi er rett og slett ikke imponert over maten i Vietnam og fatter ikke helt hvorfor "alle" sier den er saa god. Khmer-mat er fantastisk. Vietnam-mat er bare nodvendog paafyll...Blir lenge til vi spiser nudelsuppe igjen altsaa....
Helsesporsmaal; Det er jo 10 000 kroners sporsmaalet naar man er paa tur. Jeg har absoultt ikke glemt India-turen i fjor (som det tok 4 mnd aa bli frisk av), men har ikke latt det paavirke hva jeg spiser - tross alt har jeg som regel klart meg veldig fint paa tur. Vi har vaert borti alle varianter av "mageform" de 2 ukene vi har vaert paa tur, men ingen av oss har blitt syke. Den eneste som har slitt med "sykdom" er Tora - og da noe saa enkelt som en forkjolelse. Og Lidia skrapet seg opp paa koraler naar vi snorklet.
Jeg har imidlertid ramlet borti noe jeg ogsaa
(du kan stoppe aa lese naa, mamma)
Paa vei til Vung Tau slo jeg foten min no helt j........... (baat-turen). Det gikk jo ann aa gaa paa den - og klarte jo turen opp til/opp i Jesus. Men....ja....det var ikke saerlig behagelig. Og ikke ga det seg heller. Vet ikke helt hva som feiler den - det gjor bare vondt inni foten og naar jeg beveger taerne. Har i grunn bestemt meg for at det skal gjore vondt i en kropp som er i bruk og dropper aa faa sjekket den her - er det fortsatt vondt naar jeg kommer hjem om en uke faar jeg vise den frem til en lege (ikke spesielt hoven den foten saa ikke saa mye aa vise frem). Det jeg har gjort er aa ta turen til et apotek og vist frem foten og vondten der. De ga meg noe muskelavslappende kombinert med paracet, sterke voltaren-lignende piller og voltaren som krem. De muskelavslappende pillene gjor meg litt saann rar, men det gjor mindre vondt med piller i kroppen.
Det var alt for denne gang. Naa skal vi glo paa pent stablet stein for vi tar turen til flyplassen :)
torsdag 2. desember 2010
Dyrene i hagen
Vi har storkost oss paa landsbygda ved Vinh Long og sett og opplevd mye. For ikke aa snakke om spist mye god mat. Men en ting ved oppholdet her kan jeg ikke la vaere aa kommentere; nemlig dyrene vi bodde sammen med.
Det var selvfolgelig hunder der; tre stykk sote hunder. To smaa rampete hunder som for rundt overalt i full fart og lekeslaass og tok seg bare pause for aa tigge litt kos. Den siste hunden var en stoor bamsete rolig sak som bare laa og observerte folk og fe :)
Og vi hadde 5 haner. Det hortes ut som 4785 haner naar de satte i gang kl 03 om natta. Men saa var det ikke bare hanen i hagen vi horte (de var vare naermeste naboer), men ogsaa resten av bygda sine haner. Makan til leven. Og hver morgen fikk hanen en vask av mannen i huset. Og da snakker vi grundig vask - aa se en hane faa rumpa si vasket med vaskeklut var en ny opplevelse!!
Det siste dyret i hagen oppdaget vi ikke for siste kvelden. Kanskje ikke saa rart. For han laa i bur og laget veldig lite lyd. Vi hadde faktisk sittet og drukket ol rett ved siden av han to ganger uten aa ense han. Og kanskje like greit. Her snakker vi stor, feit slange. Virkelig stor og feit.....urgh.....hagen var ikke like hyggelig oldrikkested lenger, men vi vennet oss paa merkelig vis saann litt bittelitt til han (og godt var det for buret hans sto heller ikke saa langt fra rommet vaart - som altsaa ikke hadde ordentligevegger, men mer stativ med forheng paa.....
Vi gledet oss litt til aa ha litt mindre dyreliv i hagen (ikke saa lett aa sove i en kakafoni av hanegaling i timesvis om morgenen) - men jammen har vi ikke en hane boende ved oss her i Vung Tau ogsaa, midt i byen :)
Det var selvfolgelig hunder der; tre stykk sote hunder. To smaa rampete hunder som for rundt overalt i full fart og lekeslaass og tok seg bare pause for aa tigge litt kos. Den siste hunden var en stoor bamsete rolig sak som bare laa og observerte folk og fe :)
Og vi hadde 5 haner. Det hortes ut som 4785 haner naar de satte i gang kl 03 om natta. Men saa var det ikke bare hanen i hagen vi horte (de var vare naermeste naboer), men ogsaa resten av bygda sine haner. Makan til leven. Og hver morgen fikk hanen en vask av mannen i huset. Og da snakker vi grundig vask - aa se en hane faa rumpa si vasket med vaskeklut var en ny opplevelse!!
Det siste dyret i hagen oppdaget vi ikke for siste kvelden. Kanskje ikke saa rart. For han laa i bur og laget veldig lite lyd. Vi hadde faktisk sittet og drukket ol rett ved siden av han to ganger uten aa ense han. Og kanskje like greit. Her snakker vi stor, feit slange. Virkelig stor og feit.....urgh.....hagen var ikke like hyggelig oldrikkested lenger, men vi vennet oss paa merkelig vis saann litt bittelitt til han (og godt var det for buret hans sto heller ikke saa langt fra rommet vaart - som altsaa ikke hadde ordentligevegger, men mer stativ med forheng paa.....
Vi gledet oss litt til aa ha litt mindre dyreliv i hagen (ikke saa lett aa sove i en kakafoni av hanegaling i timesvis om morgenen) - men jammen har vi ikke en hane boende ved oss her i Vung Tau ogsaa, midt i byen :)
Fra Mekong til havet
Da har vi kommet oss fra Mekong-delta og ut til Vung Tau ved havet utenfor Saigon. Grunnen til at vi er her er egentlig at Lidia vil se Kina-havet :) Dessuten har de en diger Jesus-statue oppe paa et berg (a la Rio). Aa slepe oss opp alle trappene opp berget (og opp i Jesus) er egentlig alt vi har gjort her i dag - ikke at det er saa rent lite, antall trappetrinn tatt i betraktning. Vi har jo forsaavidt ruslet litt i gatene og gjort litt shopping ogsaa. Vi trodde vi var ferdige med kroppsspraaks-kommunikasjon, men der tok vi veldig feil. Bare det aa faa noen til aa peke ut retningen til en internettkafe har vist seg aa vaere saerderles vanskelig (For ikke aa snakke om hvor lang tid det tok aa finne noen som solgte whisky). Jeg er egentlig ganske forbaust over det mildt sagt daarlige nivaaet paa engelsken her; ikke det at det er saa selvsagt at alle kan engelsk - men naar det blir kaos i resepsjonen hver gang man spor om noe (man maa jo lokalisere noen som kan ta seg av snakkingen) saa er det litt i overkant av hva jeg hadde forventet. Men men men. Blir definitivt mye morro ut av det ogsaa.
Og apropos kroppsspraak - vi dro fra gjestehuset vaar kl 05.30 i dag tidlig. Men den som kunne engelsk var ikke vaaken saa tidlig og de som var vaakne sleit litt med aa skjonne at vi trengte hjelp til aa finne noyaktig hvilket veikryss bussen gikk fra. Ble endel styr og staak (ihvertfall endel styr og staak til aa vaere saa tidlig om morgenen), men kl prikk 05.30 sto vi i riktig veikryss sammen med familiens jentunge - som forovring fortsatt var ifort pysj og maatte veeeeeeldig tisse......stakkars liten. Nesten saa man faar daarlig samvittighet,men vi var rimelig "lost" uten henne......
Og apropos kroppsspraak - vi dro fra gjestehuset vaar kl 05.30 i dag tidlig. Men den som kunne engelsk var ikke vaaken saa tidlig og de som var vaakne sleit litt med aa skjonne at vi trengte hjelp til aa finne noyaktig hvilket veikryss bussen gikk fra. Ble endel styr og staak (ihvertfall endel styr og staak til aa vaere saa tidlig om morgenen), men kl prikk 05.30 sto vi i riktig veikryss sammen med familiens jentunge - som forovring fortsatt var ifort pysj og maatte veeeeeeldig tisse......stakkars liten. Nesten saa man faar daarlig samvittighet,men vi var rimelig "lost" uten henne......
onsdag 1. desember 2010
Tilbakeblikk; Snorkling i Phu Qouc
Andre dagen i Phu Quoc skulle vi ut paa baat og fiske og snorkle. Var deilig aa komme seg ut paa havet. Det var bare oss 3 og 2 tyske jenter saa vi hadde god plass paa baaten. Fisk fikk vi ikke saa mye av da - de truet oss med at hvis vi ikke fikk fisk maatte vi spise tofu til lunsj...hehe....vi fikk tilsammen 3 smaa fisker (jeg fikk ingen), men mannskapet fisket litt ogsaa saa mat ble det. God mat :)
Forste tur ut i havet med snorkel ble en skuffelse. Mye sand i vannet (daarlig sikt) og heller ikke saa fine koraler og lite fisk. Neste snorkletur var mye bedre - fin sikt, finere koraler og mer fisk. Vi var ute ganske lenge her. Siste snorklested startet veldig bra. Mannskapet hev uti nudler saa naar vi skulle uti saa det ut som et akvarium i vannet rundt baaten. Var nesten litt skummelt aa gaa uti rett og slett - saa tett med fisk var det. Men saa var ogsaa morroa over. Mulig det var noen fine koraler der, men jeg kom meg aldri saa langt. Det var nemlig saa mye soppel i vannet - er ikke morsomt aa snorkle naar man ma slaass med plastposer og nudel-embalasje paa veien :( Men fiskene var jo bra da.....
Vi rakk akkurat aa komme oss tilbake til gjestehuset for tordenvaeret satte inn. Dermed ble kvelden litt amputert; vi hadde tenkt aa rusle inn til byen og ta en tur til markedet, men slik som det regnet var det bare saavidt jeg og Tora gadd aa ta paa oss regnponchoen for aa gaa ut og finne middag....
Forste tur ut i havet med snorkel ble en skuffelse. Mye sand i vannet (daarlig sikt) og heller ikke saa fine koraler og lite fisk. Neste snorkletur var mye bedre - fin sikt, finere koraler og mer fisk. Vi var ute ganske lenge her. Siste snorklested startet veldig bra. Mannskapet hev uti nudler saa naar vi skulle uti saa det ut som et akvarium i vannet rundt baaten. Var nesten litt skummelt aa gaa uti rett og slett - saa tett med fisk var det. Men saa var ogsaa morroa over. Mulig det var noen fine koraler der, men jeg kom meg aldri saa langt. Det var nemlig saa mye soppel i vannet - er ikke morsomt aa snorkle naar man ma slaass med plastposer og nudel-embalasje paa veien :( Men fiskene var jo bra da.....
Vi rakk akkurat aa komme oss tilbake til gjestehuset for tordenvaeret satte inn. Dermed ble kvelden litt amputert; vi hadde tenkt aa rusle inn til byen og ta en tur til markedet, men slik som det regnet var det bare saavidt jeg og Tora gadd aa ta paa oss regnponchoen for aa gaa ut og finne middag....
Facebook-trobbel
huhei
Da har Vietnam bestemt seg for aa blokkere tilgangen til Facebook. Veeeldig festlig....
Lidia er i ferd med aa omkomme av facebook-abstinenser +ler+
Har nettopp faatt endret status og sjekket meldinger via kjaeresten paa msn....
En smule irriterende, men er man i Vietnam maa man nesten ta Vietnam paa godt og vondt... Blir med andre ord ikke noe facebook paa oss for paa lordag naar vi er tilbake i Bangkok..jajajaja..Bloggen faar jeg i det minste lov til aa oppdatere herfra :)
Da har Vietnam bestemt seg for aa blokkere tilgangen til Facebook. Veeeldig festlig....
Lidia er i ferd med aa omkomme av facebook-abstinenser +ler+
Har nettopp faatt endret status og sjekket meldinger via kjaeresten paa msn....
En smule irriterende, men er man i Vietnam maa man nesten ta Vietnam paa godt og vondt... Blir med andre ord ikke noe facebook paa oss for paa lordag naar vi er tilbake i Bangkok..jajajaja..Bloggen faar jeg i det minste lov til aa oppdatere herfra :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)