Fra Lipari gikk ferden til Catania via Messina. Vi ramlet av baaten i Messina tidlig paa morgenen og ruslet paa magefolelsen og fant faktisk togstasjonen uten mer om og men. Litt venting med kaffedrikking og vips saa satt vi paa toget til Catania. Catania er Sicilias nest storste by og saa veldig mye mer enn det er det ikke aa si om selve byen. Laaaaange rette brede veier og lite biler gjor den til en hyggelig by aa rusle rundt i. Noe vi ogsaa gjorde en hel del av. Og vi fant is. Mer presist Amarena-is, en is som bare maa vaere verdens beste!!! Det er en slags sursot kirsebaersmak og hvis du er heldig aa faa med et helt kirsebaer i isen.......det er nesten orgasmisk rett og slett. Vi har spist is hver dag (!) og for min del har det gaatt mye i Amarena naar jeg har funnet den. Paa Lipari var det imidlertid ingen Amarena i sikte saa jeg hadde rett og slett abstinenser - det ble med andre ord TO turer til isbutikken vi fant med Amarena-is!!
Vi har spist mye god mat her. Espens favoritt er pasta med brokkolisaus og polsebiter som han spiste ved togstasjonen i Roma (den retten er litt mer sofistikert enn den hores ut og overrasket stort). Vi har spist fantastiske pizzaer og god fisk. Nydelige kaker og sote tomater. Men selv her i Italia kan man finne mat som nesten er uspiselig. Og det selv i Catania som er kjent for stolte mat-tradisjoner. Men kokken paa restauranten vi valgte aa spise middag paa har ingen grunn til aa vaere stolt. Risottoen vi spiste var vassen og uten smak (selv om min med sopp faktisk hadde antydning til krydder i seg). Espen's kjottrett badet i fett, tomatsaus og smeltet ost i saa store mengder at det var vanskelig aa finne kjottet. Og ikke saa det saerlig spiselig ut engang. Min misto fritto (fritert smaafisk, reker og blekksprut) var helt ok - men det er det meste man hiver i frityrgryta saa det er ingen stor kokkekunst aa skryte paa seg det heller. Vi gaa opp det meste av maten og forspiste oss paa kaker og is paa et bakeri ved hotellet til kveldsmat istedet :)
Fra Catania gikk turen opp fjellet Etna. Vi tok en guidet tur og det angrer vi ikke paa. Guiden vaar Paolo, tegnet og forklarte med tegnspraak og lydeffekter saa vulkanen(e) nesten vaaknet til live for oss. Vi fikk se flere store felt med storknet lava, fikk servert morsomme historier om hvordan det nesten gikk helt galt naar amerikanerne skulle hjelpe til med det store utbruddet i 1991, og han pekte ut mange tidligere kratere for oss (det dukker opp nye kratere "hele tiden" her - sist i januar i aar). Det er utbrudd 2-4 ganger i maaneden og det varer i ca 3 timer som regel. Det var 10 dager siden sist - saa med flaks kan vi faa med oss et utbrudd for vi reiser igjen. Paolo tok oss ogsaa med inni lava-ror; dvs ror inni lavastein hvor det har rent flytende lava. Vi gikk nesten 200 meter innover i morket, men hjelmer og lommelykt. Utrolig morsomt og laererikt. Paolo tok oss med rundt fjellet og gradvis hoyere med innlagte stopp paa flere steder. Til sist var vi saa langt opp paa fjellet man kommer med bil. Der brukte jeg og Espen 40 min paa aa klatre opp og rundt krateret fra 2001 - fantastiks fin utsikt der oppe. Vi var ogsaa innom et sted hvor vi kunne smake paa lokale produkter som smaksatt honning, oliven og ulike pestoer. Veldig godt - og noe ble med oss hjem ogsaa.
Paolo slapp oss av ved hotell Villa Michelangelo utenfor Nicolosi, en smaaby paa fjellet ca 800 meter over havet. Hotellet ligger like ved det Paolo omtaler som Sofia Laurens pupper; to kratere fra 1600-tallet som egentlig heter Monti Rossi (de rode fjellene). Vi har bestilt to netter pa litt fancy hotell med basseng her oppe ved en av Sofias pupper og planen er aa slappe og kose seg naa som ferien gaar mot slutten. Det var straalende fint vaer da vi kom frem og vi fikk med oss noen timer i sola ved bassenget for kvelden kom. Vi ruslet en tur ned mot landsbyen mot kvelden - eller det vi trodde var retning landsbyen. Vi visste det var et lite stykke unna, men at det ikke burde vaere saa langt. Etter en stund begynte vi aa tvile paa retningen, for det var bare forlatte hus og busk og kratt langs veiene. Plutselig dukket det opp to menn paa en av eiendommen vi passerte og han ene snakket til oss paa Italiensk. Espen forsokte aa sporre hvilken vei Nicolosi laa - og fikk til svar at det var baade oppover og nedover veien :S Vi fortsatte nedover veien og Espen kommenterte at mennene saa litt merkelige ut egentlig. Vi saa litt naermere paa bygningen - og jammen hadde vi ikke spurt om veien paa sinnsykehuset i Nicolosi *ler* Det forklarer ihvertfall det merkelige svaret vi fikk.Vi fant landsbyen (det tok 25 min aa gaa) og busstoppet vi trenger for aa komme oss herifra igjen. Og en iskrembar som selger Amarena-is :D
Planen med dagen i dag var aa slappe av ved bassenget og jobbe med brunfargen. Og det startet bra - men et par timer inn i solinga saa skyet det til og siden da har det vaert masse tordenvaerbuldring og regnvaer her. Vi har med oss regnponchoer saa regn stopper ikke oss. Vi har derfor tatt frem plan B og ruslet litt i Nicolosi i regnvaeret etter lunsj (og en siesta). Vi var litt tidlig ute for her nede tar de siestaen alvorlig. Vi kom ned til landsbyen klokka fire. Da burde den vaerste siestaen vaere overstaatt. Men o nei da. Her skal man ha siesta til baade fem og seks!!! Jeg trodde siesta var noe man tok for aa faa i seg lunsj og at det var for varmt aa gjore stort her midt paa dagen? Klokken fire er det ikke for varmt for noe som helst lengre mener jeg og lurte paa om det er latskap som er det egentlige argumentet bak siesta. Men mest av alt var jeg bare gretten fordi jeg maatte vente til klokka seks for isbutikken aapnet..... men alt var ikke tapt likevel - vi fant en aapen vinbar som lagde gode drinker OG serverte potetgull, minipizza og foccacia til drinken. Saa det ble baade en og to drinker paa oss mens vi lyttet til tordenvaeret. Vi var saa fornoyd med service'n at vi hadde tenkt aa gi dem greit med tips. Naar regningen kom var det imidlertid de som tipset oss, ved aa runde av regningen med en Euro!!!! Det er baren sin det!! :)
Naa har det blitt kveld og vi skal jobbe videre med promillen paa hotellet og spise middag her. Restauranten paa hotellet lager faktisk vanvittig bra mat til en rimelig penge - pizzaen i gaar fikk Espen til aa gaa helt i ekstase!!! Vi venter for ovrig forstatt paa utbrudd fra Etna. En drink i tordenvaer med utsikt til sprutende lava fra Etna hadde vaert noe. Det er lov aa dromme.
I morgen gaar turen til Palermo (buss) og deretter er det fly hjem. Det har vaert deilig med ferie - men det skal bli deilig aa komme hjem ogsaa. Saann etterhvert. Naar vi har luftet ut og fikset opp hjemme etter matsoppelposen som ble staaende igjen i gangen naar vi dro........
mandag 19. september 2011
torsdag 15. september 2011
Vulkanoyene
Vi kom frem til Lipari paa formiddagen etter en behagelig og hyggelig fergetur. Morgenkaffen ble inntatt paa dekk - og vi kunne konstantere at fergekaffe ikke er spesielt godt i Italia heller.
Fremme i Lipari var egentlig planen aa finne bagasjeoppbevaring og surre rundt i Lipari by for vi fant bussen til Cannetto, et lite tettsted 4 km unna. Vi hadde booket bungalow paa campingen i Cannetto. Planen ble imidlertid litt kastet om kull da vi traff paa en mann fra campingen paa stranda. Ikke vet vi helt hva han gjorde der med skiltet sitt - men han ga oss skyss til campingen. Eller han tilbydde egentlig ikke det. Han spurte om vi trengte overnatting (tror vi) pg jeg stotret frem paa min rustne italiensk at vi hadde reservert bungalow paa campingen allerede. Vi ble litt bestemt geleidet bortover kaia og inn i en ventende minibuss og vips saa var vi fremme i Cannetto uten aa ha sett noe som helst av Lipari *ler*. Vi fikk innstallert oss paa campingen og var fornoyde med 4-mannshytta vi fikk. Og vi fikk plastikk-armbaand paa; pga sikkerheten har kun gjester lov til aa gaa inn paa omraadet (mange bor i telt der) saa da er det greiest aa gi gjester et armbaand. Vi syns det er litt morsomt at vi gaar rundt med et hvitt armbaand med telefonnummeret til campingen paa; saann i tilfelle vi roter oss bort :P.
Naa er det ikke saa mye uteliv og skramling paa oss. Tvert imot er vi uforskammet tidlig i send de fleste kvelder. Men det er ikke saa rart egentlig, saa hoyt aktivitetsnivaa vi har de fleste dager. Forste dagen ble brukt til aa utforske Lipari til fots og vi liker virkelig oya. Og byen. Og vaart lille tettsted med den fine lange stranda. Men det er mer aa se her ute saa dag to var det ut paa baat igjen - vi hadde saann halvveis tenkt aa ta turen ut til Stromboli, men siden vi fikk sett saapass til denne vulkanen fra ferga om natta paa vei hit saa valgte vi en annen oy; Vulcano. Og ja det er en vulkan der. Og den spyr ikke saa mye lava, men svovel-lukta henger tungt over oya og det er en fin (om enn litt bratt) tur opp til krateret (390 meter over havet). Utsikten der oppe er helt fenomenal - og synet (og lukten) av svovel-royken er fasinerende!!! Man skal imidlertid vaere litt forsiktig for royken er giftig; man kan leie seg gassmaske og gaa med guide inn i royken, men vi takket nei til tilbudet og var fornoyd med aa se det hele fra litt avstand.
Resten av dagen i dag har vi bare slovet og vasket klaer og ladet opp til morgendagen - som skal brukes paa strendene paa oya.Planen er aa staa tidlig opp og ta bussen utover oya og besoke flere av strendene her for dagen er over. Det er mulig det gaar noen dager for neste blogg kommer. Men det blir nok naar vi kommer til Sicilia vil jeg tro.
Fremme i Lipari var egentlig planen aa finne bagasjeoppbevaring og surre rundt i Lipari by for vi fant bussen til Cannetto, et lite tettsted 4 km unna. Vi hadde booket bungalow paa campingen i Cannetto. Planen ble imidlertid litt kastet om kull da vi traff paa en mann fra campingen paa stranda. Ikke vet vi helt hva han gjorde der med skiltet sitt - men han ga oss skyss til campingen. Eller han tilbydde egentlig ikke det. Han spurte om vi trengte overnatting (tror vi) pg jeg stotret frem paa min rustne italiensk at vi hadde reservert bungalow paa campingen allerede. Vi ble litt bestemt geleidet bortover kaia og inn i en ventende minibuss og vips saa var vi fremme i Cannetto uten aa ha sett noe som helst av Lipari *ler*. Vi fikk innstallert oss paa campingen og var fornoyde med 4-mannshytta vi fikk. Og vi fikk plastikk-armbaand paa; pga sikkerheten har kun gjester lov til aa gaa inn paa omraadet (mange bor i telt der) saa da er det greiest aa gi gjester et armbaand. Vi syns det er litt morsomt at vi gaar rundt med et hvitt armbaand med telefonnummeret til campingen paa; saann i tilfelle vi roter oss bort :P.
Naa er det ikke saa mye uteliv og skramling paa oss. Tvert imot er vi uforskammet tidlig i send de fleste kvelder. Men det er ikke saa rart egentlig, saa hoyt aktivitetsnivaa vi har de fleste dager. Forste dagen ble brukt til aa utforske Lipari til fots og vi liker virkelig oya. Og byen. Og vaart lille tettsted med den fine lange stranda. Men det er mer aa se her ute saa dag to var det ut paa baat igjen - vi hadde saann halvveis tenkt aa ta turen ut til Stromboli, men siden vi fikk sett saapass til denne vulkanen fra ferga om natta paa vei hit saa valgte vi en annen oy; Vulcano. Og ja det er en vulkan der. Og den spyr ikke saa mye lava, men svovel-lukta henger tungt over oya og det er en fin (om enn litt bratt) tur opp til krateret (390 meter over havet). Utsikten der oppe er helt fenomenal - og synet (og lukten) av svovel-royken er fasinerende!!! Man skal imidlertid vaere litt forsiktig for royken er giftig; man kan leie seg gassmaske og gaa med guide inn i royken, men vi takket nei til tilbudet og var fornoyd med aa se det hele fra litt avstand.
Resten av dagen i dag har vi bare slovet og vasket klaer og ladet opp til morgendagen - som skal brukes paa strendene paa oya.Planen er aa staa tidlig opp og ta bussen utover oya og besoke flere av strendene her for dagen er over. Det er mulig det gaar noen dager for neste blogg kommer. Men det blir nok naar vi kommer til Sicilia vil jeg tro.
onsdag 14. september 2011
Reisen til fortiden og vulkan med futt i
Fra Positano gikk turen forst med buss - saa med tog. Saa ventet man et par timer paa en ny buss. Men da - etter en hel dag paa reisefot - var vi fremme i Matera. Matera er kanskje verdens eldste by - det har ihvertfall bodd mennesker paa dette stedet i ca 7000 aar. Grunnen til det er de naturlige hulene i omraadet som gir ly for vaer og vind. Med aarene har disse hulene blitt utvidet baade innover i fjellet og bygd litt utover. Det har blitt skapt smale trapper og veier som gaar rundt og over "hulehusene" og danner en stor og fascinerende labyrint fra en annen tid. Lite har endret seg i denne delen av Matera paa flere hundre aar. Stemningen i Sassi'ene (som de to gamle "hulehuslabyrintbydelene" heter) er helt magisk. Det er ganske mange turister der - men omraadet er saa stort at man ikke trenger aa se saa mye til de andre som er paa tur.
Sassi'ene i Matera har forovrig en moderne og ikke saa hyggelig historie; frem mot 2.verdenskrig okte befolkningen i omraadet kraftig - og folk tok i bruk huler som ikke var like egnet som boliger. I en liten slik hule kunne det bo en familie med mange barn + husdyr (gjerne litt geiter og noen honer ihvertfall). Sanitaerforholdene var rimelig grusomme - og spedbarnsdodeligheten var oppe i 50%!!!! Tilstanden i Sassi'ene i Matera ble kjent gjennom en bok av Carlo Levi som heter "Christ stopped at Eboli" - og myndighetene ble tvunget til aa gjore noe med dette. Losningen ble aa tvangsflytte 15 000 mennesker ut av "hulehus" og inn i nye leiligheter i moderne Matera. Staten tok over de tomme hulehusene og eier naa 70% av omraadet. Alt dette er kjent som en av de store politiske skandaler i italiensk politikk - og det sier ikke lite. Men Matera har faatt en helt unik turistattraksjon - en by hvor tiden har staatt stille i saa lang tid. Matera er forovrig pga dette brukt som kuliss i en rekke filmer - den mest kjente er kanskje Passion of Christ. Men nok om Matera og tilbake til oss paa tur.
Aa finne gjestehuset vaart var ikke bare enkelt. Vi skulle bo inne i den ene Sassien, men det er litt av en labyrint aa manovrere naar man ikke er kjent. Og vi kom frem ved solnedgang med store sekker paa ryggen og maatte gaa opp og ned og rundt og frem og tilbake og bare konstantere at kartet vaart var en vits. Vi spurte oss litt frem og alle syntes aa mene at vi var i naerheten (ingen kunne engelsk saa ikke helt godt aa si hva de sa...). Til slutt tok en gjennomsvett Espen og dumpet baade meg og ryggsekken og la paa sprang paa egenhaand og fant ganske raskt gjestehuset. Vi hadde gaatt forbi rett nedenfor mange ganger - men diskre skilting og smale trappeveier gjorde det vanskelig aa se. Ingen var hjemme paa gjestehuset heller - saa vi maatte ringe aa forklare pa halvitaliensk/engelsk at vi var fremme (personalet snakket ikke engelsk i det hele tatt). Rommet var knallfint og personalet hyggelig. Og beliggenheten til gjestehuset var perfekt og sentralt. og lett aa finne naar man visste hvor det var.
Vi hadde en hel dag i Matera og den ble brukt til fulle; vi har nok klatret nesten overalt i begge Sassi'ene, besokt gamle hulekirker, huleklostre og huleboliger. Vi rakk ogsaa aa smake lokal mat og lokal vin i baade rodt og hvitt. Vi er begge ganske stumme av beundring for dette merkelige stedet paa Italias "hael" - og tenker at hvis det bare var litt enklere aa reise til ville stedet kanskje vaert totalt odelagt av turister. Men her kan man vandre og undres og begeistres og utforske uten aa gaa i ko.
Selv om det tok oss to hele reisedager aa besoke Matera syns vi begge det var veldig verd turen. Faktisk hadde vi et helt reisedogn etter Matera og det skal jeg si noen ord om for jeg avslutter her i dag.
Forst dro vi tilbake med buss til Napoli og ventet noen timer der for vi gikk ombord i en ferge som skulle ta oss sorover i retning Sicilia. Vi skulle imidlertid ikke saa langt ; paa veien ligger de Eoliske oyer - en vulkansk oygrupppe - hvor vi skal holde til i 3 netter. Paa vei ut fra Napoli hadde vi det som MAA vaere verdens vakreste solnedgang, kombinert med tordenvaer i det fjerne bak vulkanen Vesuv. Men det er ikke den vulkanen det var futt i. Den forste oya fergen kom til blant de eoliske oyene er Stromboli. Stromboli er ogsaa en aktiv vulkan som spytter lava et par ganger i timen. Vi satte vekkeklokka paa kvart paa 5 om morgenen og fikk med oss blodrod lava mot stjerneklar nattehimmel. Ferga la til paa "feil side" av vulkanen saa vi fikk ikke sett det paa naert hold, men det var ganske saa fantastisk likevel. Saa var det bare aa legge seg og vente paa at baaten skulle komme frem til Lipari, oya vi skal bo pa. Og hva vi skal bruke tiden paa der skal jeg fortelle en annen gang.
Naa er det tid for middag :)
Sassi'ene i Matera har forovrig en moderne og ikke saa hyggelig historie; frem mot 2.verdenskrig okte befolkningen i omraadet kraftig - og folk tok i bruk huler som ikke var like egnet som boliger. I en liten slik hule kunne det bo en familie med mange barn + husdyr (gjerne litt geiter og noen honer ihvertfall). Sanitaerforholdene var rimelig grusomme - og spedbarnsdodeligheten var oppe i 50%!!!! Tilstanden i Sassi'ene i Matera ble kjent gjennom en bok av Carlo Levi som heter "Christ stopped at Eboli" - og myndighetene ble tvunget til aa gjore noe med dette. Losningen ble aa tvangsflytte 15 000 mennesker ut av "hulehus" og inn i nye leiligheter i moderne Matera. Staten tok over de tomme hulehusene og eier naa 70% av omraadet. Alt dette er kjent som en av de store politiske skandaler i italiensk politikk - og det sier ikke lite. Men Matera har faatt en helt unik turistattraksjon - en by hvor tiden har staatt stille i saa lang tid. Matera er forovrig pga dette brukt som kuliss i en rekke filmer - den mest kjente er kanskje Passion of Christ. Men nok om Matera og tilbake til oss paa tur.
Aa finne gjestehuset vaart var ikke bare enkelt. Vi skulle bo inne i den ene Sassien, men det er litt av en labyrint aa manovrere naar man ikke er kjent. Og vi kom frem ved solnedgang med store sekker paa ryggen og maatte gaa opp og ned og rundt og frem og tilbake og bare konstantere at kartet vaart var en vits. Vi spurte oss litt frem og alle syntes aa mene at vi var i naerheten (ingen kunne engelsk saa ikke helt godt aa si hva de sa...). Til slutt tok en gjennomsvett Espen og dumpet baade meg og ryggsekken og la paa sprang paa egenhaand og fant ganske raskt gjestehuset. Vi hadde gaatt forbi rett nedenfor mange ganger - men diskre skilting og smale trappeveier gjorde det vanskelig aa se. Ingen var hjemme paa gjestehuset heller - saa vi maatte ringe aa forklare pa halvitaliensk/engelsk at vi var fremme (personalet snakket ikke engelsk i det hele tatt). Rommet var knallfint og personalet hyggelig. Og beliggenheten til gjestehuset var perfekt og sentralt. og lett aa finne naar man visste hvor det var.
Vi hadde en hel dag i Matera og den ble brukt til fulle; vi har nok klatret nesten overalt i begge Sassi'ene, besokt gamle hulekirker, huleklostre og huleboliger. Vi rakk ogsaa aa smake lokal mat og lokal vin i baade rodt og hvitt. Vi er begge ganske stumme av beundring for dette merkelige stedet paa Italias "hael" - og tenker at hvis det bare var litt enklere aa reise til ville stedet kanskje vaert totalt odelagt av turister. Men her kan man vandre og undres og begeistres og utforske uten aa gaa i ko.
Selv om det tok oss to hele reisedager aa besoke Matera syns vi begge det var veldig verd turen. Faktisk hadde vi et helt reisedogn etter Matera og det skal jeg si noen ord om for jeg avslutter her i dag.
Forst dro vi tilbake med buss til Napoli og ventet noen timer der for vi gikk ombord i en ferge som skulle ta oss sorover i retning Sicilia. Vi skulle imidlertid ikke saa langt ; paa veien ligger de Eoliske oyer - en vulkansk oygrupppe - hvor vi skal holde til i 3 netter. Paa vei ut fra Napoli hadde vi det som MAA vaere verdens vakreste solnedgang, kombinert med tordenvaer i det fjerne bak vulkanen Vesuv. Men det er ikke den vulkanen det var futt i. Den forste oya fergen kom til blant de eoliske oyene er Stromboli. Stromboli er ogsaa en aktiv vulkan som spytter lava et par ganger i timen. Vi satte vekkeklokka paa kvart paa 5 om morgenen og fikk med oss blodrod lava mot stjerneklar nattehimmel. Ferga la til paa "feil side" av vulkanen saa vi fikk ikke sett det paa naert hold, men det var ganske saa fantastisk likevel. Saa var det bare aa legge seg og vente paa at baaten skulle komme frem til Lipari, oya vi skal bo pa. Og hva vi skal bruke tiden paa der skal jeg fortelle en annen gang.
Naa er det tid for middag :)
Litt mer om Amalfi
Naa begynner det aa bli noen dager siden vi dro fra Amalfi - men et par ord til er paa sin plass likevel.
Amalfikysten er vakker rett og slett. Positano er nok mest billedskjonn, men jeg likte Amalfi ogsaa. Merkelig aa tenke paa at paa 1300-tallet bodde det 70 000 mennesker der og byen var et politisk maktsenter ved middelhavet. I dag er det rett og slett ikke plass til saa mange mennesker i "byen". Aarsaken er enkel nok; et jordskjelv i 1343 feide saa og si hele byen (med innbyggere) paa havet.....
Vi trivdes godt - og tre netter var akkurat passe for oss. Vi fikk fartet litt til andre steder langs Amalfikysten, besokt en grotte og vandret opp og ned og frem og tilbake. Vi hadde ogsaa en hel dag paa stranda - og naar jeg sier strand saa kan dere samtidig glemme alt som heter sand. Praktisk aa slippe all sanda som lurer seg inn alle steder og spesielt paa steder man ikke vil ha sand i det hele tatt. Men samtidig er "smaasteinstrand" en smule ubehagelig aa manovrere for det gjor vondt under fota! Verken jeg eller Espen har veldig mye taalmodighet med strandliv - og jeg har nok minst av oss ogsaa. Vi holdt likevel ut i 5 timer. Vi fikk badet litt - men vi er ikke saa toffe paa badeliv heller vi; vannet er for kaldt for oss, selv her :P vi kommer oss uti altsaa. Det bare tar litt tid.... Men det sier seg kanskje selv at det er litt lenge mellom "strand-dagene" paa ferien vaar?
Nok om Positano og Amalfi egentlig. Matera neste - men det blir ny blogg!
Amalfikysten er vakker rett og slett. Positano er nok mest billedskjonn, men jeg likte Amalfi ogsaa. Merkelig aa tenke paa at paa 1300-tallet bodde det 70 000 mennesker der og byen var et politisk maktsenter ved middelhavet. I dag er det rett og slett ikke plass til saa mange mennesker i "byen". Aarsaken er enkel nok; et jordskjelv i 1343 feide saa og si hele byen (med innbyggere) paa havet.....
Vi trivdes godt - og tre netter var akkurat passe for oss. Vi fikk fartet litt til andre steder langs Amalfikysten, besokt en grotte og vandret opp og ned og frem og tilbake. Vi hadde ogsaa en hel dag paa stranda - og naar jeg sier strand saa kan dere samtidig glemme alt som heter sand. Praktisk aa slippe all sanda som lurer seg inn alle steder og spesielt paa steder man ikke vil ha sand i det hele tatt. Men samtidig er "smaasteinstrand" en smule ubehagelig aa manovrere for det gjor vondt under fota! Verken jeg eller Espen har veldig mye taalmodighet med strandliv - og jeg har nok minst av oss ogsaa. Vi holdt likevel ut i 5 timer. Vi fikk badet litt - men vi er ikke saa toffe paa badeliv heller vi; vannet er for kaldt for oss, selv her :P vi kommer oss uti altsaa. Det bare tar litt tid.... Men det sier seg kanskje selv at det er litt lenge mellom "strand-dagene" paa ferien vaar?
Nok om Positano og Amalfi egentlig. Matera neste - men det blir ny blogg!
fredag 9. september 2011
Positano og Amalfikysten
Fra Pompeii gikk turen til Amalfikysten, via Sorrento. Forst tog. Saa buss. Mange mennesker paa bussen og litt kronglete med store ryggsekker, men det gikk paa et vis. Det var overraskende lett aa finne frem - og vi hadde omtrent ingen ventetid paa buss i Sorrento heller. Flaks!!
Vi skulle rett til Positano - kjent som det vakreste stedet langs den ellers generellt veldig vakre Amalfikysten. Og naar vi gikk av bussen etter en time var det en som var nesten stum av beundring. Man skulle tro Lofotgutten har sett fjell for - men han var noe begeistret kan man si.... Og det er meget pent med de bratte fjellene og husene som staar ytterst paa klippene oppover hele "dalen".
Vi bor fint til oppe i fjellsiden med utsikt over Positano fra egen balkong. Planen her er egentlig bare aa slappe av aa se litt av kysten. Forste dagen ble brukt til aa gaa (igjen) og gjore seg kjent med landsbyen. Jeg kan i den sammenhengen informere om at det er en lang oppoverbakke OG 407 trappetrinn fra stranda til hotellet vaart.....Det er mye turister her - men det er heldigvis stillere oppe der vi bor enn nede ved stranden. I dag begynte vi dagen med vasking av klaer (ferie er ikke bare morro), for vi satt oss paa lokalbussen og dro ut til Amalfi - den storste byen i langs kysten her. Det er fint her ogsaa - men ikke saa fint som i Positano. Men de har utrlolig god mat!!! Vi spiste paa finfin restaurant og makan til sjomat har ikke vi spist. Og restauranten var saa fin at jeg fikk meny uten priser i (Espen sin hadde) og paa badet var det bittesmaa haandklaer til aa torke hendene sine paa som man etterpaa heiv i "soppelbotta". Men maten var altsaa utrolig bra - og vinen - og desserten...sukk......
Vi er fortsatt i Amalfi og venter paa bussen hjem. Hjemme i Positano skal det handles vin og ost og skinke og sikkert mere til - for kvelden paa balkongen skal nytes til fulle!!!!! I morgen venter strandliv og (endelig) litt hvile for slitne fota.
Paa sondag reiser vi fra Positano til en by som heter Matera (som ikke ligger ved havet). Jeg gleder meg masse til denne byen - hvorfor skal jeg fortelle en annen gang. Og det kommer sikkert en blogg derifra vil jeg tro.
Naa er det tid for buss.
Vi skulle rett til Positano - kjent som det vakreste stedet langs den ellers generellt veldig vakre Amalfikysten. Og naar vi gikk av bussen etter en time var det en som var nesten stum av beundring. Man skulle tro Lofotgutten har sett fjell for - men han var noe begeistret kan man si.... Og det er meget pent med de bratte fjellene og husene som staar ytterst paa klippene oppover hele "dalen".
Vi bor fint til oppe i fjellsiden med utsikt over Positano fra egen balkong. Planen her er egentlig bare aa slappe av aa se litt av kysten. Forste dagen ble brukt til aa gaa (igjen) og gjore seg kjent med landsbyen. Jeg kan i den sammenhengen informere om at det er en lang oppoverbakke OG 407 trappetrinn fra stranda til hotellet vaart.....Det er mye turister her - men det er heldigvis stillere oppe der vi bor enn nede ved stranden. I dag begynte vi dagen med vasking av klaer (ferie er ikke bare morro), for vi satt oss paa lokalbussen og dro ut til Amalfi - den storste byen i langs kysten her. Det er fint her ogsaa - men ikke saa fint som i Positano. Men de har utrlolig god mat!!! Vi spiste paa finfin restaurant og makan til sjomat har ikke vi spist. Og restauranten var saa fin at jeg fikk meny uten priser i (Espen sin hadde) og paa badet var det bittesmaa haandklaer til aa torke hendene sine paa som man etterpaa heiv i "soppelbotta". Men maten var altsaa utrolig bra - og vinen - og desserten...sukk......
Vi er fortsatt i Amalfi og venter paa bussen hjem. Hjemme i Positano skal det handles vin og ost og skinke og sikkert mere til - for kvelden paa balkongen skal nytes til fulle!!!!! I morgen venter strandliv og (endelig) litt hvile for slitne fota.
Paa sondag reiser vi fra Positano til en by som heter Matera (som ikke ligger ved havet). Jeg gleder meg masse til denne byen - hvorfor skal jeg fortelle en annen gang. Og det kommer sikkert en blogg derifra vil jeg tro.
Naa er det tid for buss.
Fra Roma til Pompeii
Siste dagen i Roma var det tidlig opp og avgaarde til naermeste treningssenter (!!!!). Her ble tunge ting loftet med baade armer og bein i en time og vel saa det for vi satte nesa "hjem" for aa faa i oss frokost. Og som om vi ikke var stole nok fra fòr brukte vi store deler av denne dagen til aa gaa. Frem og tilbake og rundt omkring. Vi besòkte Villa Borghese og Dyreparken her (Espen ble oppromt som en liten unge naar han fant den....) og ruslet derifra og ned til sentrum igjen. Vi fikk sett mye av Roma de dagene vi var der.
Neste morgen tok vi et tidlig tog til Pompei - og naa var det min tur til aa vaere oppromt som en liten unge!!! Jeg saa Pompei-utstillingen i Oslo naar jeg var liten; det var saa spennende at jeg lenge ville bli arkeolog naar jeg ble stor. Om Pompeii skuffet ikke. Mye mennesker - ja. Veldig. Men omraadet er saa stort og saa godt bevart at man (les; jeg) blir bare gaaende aa gape. En ting er at husene staar (ihvertfall 1.etasje) , en annen ting er alle maleriene som fortsatt synes. Pompeii er et herrrrrlig sted syns jeg. Espen trivdes han ogsaa, tror jeg, men ingen tvil om at jeg var mest opptatt av nettopp disse stablede steinene. Eneste som var litt skuffende var at de ikke har et museumslignende sted med noen av de pompeii-menneske-avstopningene jeg saa i Oslo som liten....Vi kom til omraade i 13-tiden og gikk ikke ut igjen for ca klokka seks. Det er mange timers rusling blant ruiner det!!! Heldigvis er italienerne flinke til aa sette opp drikkevannsfontener rundtomkring - for varmt var det.
Ingen skal anklage oss for aa snobbe paa tur. Vi gjor jo det ogsaa - men i Pompeii bodde vi i en campingvong faktisk. Campingen laa rett ved inngangen til ruinene OG togstasjonen. Noen ganger er billig og lettvindt best!!! For neste morgen var det tidlig opp igjen og avgaarde til neste stopp; Amalfikysten
Neste morgen tok vi et tidlig tog til Pompei - og naa var det min tur til aa vaere oppromt som en liten unge!!! Jeg saa Pompei-utstillingen i Oslo naar jeg var liten; det var saa spennende at jeg lenge ville bli arkeolog naar jeg ble stor. Om Pompeii skuffet ikke. Mye mennesker - ja. Veldig. Men omraadet er saa stort og saa godt bevart at man (les; jeg) blir bare gaaende aa gape. En ting er at husene staar (ihvertfall 1.etasje) , en annen ting er alle maleriene som fortsatt synes. Pompeii er et herrrrrlig sted syns jeg. Espen trivdes han ogsaa, tror jeg, men ingen tvil om at jeg var mest opptatt av nettopp disse stablede steinene. Eneste som var litt skuffende var at de ikke har et museumslignende sted med noen av de pompeii-menneske-avstopningene jeg saa i Oslo som liten....Vi kom til omraade i 13-tiden og gikk ikke ut igjen for ca klokka seks. Det er mange timers rusling blant ruiner det!!! Heldigvis er italienerne flinke til aa sette opp drikkevannsfontener rundtomkring - for varmt var det.
Ingen skal anklage oss for aa snobbe paa tur. Vi gjor jo det ogsaa - men i Pompeii bodde vi i en campingvong faktisk. Campingen laa rett ved inngangen til ruinene OG togstasjonen. Noen ganger er billig og lettvindt best!!! For neste morgen var det tidlig opp igjen og avgaarde til neste stopp; Amalfikysten
mandag 5. september 2011
Rusling, bein og stablet stein i Roma
Da var jeg og Espen paa tur igjen - litt mer kortreist ferie denne gangen, men ikke mindre spennende av den grunn nodvendigvis. Vi har 2 1/2 uke foran oss her i Italia, hvor vi skal jobbe oss fra Roma og nedover kartet for vi ender opp i Palermo til slutt.
De forste 4 nettene har vi her i Roma - hvorav 2 allerede er unnagjort. Vi har vaert fantastisk effektive turister; Forste morgenen maatte vi forst til togstasjonen og fikse togbilletter til Pompeii (som er neste stopp). Det var enklere sagt enn gjort; vi hadde haapet aa kjope togbillettene direkte paa automat, men kom ikke unna den kjedelige prosessen "finne riktig ko og vente i evigheter paa tur". Tema for dag 1 i Roma var kirker, som seg hor og bor paa en sondag (?). Forste stopp var Kapusinerkrypten ved Piazza Barberini. Selve kirka ser ganske stusselig ut fra utsiden, og vi maa innromme at vi ikke vet hvordan den ser ut paa innsiden.....vi kom for selve krypten, som alle andre (nesten ihvertfall). I denne krypten er beinrestene av 4000 munker brukt som dekorasjon i tak og paa/langs veggene. Ganske makabert, men merkelig nok ogsaa fint aa se paa. Fra Kapusinerkrypten bar det strake veien til de spanske trappene. Som det altsaa ikke er noe som helst spansk ved bortsett fra at de leder til den spanske ambassaden :P men det er jo en historie bak, selvfòlgelig.
Etter en kjapp lunsj var det Peterskirken neste. Vi var selvfolgelig korrekt antrukket for anledningen, men vi saa overraskende mange mennesker som tydeligvis trodde man kan dra dit paa besok i kort shorts og singlet (gjelder baade jenter og gutter det - det var rett og slet kleskoden som gjorde at vi kombinerte krypten og Peterskirken). Men de er skikkelig strenge naar det kommer til paakledning, saa mange sto lenge i ko bare for aa maatte snu ved inngangen; daarlig research........
Men nok om klaer. Jeg har vaert i Peterskirken for, og overbeviste Espen om at det var verd aa staa litt i ko for aa komme inn. Og Espen maatte si seg enig. Det er virkelig kirka si det altsaa!!!! Selv om Benedikt (paven altsaa) ikke kom aa hilste paa oss var det en spesiell opplevelse aa rusle rundt paa "kontoret" hans. Har du ikke vaert der er det bare en ting aa si; Dra dit!!! Desverre var det messe naar vi var der saa inngangen ned til graven til gamlepaven var avstengt. Vi brukte ganske lang tid her, i kirka og utenfor - for vi ruslet ned til Castle Sant' Angelo. Vi var inne her - og gikk oss litt bort for dette er et labyrintslott. Men vi fant takterassen - med kanskje byens beste utsikt?
Derifra gikk turen inn i gamlebyen - surret litt hit og dit paa jakt etter middag. Og med saa mye gaaing paa en dag var vi heeeelt ferdige naar kvelden kom.
I dag var det Colosseum som sto forst paa timeplanen, men slik ble det ikke. Fagforeningene i Italia er sterke - og de skal streike i morgen. Da maa de ha krigsmote i dag, selvfolgelig. Og tusen+++ turister maatte derfor vente i 2 timer for motet var ferdig og de ansatte paa Colosseum var klare til aa jobbe. Vi orket ikke irritere oss over det - og bare tok turen innover i byen og fikk med oss Pantheon for lunsj. Saa var det Colosseum sin tur - vi har jo begge vaert der for, men det var likevel kjekt aa vandre rundt der - og paa Palantine og Roman Forum som ogsaa inngaar i billetten til Colosseum.
Vi er ganske saa lei stablet stein i ulike varianter naa - og ganske slitne i fota etter timesvis paa rusletur baade frem og tilbake og rundt og paa kryss. Vi har en kveld pluss en hel dag igjen i Roma uten andre planer enn aa rusle rundt og kose oss. Spise god mat og drikke vin og slappe av i sommervarmen.
Deilig.
Vi vet ikke helt hvor ofte vi faar tatt turen innom nett underveis, men det blir oppdatert litt her saann i rykk og napp. Fra Roma gaar turen til Pompeii for en dag og en natt for vi setter nesa videre mot Amalfikysten og Positano. Derifra kommer det nok en blogg - om ikke for.
De forste 4 nettene har vi her i Roma - hvorav 2 allerede er unnagjort. Vi har vaert fantastisk effektive turister; Forste morgenen maatte vi forst til togstasjonen og fikse togbilletter til Pompeii (som er neste stopp). Det var enklere sagt enn gjort; vi hadde haapet aa kjope togbillettene direkte paa automat, men kom ikke unna den kjedelige prosessen "finne riktig ko og vente i evigheter paa tur". Tema for dag 1 i Roma var kirker, som seg hor og bor paa en sondag (?). Forste stopp var Kapusinerkrypten ved Piazza Barberini. Selve kirka ser ganske stusselig ut fra utsiden, og vi maa innromme at vi ikke vet hvordan den ser ut paa innsiden.....vi kom for selve krypten, som alle andre (nesten ihvertfall). I denne krypten er beinrestene av 4000 munker brukt som dekorasjon i tak og paa/langs veggene. Ganske makabert, men merkelig nok ogsaa fint aa se paa. Fra Kapusinerkrypten bar det strake veien til de spanske trappene. Som det altsaa ikke er noe som helst spansk ved bortsett fra at de leder til den spanske ambassaden :P men det er jo en historie bak, selvfòlgelig.
Etter en kjapp lunsj var det Peterskirken neste. Vi var selvfolgelig korrekt antrukket for anledningen, men vi saa overraskende mange mennesker som tydeligvis trodde man kan dra dit paa besok i kort shorts og singlet (gjelder baade jenter og gutter det - det var rett og slet kleskoden som gjorde at vi kombinerte krypten og Peterskirken). Men de er skikkelig strenge naar det kommer til paakledning, saa mange sto lenge i ko bare for aa maatte snu ved inngangen; daarlig research........
Men nok om klaer. Jeg har vaert i Peterskirken for, og overbeviste Espen om at det var verd aa staa litt i ko for aa komme inn. Og Espen maatte si seg enig. Det er virkelig kirka si det altsaa!!!! Selv om Benedikt (paven altsaa) ikke kom aa hilste paa oss var det en spesiell opplevelse aa rusle rundt paa "kontoret" hans. Har du ikke vaert der er det bare en ting aa si; Dra dit!!! Desverre var det messe naar vi var der saa inngangen ned til graven til gamlepaven var avstengt. Vi brukte ganske lang tid her, i kirka og utenfor - for vi ruslet ned til Castle Sant' Angelo. Vi var inne her - og gikk oss litt bort for dette er et labyrintslott. Men vi fant takterassen - med kanskje byens beste utsikt?
Derifra gikk turen inn i gamlebyen - surret litt hit og dit paa jakt etter middag. Og med saa mye gaaing paa en dag var vi heeeelt ferdige naar kvelden kom.
I dag var det Colosseum som sto forst paa timeplanen, men slik ble det ikke. Fagforeningene i Italia er sterke - og de skal streike i morgen. Da maa de ha krigsmote i dag, selvfolgelig. Og tusen+++ turister maatte derfor vente i 2 timer for motet var ferdig og de ansatte paa Colosseum var klare til aa jobbe. Vi orket ikke irritere oss over det - og bare tok turen innover i byen og fikk med oss Pantheon for lunsj. Saa var det Colosseum sin tur - vi har jo begge vaert der for, men det var likevel kjekt aa vandre rundt der - og paa Palantine og Roman Forum som ogsaa inngaar i billetten til Colosseum.
Vi er ganske saa lei stablet stein i ulike varianter naa - og ganske slitne i fota etter timesvis paa rusletur baade frem og tilbake og rundt og paa kryss. Vi har en kveld pluss en hel dag igjen i Roma uten andre planer enn aa rusle rundt og kose oss. Spise god mat og drikke vin og slappe av i sommervarmen.
Deilig.
Vi vet ikke helt hvor ofte vi faar tatt turen innom nett underveis, men det blir oppdatert litt her saann i rykk og napp. Fra Roma gaar turen til Pompeii for en dag og en natt for vi setter nesa videre mot Amalfikysten og Positano. Derifra kommer det nok en blogg - om ikke for.
Abonner på:
Innlegg (Atom)