Naa har jeg og Lidia kommet oss til Vientiane, hovedstaden i Laos.
Oppholdet Vung Tau er det i grunn ikke mer aa si noe om, bortsett fra at de har veldig god mat paa KFC.... Og om Saigon har jeg heller saa mye aa fortelle. Vi saa stort sett Saigon fra bakpaa en moped. Vi har jo etterhvert blitt fortrolig med aa sitte bakpaa i shorts og sandaler, men i Saigon hjalp ikke det saa forferdelig mye. Naar man sitter der med busser og biler og mopeder bare centimeter fra knaerne foler ihvertfall ikke jeg meg saa hoy i hatten.
Paa flyplassen i Saigon motte vi Tora igjen (hun valgte aa bli paa Phu Qouc) og trekloveret satte nesa mot Bangkok. Vi kom sent paa kvelde og hadde ikke booket noe sted og bo, som regel er jo ikke det nodvendig. Denne gangen maatte vi imidlertid banke paa ganske mange steder for vi fikk napp, og forklaringen paa det er visst at kongen har bursdag og da er det fest og mange tilreisende i byen.
Lordagen ble brukt til shopping. For meg og Lidia ble det bare litt paafyll av klaer, men Tora skulle jo dra hjem natt til sondag saa hun fikk trimmet shoppingmusklene litt mer enn oss. I 19-tiden skilte vi lag og jeg og Lidia dro til togstasjonen. Der var det folkefest og dukketeater til aere for kongen, saa vi ble sittende paa sekkene vaare en stund og folge med. Ved siden av oss dukket noen av byens uteliggere opp og holdt oss med selskap. Etterhvert ble dukketeateret byttet ut med musikk. Det tok ikke mange toner for en av Bangkoks uteliggere prikket meg paa skuldra og gjorde tegn til at jeg skulle reise meg - det var selvfolgelig kongesangen som ble spilt og da reiser selv nedslova uteliggere seg og staar i saa stram giv akt som de faar til :) Vi ble sittende aa snakke med en av uteliggerne en 5 min tid etter kongesangen var ferdig (dere som har fulgt mine reiser tidligere vil kanskje huske at jeg har en tendens til aa havne i skravel med slike underveis paa tur....).
Men saa var det altsaa tid for aa finne toget. Plattform 3 sto det. Ikke noe tog. Men sto fortsatt plattform 3. Kanskje toget er litt forsinket??? hm......sto jo ingen mennesker aa ventet ved plattform 3.....hm...men staar fortsatt paa tavla at toget skal gaa fra plattform 3...muffens....ble litt loping frem og tilbake og til slutt fant vi toget paa plattform 10!!!!!! Vi fikk hivd oss ombord i riktig vogn ca 20 sek for toget gikk....
Fint tog maa jeg si. Ligner litt paa indiske tog - men mye freshere og renere. Og saa kan du kjope ol der :) Vi kjopte hver vaar store flaske med ol av serveringsdamen (som ogsaa viste oss hvordan vi kunne snikroyke paa do). Det kom en ung mann og la ned koyene saa det ble litt vanskelig aa sitte - men da fikset togpersonalet et annet sted aa sitte til oss (med bord aa sette ol'en paa....) ikke akkurat NSB-service for aa si det slik.... Vi sov godt paa toget - men AC'en var mildt sagt brutal saa vi froys noe forferdelig i sovne....
Kl 09 var vi fremme i Nong Khai og fant tuk tuk som kunne kjore oss til grensa. Blid fyr som mente at her var de trygt og greit for her fantes ingen mafia :) han skulle ha 60 bath for aa kjore oss ut til grensa - vi hadde ingen peil pa hvor togstasjonen laa i forhold til grensa, men siden vi visste at det kostet ca 50 bath fra sentrum til grensa sa vi bare ja til det og hoppet inn. Viste seg at grensa var under 1 km fra togstasjonen: Vi klarte ikke aa la vaere aa komme med en kommentar til sjaaforen vaar; Nong Khai trenger ingen mafia - de har jo tuk tuk -sjaaforer :P
Paa grensa var det aa fylle inn visumsoknad og staa i ko. Lidia kom til skranken for meg og de smilte bredt og sa "Russia!!!!!" og jammen slapp ikke russeren visum til Laos (max 15 dager). Jeg maatte derimot ut med 36 dollar for aa slippe inn....
Fra grensa var det en ny tur med tuk tuk (22km) til Vientiane. Vi skal videre med fly til Luang Prabang i ettermiddag og har faatt dumpet sekkene vaare paa en kafe. Snart aapner byens beromte tempel - vi rekker en tur innom der pluss en lang kafferast for vi maa dra til flyplassen.
Da har jeg bare to tema igjen (jfr overskriften);
Nudelsuppe; i Vietnam spiser man nudelsuppe. Uansett hva slags nuddelrett vi bestilte fikk vi den samme suppa. God var den jo. Men naar man har spist 7 porsjoner slike er man lei. Vi er rett og slett ikke imponert over maten i Vietnam og fatter ikke helt hvorfor "alle" sier den er saa god. Khmer-mat er fantastisk. Vietnam-mat er bare nodvendog paafyll...Blir lenge til vi spiser nudelsuppe igjen altsaa....
Helsesporsmaal; Det er jo 10 000 kroners sporsmaalet naar man er paa tur. Jeg har absoultt ikke glemt India-turen i fjor (som det tok 4 mnd aa bli frisk av), men har ikke latt det paavirke hva jeg spiser - tross alt har jeg som regel klart meg veldig fint paa tur. Vi har vaert borti alle varianter av "mageform" de 2 ukene vi har vaert paa tur, men ingen av oss har blitt syke. Den eneste som har slitt med "sykdom" er Tora - og da noe saa enkelt som en forkjolelse. Og Lidia skrapet seg opp paa koraler naar vi snorklet.
Jeg har imidlertid ramlet borti noe jeg ogsaa
(du kan stoppe aa lese naa, mamma)
Paa vei til Vung Tau slo jeg foten min no helt j........... (baat-turen). Det gikk jo ann aa gaa paa den - og klarte jo turen opp til/opp i Jesus. Men....ja....det var ikke saerlig behagelig. Og ikke ga det seg heller. Vet ikke helt hva som feiler den - det gjor bare vondt inni foten og naar jeg beveger taerne. Har i grunn bestemt meg for at det skal gjore vondt i en kropp som er i bruk og dropper aa faa sjekket den her - er det fortsatt vondt naar jeg kommer hjem om en uke faar jeg vise den frem til en lege (ikke spesielt hoven den foten saa ikke saa mye aa vise frem). Det jeg har gjort er aa ta turen til et apotek og vist frem foten og vondten der. De ga meg noe muskelavslappende kombinert med paracet, sterke voltaren-lignende piller og voltaren som krem. De muskelavslappende pillene gjor meg litt saann rar, men det gjor mindre vondt med piller i kroppen.
Det var alt for denne gang. Naa skal vi glo paa pent stablet stein for vi tar turen til flyplassen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar