Da har vi kommet oss fra Mekong-delta og ut til Vung Tau ved havet utenfor Saigon. Grunnen til at vi er her er egentlig at Lidia vil se Kina-havet :) Dessuten har de en diger Jesus-statue oppe paa et berg (a la Rio). Aa slepe oss opp alle trappene opp berget (og opp i Jesus) er egentlig alt vi har gjort her i dag - ikke at det er saa rent lite, antall trappetrinn tatt i betraktning. Vi har jo forsaavidt ruslet litt i gatene og gjort litt shopping ogsaa. Vi trodde vi var ferdige med kroppsspraaks-kommunikasjon, men der tok vi veldig feil. Bare det aa faa noen til aa peke ut retningen til en internettkafe har vist seg aa vaere saerderles vanskelig (For ikke aa snakke om hvor lang tid det tok aa finne noen som solgte whisky). Jeg er egentlig ganske forbaust over det mildt sagt daarlige nivaaet paa engelsken her; ikke det at det er saa selvsagt at alle kan engelsk - men naar det blir kaos i resepsjonen hver gang man spor om noe (man maa jo lokalisere noen som kan ta seg av snakkingen) saa er det litt i overkant av hva jeg hadde forventet. Men men men. Blir definitivt mye morro ut av det ogsaa.
Og apropos kroppsspraak - vi dro fra gjestehuset vaar kl 05.30 i dag tidlig. Men den som kunne engelsk var ikke vaaken saa tidlig og de som var vaakne sleit litt med aa skjonne at vi trengte hjelp til aa finne noyaktig hvilket veikryss bussen gikk fra. Ble endel styr og staak (ihvertfall endel styr og staak til aa vaere saa tidlig om morgenen), men kl prikk 05.30 sto vi i riktig veikryss sammen med familiens jentunge - som forovring fortsatt var ifort pysj og maatte veeeeeeldig tisse......stakkars liten. Nesten saa man faar daarlig samvittighet,men vi var rimelig "lost" uten henne......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar