Velkommen til min reiseblogg.

Tenkte det var på tide å slutte å terrorisere alle kjente (og mer ukjente) med reise-epostene mine....ikke at jeg har fått så mange klager, men likevel er det nok likesågreit å opprette denne reisebloggen. Da kan de av dere som vil følge med på mine krumspring gjøre det når det passer dere - rett og slett

mandag 19. september 2011

Uspiselig mat, Sofia Laurens pupper,guide med lydeffekter og et galehus

Fra Lipari gikk ferden til Catania via Messina. Vi ramlet av baaten i Messina tidlig paa morgenen og ruslet paa magefolelsen og fant faktisk togstasjonen uten mer om og men. Litt venting med kaffedrikking og vips saa satt vi paa toget til Catania. Catania er Sicilias nest storste by og saa veldig mye mer enn det er det ikke aa si om selve byen. Laaaaange rette brede veier og lite biler gjor den til en hyggelig by aa rusle rundt i. Noe vi ogsaa gjorde en hel del av. Og vi fant is. Mer presist Amarena-is, en is som bare maa vaere verdens beste!!! Det er en slags sursot kirsebaersmak og hvis du er heldig aa faa med et helt kirsebaer i isen.......det er nesten orgasmisk rett og slett. Vi har spist is hver dag (!) og for min del har det gaatt mye i Amarena naar jeg har funnet den. Paa Lipari var det imidlertid ingen Amarena i sikte saa jeg hadde rett og slett abstinenser - det ble med andre ord TO turer til isbutikken vi fant med Amarena-is!!

Vi har spist mye god mat her. Espens favoritt er pasta med brokkolisaus og polsebiter som han spiste ved togstasjonen i Roma (den retten er litt mer sofistikert enn den hores ut og overrasket stort). Vi har spist fantastiske pizzaer og god fisk. Nydelige kaker og sote tomater. Men selv her i Italia kan man finne mat som nesten er uspiselig. Og det selv i Catania som er kjent for stolte mat-tradisjoner. Men kokken paa restauranten vi valgte aa spise middag paa har ingen grunn til aa vaere stolt. Risottoen vi spiste var vassen og uten smak (selv om min med sopp faktisk hadde antydning til krydder i seg). Espen's kjottrett badet i fett, tomatsaus og smeltet ost i saa store mengder at det var vanskelig aa finne kjottet. Og ikke saa det saerlig spiselig ut engang. Min misto fritto (fritert smaafisk, reker og blekksprut) var helt ok - men det er det meste man hiver i frityrgryta saa det er ingen stor kokkekunst aa skryte paa seg det heller. Vi gaa opp det meste av maten og forspiste oss paa kaker og is paa et bakeri ved hotellet til kveldsmat istedet :)

Fra Catania gikk turen opp fjellet Etna. Vi tok en guidet tur og det angrer vi ikke paa. Guiden vaar Paolo, tegnet og forklarte med tegnspraak og lydeffekter saa vulkanen(e) nesten vaaknet til live for oss. Vi fikk se flere store felt med storknet lava, fikk servert morsomme historier om hvordan det nesten gikk helt galt naar amerikanerne skulle hjelpe til med det store utbruddet i 1991, og han pekte ut mange tidligere kratere for oss (det dukker opp nye kratere "hele tiden" her - sist i januar i aar). Det er utbrudd 2-4 ganger i maaneden og det varer i ca 3 timer som regel. Det var 10 dager siden sist - saa med flaks kan vi faa med oss et utbrudd for vi reiser igjen. Paolo tok oss ogsaa med inni lava-ror; dvs ror inni lavastein hvor det har rent flytende lava. Vi gikk nesten 200 meter innover i morket, men hjelmer og lommelykt. Utrolig morsomt og laererikt. Paolo tok oss med rundt fjellet og gradvis hoyere med innlagte stopp paa flere steder. Til sist var vi saa langt opp paa fjellet man kommer med bil. Der brukte jeg og Espen 40 min paa aa klatre opp og rundt krateret fra 2001 - fantastiks fin utsikt der oppe. Vi var ogsaa innom et sted hvor vi kunne smake paa lokale produkter som smaksatt honning, oliven og ulike pestoer. Veldig godt - og noe ble med oss hjem ogsaa.

Paolo slapp oss av ved hotell Villa Michelangelo utenfor Nicolosi, en smaaby paa fjellet ca 800 meter over havet. Hotellet ligger like ved det Paolo omtaler som Sofia Laurens pupper; to kratere fra 1600-tallet som egentlig heter Monti Rossi (de rode fjellene). Vi har bestilt to netter pa litt fancy hotell med basseng her oppe ved en av Sofias pupper og planen er aa slappe og kose seg naa som ferien gaar mot slutten. Det var straalende fint vaer da vi kom frem og vi fikk med oss noen timer i sola ved bassenget for kvelden kom. Vi ruslet en tur ned mot landsbyen mot kvelden - eller det vi trodde var retning landsbyen. Vi visste det var et lite stykke unna, men at det ikke burde vaere saa langt. Etter en stund begynte vi aa tvile paa retningen, for det var bare forlatte hus og busk og kratt langs veiene. Plutselig dukket det opp to menn paa en av eiendommen vi passerte og han ene snakket til oss paa Italiensk. Espen forsokte aa sporre hvilken vei Nicolosi laa - og fikk til svar at det var baade oppover og nedover veien :S Vi fortsatte nedover veien og Espen kommenterte at mennene saa litt merkelige ut egentlig. Vi saa litt naermere paa bygningen - og jammen hadde vi ikke spurt om veien paa sinnsykehuset i Nicolosi *ler* Det forklarer ihvertfall det merkelige svaret vi fikk.Vi fant landsbyen (det tok 25 min aa gaa) og busstoppet vi trenger for aa komme oss herifra igjen. Og en iskrembar som selger Amarena-is :D

Planen med dagen i dag var aa slappe av ved bassenget og jobbe med brunfargen. Og det startet bra - men et par timer inn i solinga saa skyet det til og siden da har det vaert masse tordenvaerbuldring og regnvaer her. Vi har med oss regnponchoer saa regn stopper ikke oss. Vi har derfor tatt frem plan B og ruslet litt i Nicolosi i regnvaeret etter lunsj (og en siesta). Vi var litt tidlig ute for her nede tar de siestaen alvorlig. Vi kom ned til landsbyen klokka fire. Da burde den vaerste siestaen vaere overstaatt. Men o nei da. Her skal man ha siesta til baade fem og seks!!! Jeg trodde siesta var noe man tok for aa faa i seg lunsj og at det var for varmt aa gjore stort her midt paa dagen? Klokken fire er det ikke for varmt for noe som helst lengre mener jeg og lurte paa om det er latskap som er det egentlige argumentet bak siesta. Men mest av alt var jeg bare gretten fordi jeg maatte vente til klokka seks for isbutikken aapnet..... men alt var ikke tapt likevel - vi fant en aapen vinbar som lagde gode drinker OG serverte potetgull, minipizza og foccacia til drinken. Saa det ble baade en og to drinker paa oss mens vi lyttet til tordenvaeret. Vi var saa fornoyd med service'n at vi hadde tenkt aa gi dem greit med tips. Naar regningen kom var det imidlertid de som tipset oss, ved aa runde av regningen med en Euro!!!! Det er baren sin det!! :)

Naa har det blitt kveld og vi skal jobbe videre med promillen paa hotellet og spise middag her. Restauranten paa hotellet lager faktisk vanvittig bra mat til en rimelig penge - pizzaen i gaar fikk Espen til aa gaa helt i ekstase!!! Vi venter for ovrig forstatt paa utbrudd fra Etna. En drink i tordenvaer med utsikt til sprutende lava fra Etna hadde vaert noe. Det er lov aa dromme.

I morgen gaar turen til Palermo (buss) og deretter er det fly hjem. Det har vaert deilig med ferie - men det skal bli deilig aa komme hjem ogsaa. Saann etterhvert. Naar vi har luftet ut og fikset opp hjemme etter matsoppelposen som ble staaende igjen i gangen naar vi dro........

Ingen kommentarer: