Fra Positano gikk turen forst med buss - saa med tog. Saa ventet man et par timer paa en ny buss. Men da - etter en hel dag paa reisefot - var vi fremme i Matera. Matera er kanskje verdens eldste by - det har ihvertfall bodd mennesker paa dette stedet i ca 7000 aar. Grunnen til det er de naturlige hulene i omraadet som gir ly for vaer og vind. Med aarene har disse hulene blitt utvidet baade innover i fjellet og bygd litt utover. Det har blitt skapt smale trapper og veier som gaar rundt og over "hulehusene" og danner en stor og fascinerende labyrint fra en annen tid. Lite har endret seg i denne delen av Matera paa flere hundre aar. Stemningen i Sassi'ene (som de to gamle "hulehuslabyrintbydelene" heter) er helt magisk. Det er ganske mange turister der - men omraadet er saa stort at man ikke trenger aa se saa mye til de andre som er paa tur.
Sassi'ene i Matera har forovrig en moderne og ikke saa hyggelig historie; frem mot 2.verdenskrig okte befolkningen i omraadet kraftig - og folk tok i bruk huler som ikke var like egnet som boliger. I en liten slik hule kunne det bo en familie med mange barn + husdyr (gjerne litt geiter og noen honer ihvertfall). Sanitaerforholdene var rimelig grusomme - og spedbarnsdodeligheten var oppe i 50%!!!! Tilstanden i Sassi'ene i Matera ble kjent gjennom en bok av Carlo Levi som heter "Christ stopped at Eboli" - og myndighetene ble tvunget til aa gjore noe med dette. Losningen ble aa tvangsflytte 15 000 mennesker ut av "hulehus" og inn i nye leiligheter i moderne Matera. Staten tok over de tomme hulehusene og eier naa 70% av omraadet. Alt dette er kjent som en av de store politiske skandaler i italiensk politikk - og det sier ikke lite. Men Matera har faatt en helt unik turistattraksjon - en by hvor tiden har staatt stille i saa lang tid. Matera er forovrig pga dette brukt som kuliss i en rekke filmer - den mest kjente er kanskje Passion of Christ. Men nok om Matera og tilbake til oss paa tur.
Aa finne gjestehuset vaart var ikke bare enkelt. Vi skulle bo inne i den ene Sassien, men det er litt av en labyrint aa manovrere naar man ikke er kjent. Og vi kom frem ved solnedgang med store sekker paa ryggen og maatte gaa opp og ned og rundt og frem og tilbake og bare konstantere at kartet vaart var en vits. Vi spurte oss litt frem og alle syntes aa mene at vi var i naerheten (ingen kunne engelsk saa ikke helt godt aa si hva de sa...). Til slutt tok en gjennomsvett Espen og dumpet baade meg og ryggsekken og la paa sprang paa egenhaand og fant ganske raskt gjestehuset. Vi hadde gaatt forbi rett nedenfor mange ganger - men diskre skilting og smale trappeveier gjorde det vanskelig aa se. Ingen var hjemme paa gjestehuset heller - saa vi maatte ringe aa forklare pa halvitaliensk/engelsk at vi var fremme (personalet snakket ikke engelsk i det hele tatt). Rommet var knallfint og personalet hyggelig. Og beliggenheten til gjestehuset var perfekt og sentralt. og lett aa finne naar man visste hvor det var.
Vi hadde en hel dag i Matera og den ble brukt til fulle; vi har nok klatret nesten overalt i begge Sassi'ene, besokt gamle hulekirker, huleklostre og huleboliger. Vi rakk ogsaa aa smake lokal mat og lokal vin i baade rodt og hvitt. Vi er begge ganske stumme av beundring for dette merkelige stedet paa Italias "hael" - og tenker at hvis det bare var litt enklere aa reise til ville stedet kanskje vaert totalt odelagt av turister. Men her kan man vandre og undres og begeistres og utforske uten aa gaa i ko.
Selv om det tok oss to hele reisedager aa besoke Matera syns vi begge det var veldig verd turen. Faktisk hadde vi et helt reisedogn etter Matera og det skal jeg si noen ord om for jeg avslutter her i dag.
Forst dro vi tilbake med buss til Napoli og ventet noen timer der for vi gikk ombord i en ferge som skulle ta oss sorover i retning Sicilia. Vi skulle imidlertid ikke saa langt ; paa veien ligger de Eoliske oyer - en vulkansk oygrupppe - hvor vi skal holde til i 3 netter. Paa vei ut fra Napoli hadde vi det som MAA vaere verdens vakreste solnedgang, kombinert med tordenvaer i det fjerne bak vulkanen Vesuv. Men det er ikke den vulkanen det var futt i. Den forste oya fergen kom til blant de eoliske oyene er Stromboli. Stromboli er ogsaa en aktiv vulkan som spytter lava et par ganger i timen. Vi satte vekkeklokka paa kvart paa 5 om morgenen og fikk med oss blodrod lava mot stjerneklar nattehimmel. Ferga la til paa "feil side" av vulkanen saa vi fikk ikke sett det paa naert hold, men det var ganske saa fantastisk likevel. Saa var det bare aa legge seg og vente paa at baaten skulle komme frem til Lipari, oya vi skal bo pa. Og hva vi skal bruke tiden paa der skal jeg fortelle en annen gang.
Naa er det tid for middag :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar