Tjuvpakk og luksusbåter

Siste stopp på turen er Antibes mellom Nice og Cannes. Vi hadde planlagt fire dager her fordi det er så lett å ta seg herfra til andre steder som er verd å se. Espen nekter imidlertid å ta tog noe sted etter å ha opplevd stappfult toghelvete på vei hit så nå har vi goooood tid. Litt for god tid. Skulle blitt en dag mer i Finale istedet (minst). Men Antibes er en hyggelig by-særlig gamlebyen her er trivelig å rusle i. Jeg ble imidlertid frastjålet lommeboka her andre dagen. Vi fatter ikke helt hvordan det skjedde, men er vel det som kjennetegner gode lommetyver. Det var lite penger i den, så dårlig utbytte for tyven. Oppdaga det etter 5-10 min og fikk sperret kortene mine så gjorde ikke all verden men irriterende likevel. Var ikke noe mer i den lommeboka heller heldigvis.

Vi har vært noen timer på stranda her og mini hadde det morro med middelhavet, sanda, de andre barna og ikke minst småsteinene (sånn steinfetisj som han har må han vel bli geolog når han blir stor....). Vi har rusla byen på kryss og tvers, gått opp til Fort de Carre, besøkt lekeplasser, fantastisk matmarked og tatt turen langs havna og studert luksusyathene her. Fyttirakkeren for noen monstre. Hjelper lite med en lottogevinst om man ønsker seg en slik!

Det har vært litt overgang for mini å komme til Frankrike. I Italia hilste jo alle på han overalt, men her får han ikke alltid samme responsen når han babler og shower og gliser til folk. Heldigvis er det noen unntak og han trives supergodt med oppmerksomheten når han får den.

Vi har en dag igjen her og vi hadde egentlig tenkt å stikke på stranda igjen. Men ser ut som værgudene har andre planer. Forhåpentligvis blir det ikke mer regn enn at vi fint kan rusle flere runder i gamlebyen ihvertfall. Hvis ikke får vi sitte i leiligheten med mr.Utålmodig- heldigvis er det tak over balkongen vår. 

Den lange togreisen

Vi kom til togstasjonen i Finale i god tid, vinket farvel til vertene våre og satte oss på togstasjonen og fikk mata krapylet mens vi tok en kaffe. Vi var også på perrongen i god tid og trodde vi hadde plassert oss i riktig ende, men nei da. Da toget kom så vi at vi skulle helt i andre enden av toget. Mini hadde nesten sovna i bæreselen hengende på meg men våkna kjapt av halvløpinga bortover perrongen. Espen kom halsende etter med begge de store sekkene pluss vogna hengende på seg. Han var helt utpest når vi gikk på toget en vogn for tidlig for toget skulle til å gå. Så måtte vi manøvrere sekker og vogn og apekatt bortover trang togvogn delvis blokkert av bagasje før vi endelig kunne synke ned i behagelige togseter....

Første togtur for dagen gikk til Ventimiglia og varte halvannen time. Mini koste seg og lagde show av den hyggelige sorten den første timen, før han ble trøttsurg fikk komme i bæreselen. Han sovna før vi gikk av toget. I følge internettet skal det gå tog hvert kvarter retning Antibes og toget skal ta en time og ti min. Men man skal ikke tro alt man leser på nettet!!! Vi måtte vente nesten en time på tog. Heldigvis sov mini helt til neste tog og det toget sto på perrongen i en halvtime før det gikk så ble ikke stress med bagasje. Så langt alt vel. Toget ble etterhvert veldig fullt- folk sto tettsom sild i tønne! Det ble varmt og etter 45 min ble mini veldigutålmodig. Vi også forsåvidt....toget sneglet seg av sted med tusen lange stopp og mye kaos og støy når folk skulle av og på. Klokka gikk og vi skjønte to ting; vi kom til å sitte lengre på toget enn vi trodde og å få buksert seg ut med all bagasje og mini kom ikke til å bli enkelt.....

Vi hadde vært litt stressa med tanke på overnattinga i Antibes for kommunikasjonen med verten, Anna Lisa, har mildt sagt vært vanskelig siden vi gjorde reservasjonen. Før vi dro fra Norge sende vi mld på airbnb om ankomsttid men hørte ikkeno fra henne. Ny mld for noen dager siden ble møtt med samme stillhet. Tekstmelding direktetil telefonen hennes halvannet døgn før ga heller ingen respons.... Til slutt ringte vi henne dagen før ankomst og traff da ei veldig hyggelig jente som tilsynelatende hadde alt under kontroll. Men nå var vi altså forsinket og forsøkte å si i fra men av mld vi fikk i retur ble vi bare forvirra..... Da vi endelig nærmet oss Antibes stålsatte vi oss for både trøblete exit fra tog og trøblete "prøve å finne vert og leilighet-prosjekt". Vi kom oss av toget på et vis  med sintesten selv under armen og fikk satt en sprellende Matteo i vogna før vi ringte Anna Lisa. Og rett på andre siden av veien sto det ei jente som plukka opp telefonen og vinka til oss *puh*.

Leiligheten her ligger rett ved stasjonen og er en liten ett-roms med sovealkove/sengehems og sovesofa i "stuekjøkkenet". Havna er et steinkast unna (hvis man er flinkere til å kaste stein enn jeg vel å merke) og gamlebyen få minutters spasertur lengre ned. Leiligheta er utstyrt med absolutt minimum, men har stor balkong og er akkurat passe for oss. Internettet funka ikke når vi kom men det ville ordne seg i løpet av dagen (ble ikke før dagen etter-men kjapt og fint internett ihvertfall).

Vi var slitne etter reisedagen og gleda oss til å få mini i seng. Etter mat og bad var det opp i senga med mini og sintesten skrudde seg på tvert! Det var ikke sånn han ville ha det!!! Heldigvis er Espen staere enn sønnen sin - og har mer tålmodighet enn meg - så jeg lot Espen ta kampene med mini mens jeg gikk på jakt etter mat.

Mini ga seg fort, men kvelden ble litt for lang likevel. Jeg glemte kartet og satset på å finne matbutikken uten og ente med å gå meg vill og fikk tatt en laaaang sightseing i Antibes før jeg fikk handla det jeg skulle. INGEN har kart over Antibes til salgs tydeligvis.... Litt trøtte og leie fikk vi etterhvert laga oss mat og funnet senga. Romantisk aften på balkongen ble avlyst inntil videre....

Umulius Gnagsårius, verdens beste is og stor matopplevelse

Det regna på fra morgenen av siste dagen i Finale så vi holdt oss i leiligheta med en usedvanlig grinete gutt som ikke ville sove på formiddagen. Etterhvert letta været, men ikke humøret til mini så vi heiv gnagsåret i vogna og gikk ut i retning Finale Marina i håp om at han ville sovne i vogna. Det ble ikkeno av. Mens været ble finere og finere ble gutten surere og surere. Nede på marinaen var det stort marked som okkuperte den ellers så fine og rolige strandpromenaden. Det hjalp ikke på humøret til verken store eller små.... Til slutt måtte vi ta fram bæreselen og da sovna gnagsåret og vi fikk flytta han over i vogna. Han sov akkurat lenge nok til at vi fikk spist lunsj, men da var det på'n igjen for han var ikke ferdig sovet. Vi ga opp hele forsøket på å få gjort stort i Finale Marina-vi bare konstanterte at dette hadde vært et fint sted i litt annet selskap-og rusla opp igjen de 2-3 km til Borgo mens krapylet satt og hoia i vogna. Inn i leiligheta med mini og opp i senga men neida-ikke sove nå heller. Lå og surra litt og så ble det krisestemning oppi senga og vi måtte bare ta han opp igjen. Da var klokka såpass mye at han like godt kunne bli oppe-vi hadde jo en reservasjon på en restaurant klokka 8 som vi gleda oss til og det fikk holde at han "ødela" turen til Marina. Så vi tok med oss tidenes sureste ut på jakt etter iskrembutikken som i følge våre verter har verdens beste is. Vi fant vi fant og verdens beste is var det!!! Til og med surpompen var fornøyd ett øyeblikk eller to mens han gomla på isen han fikk smake. Han fikk krabba litt på torget og var blid akkurat lenge nok til å sjarmere et eldre ektepar totalt! Krabba bort til de og fikk seg en tur på fanget til mannen også. Engelsk kunne de ikke-kun tysk og italiensk. Mini har på seg ei Rosenborgsmokkesnor, og Rosenborg kjente mannen godt til! Ble litt fotballsnakk av det-selv om vi ikke hadde noe felles språk.

Mini tok tidlig kveld og en halvtime før vi skulle på restauranten tok vi han over i vogna og rusla ut. Vi var litt spent på hvordan dette kom til å gå for restauranten har bittesmå lokaler med lavt tak. Vi satt oss inn og lokalet var bare halvfullt første halvtimen. Vi spiste husets forretter og Espen var i mathimmelen-fire små vegetariske retter ga han stjerner i øya. Akkurat da vi hadde bestilt hovedretten kom resten av gjestene-en gjeng tyskere på guttetur....sier seg selv at lydnivået mangedobla seg umiddelbart! Det er generelt mye tyskere i Finale, menyene her er oversatt til tysk og ikke engelsk. Mini våkna rett før hovedrettene kom på bordet. Heldigvis sa han ikke et pip, bare titta seg rundt med store øyne og prøvde å forsyne seg av maten vår så vi måtte spise på skift. Det varte jo ikke så han ble grinete akkurat da vi var ferdig spist så jeg heiv han i vogna og lot Espen spise dessert og ta seg av regninga alene. Mini ble ikke mindre grinete ute så fant ei stille bakgate og tok han på armen til Espen kom-da var det nok et vaktskifte og jeg fikk gå å ta desserten min på isbutikken alene.

Vi trodde mini sov når jeg kom tilbake til leiligheta men i det vi skrudde av lyset kom sirena på fra babysenga. Vi tok han opp i senga vår og en fornøyd Matteo vrikka seg umiddelbart i søvn.

Neste dag var det tidlig opp og pakke og fikse matpakke til en litt lang reiseetappe med togbytte til Antibes. Espen rakk en liten joggetur og kom tilbake og proklamerte at hit skal vi igjen og leie bil og kjøre oppover fjellene for det så så utrolig vakkert og spennende ut der oppe. Sier ikke nei til det jeg for jeg liker Finale nesten enda bedre nå tross Umulius Gnagsårius. Vertene våre kom og hjalp oss med bagasjen og kjørte oss til togstasjonen og så var siste reiseetappe i gang. Det er en historie for seg selv-og den kommer i neste blogg.

Luksusliv og naturens fyrverkeri i Finale Borgo

Neste stopp på turen er Finale, tre og en halv time med saktetog nordover fra Monterosso. Finale er en by med tre deler; Marina-typisk liten resortby, Borgo-middelalderby 2-3 km fra stranda og Pia som jeg ikke vet stort om. Jeg var her for 9 år siden men fikk da kun sett Marina. Denne gangen skulle vi bo i Borgo. Togturen var varm og klam men mini sovna etter 45 min og sov over halvannen time så det var null stress. I

 Finale skulle vi også bo via Airbnb men denne gangen skikkelig på luksusvis. Vår vert, Mariella, og mannen hennes kom og hentet oss på togstasjonen og kjørte oss og all bagasje opp til Borgo og hjalp oss inn med alt sammen (mini fortsatt plassert på fanget i bilen, ja). Leiligheta har gulvareal som nok er større enn vår hjemme, men med skråtak. Helt nydelig innredet 2-roms med eget vaskerom så vi får vaska klær etter skittentøysprodusenten vår. Fullt utstyrt kjøkken med stavmikser som jo er kjekt når man har barn. God plass til barnesenga på soverommet og luksusartikler som spisestol m bord fra IKEA til mini og lite babybadekar har de også. Og en fin skjermet takterrasse. masse tumleplass for mini som tydeligvis trivdes med en gang. Vi fikk masse info om butikker, busstopp, restauranter og alt man kan tenke seg. De hadde ordnet litt foccacia, flaskevann og basic matvarer til oss også. Her snakker vi service!

Jeg løp ut på nærmeste butikk og oppdaget at selve Borgo ligger 50 meter unna leiligheta. Fra terassen vår ser vi rett på kirkespiret på bildet her. På veien stakk jeg innom den lokale slakteren og kjøpte monsterkyllingfilet til middag. Etter å ha kjøpt vin, øl og litt mat på butikken var det tid for å mate og bade dyret før legging. Vi har spente på det siden han har sovna i vogn eller bæresele de siste dagene men han var tydelig glad for å legge seg i seng og rulla og sulla og babla seg i søvn helt på egenhånd slik han stort sett gjør hjemme.

Vi lagde middag og koste oss hjemme på kvelden i et vanvittig tordenvær. Det blinka og smalt i ett og med takvinduer hadde vi magisk stemning inne. Og mini sov godt og lenge i senga si så vi var uthvilt alle tre neste morgen.

Neste formiddag ble brukt på avslapning, nok en handletur og lunsj hjemme. Da mini våkna etter lunsj-duppen sin var det tid for å utforske middelalderbyen. Området her er forresten også godt kjent for sine muligheter for klatring, fjellturer og mountainbiking. Vi skal jo ikke noe av det-men middelalderbyen er i seg selv verd et besøk. Koselig å rusle rundt rett og slett.

Mini var så trøtt når kvelden kom at han nesten sovna før vi fikk montert han fast i bæreselen. Vi hadde nemlig sett oss ut en restaurant som spesialiserer seg på lokal mat. Etter å ha flytta han over i vogna satte vi nesa ditover men de var fullbooket!! Vi fikk bestilt bord til i morgen og det ble pizza på oss i stedet. Det var mange unger på restauranten etterhvert og det er tydeligvis ikke bare vi som har et gnagsår....til slutt var det så mye støy fra ett par av dem at Espen måtte ta med mini og gå før han våkna mens jeg ba om regninga.

Vi har en dag igjen før vi drar videre til Frankrike-og den skal ihvertfall delvis brukes i Finale Marina! Men først er det natt og vi krysser fingrene for at mini nok en gang tar en (til han å være) sein morgen.

Cinque Terre

Dag to i Monterosso tok vi det helt med ro og tok oss en tur på stranda. Stranda her er ganske grov med innslag av småstein og litt større steiner. Mister Pill-og-pirk var rett og slett i småsteinhimmelen!! Å plaske i bølgene var også gøy, men ingenting slår småstein! Han klarte å spise litt bittesmå steiner/grov sand også i et ubevokta øyeblikk og det var tydeligvis fantastisk deilig.... På kvelden gjorde vi nok et forsøk på å få spist ute. Apekatten var like lite samarbeidsvillig som kvelden før. Vi satset på at bølgeskvulp skulle få han i seng denne kvelden, men det ble noen runder fram og tilbake for å si det slik. 2 timer etter vi gikk fra leiligheta slokna han....men vi var fortsatt våkne og opplagt nok til 3-retters middag ute :D

Dag tre var det ut på tur for å besøke de andre landsbyene som utgjør Cinque Terre. Hvis du kjenner til Amalfikysten så ligner Cinque Terre ganske mye -men landsbyene er mye mindre. Monterosso-der vi bor-er den største (1800 innbyggere er likevel ikke stort) og minst spektakulære av dem. Cinque Terre er ikke barnevognvennlig-hvis du ser bort fra Monterosso der vi bor. Riomaggiore, Manurola og Vernazza er bare ei kløft i fjellet, med ei bred bratt hovedgate og sidegater med bratte trapper. Hadde vi bodd i en av de landsbyene hadde det blitt bra ensformig på våre vandreturer med mini i vogna. Corneglia ligger oppe i høyden på klipper og er like bratt og upraktisk med vogn.  Vi hadde selvfølgelig med oss bæreselen på rundturen vår og oppdaga at mini både sovna fort og sov lenge og godt i den.

Cinque Terre sto til forventningene. Spektakulære, fint og med mye folk. Vi startet turen med båt til Riomaggiore og slo oss ned på en kafe, mata mini og titta på alle turistene som vurra rundt på den lille havna. Det er mange turister på liten plass så det kan bli litt kaotisk, men selv om mange turister gjør det mindre morsomt så syns vi Cinque Terre var verd det. Vi vil tilbake men da for å gå mellom alle landsbyene, så det blir noen år til.

Planen var å gå fra Riomaggiore til Manurola for mellom der er det en sti hvor man kan trille vogn-men den stien var stengt. Det var litt for lenge til neste båt så vi tenkte vi fikk ta toget til Manurola istedet. Vi klarte å havne midt i turgruppehelvete og fy f......som det kokte i topplokket til denne jenta på et tidspunkt. Mye turister kan jeg leve med men ikke turgrupper. Bare fordi man er i en stor flokk så er det ingen grunn til å oppføre srg som om man eier stedet! Skal saueflokken på tog som er fullt av folk som skal av må man slippe folk ut først ikke bare presse seg på!! Og lurer virkelig på hva som skjer oppi topplokket til folk når de går i stor flokk opp trapp til en stor åpen plass og stopper i det de har tatt siste trappetrinn og står der 3 i bredden og ser seg rundt og diskuterer hvilken vei de skal ta derifra!!! GÅ TIL SIDEN! Dere eier ikke hele plassen..... Vi har barnevogn og alt mulig slags pikkpakk og vi tenker ALLTID oss om hvor vi stopper opp så vi ikke blokkerer for alle andre. Da burde vimsene på gruppetur som bare har seg selv å tenke på klare det også. Jeg var så irritert etter den togturen at jeg nekta å ta flere togturer her. Så vi droppa å besøke Corneglia-landsbyen man må ta tog for å besøke. Vi tok derfor båten videre til Vernazza for lunsj og is.

Ingen av landsbyene har parker og det er bare Monterosso som er stor nok til å ha lekeplass. Mini må jo få tumle litt rundt så vi slapp han løs rett ved der vi spiste lunsj i Vernazza. Det går jo mye folk forbi og apekatten er jo fantastisk søt der han krabber og babler og piller på alt mulig. Han ble rett og slett en attraksjon i seg selv og vi lot folk få ta bilde av han om de ville. Vi så ganske mange unger-men vi har enda ikke sett unger som får lov til å krabbe på bakken slik vi lar han få lov til. Sikkert gode grunner til å ikke la de krabbe blant skit og lort-men vi syns det er enda bedre grunner til å la han gjøre det. Flere av ungene som trilla forbi var tydelig misunnelige også.

Ett av pizzastedene her i Monterosso har fått så utrolig god omtale så vi måtte jo teste det siste kvelden. De har take away men vi tenkte å prøve bæreselen istedet for vogna til kvelden i håp om å slippe å gå m han i 2 timer før han slokna. Mini sovna på et blunk og vi fikk flytta han over i vogna. Det var fullt på pizzastedet så ble litt venting, men det var det verd. Vi hadde bare spist bittelitt til lunsj og null frokost og vi klarte å få i oss 3 små pizza til sammen for det var så godt! Ekte italiensk med tyyyynn bunn! Espen var klar for dessert også han og vi tok likesågreit pizza nr 4-calzone fylt med masse marcarpone og nutella. Det var så godt at jeg måtte ha litt jeg også selv om jeg var stupmett. Derfra trilla vi rett i seng og det heter seg at søvn avler søvn og det tror vi på. På tross av at mini tok kvelden før klokka sju - og sov ganske mye på dagen- sov han helt til kvart på sju neste morgen. Deilig å ikke måtte opp med han før fuglene fiser om morgenen for en gangs skyld.

Togreise, togflørt og togpanikk, korpsfestival, vanskelig seng og (litt for sein) hjelp fra oven

Stopp nummer to på reisen er Monterosso i Cinque Terre, 1 time og 10 min med hurtigtog nordover fra Pisa. Vi dro til togstasjonen i god tid-planen var å dumpe sekkene og så rusle rundt med mini i vogna til han sovna før vi fant oss en matbit. Mini ble så trøtt i taxien til togstasjonen at øya gikk helt i kryss (nei vi har fortsatt ikke med bilstol så han satt på fanget....). Han kvikna til litt på togstasjonen men sovna 3 min etter vi hadde levert sekkene våre. Da droppa vi hele gåturen og fant oss heller en rolig plass i skyggen og fiksa oss noen sandwicher og slappet til det var på tide å hente sekker og komme oss på toget.

Planen var at Espen skulle ta med seg de store sekkene inn på toget og så komme og hente mini slik at jeg kunne klappe sammen vogna og ta den med inn. Men det var fryktelig mye folk på toget og det varte og rakk uten tegn til noen Espen så jeg måtte få konduktøren til å hjelpe meg inn med vogna etter at jeg hadde klatra inn. Toget begynte å kjøre før Espen klarte å manøvrere seg tilbake til oss-han hadde grei panikk i et halvt sekund når toget begynte å rulle før han hadde henta oss....

Mini var i strålende humør den første halvtimen men så ble han utålmodig. Men Espen tok han med seg og gikk litt og da kom blidfisen tilbake og han sjarmerte opptil flere italienske damer rett i senk! Lys lugg, isblå øyne, stort smil og ikke minst et italiensk navn er tydeligvis en uslåelig kombo!

Fremme i Monterosso fikk vi et kvarters rusletur med alt pikkpakket vårt på ryggen og apekatten i vogna til vi var fremme der vi skulle bo. Siste 50 meterne var trapper så jeg løp først opp og sjekket at det var riktig sted, dumpa sekken og henta gutta. Nabodama, Roberta, var akkurat ferdig med å vaske ut etter forrige gjest-men fant ikke ut av hvordan barnesenga til mini skulle monteres. Vi sa at det finner vi ut av-men det var enklere sagt enn gjort. Vi ga litt opp og fora mini istedet og så tok Espen han i bæreselen og gikk så jeg fikk ro til å pakke ut og se på den h.......senga. Det gikk til slutt, men det ble sagt både 2 og 3 og enda flere stygge ord før jeg fant ut av det. Gutta kom tilbake med vin og vi fikk slappet av litt med noe i glasset mens mini sov videre i senga.

Vi bor i en smal liten blindvei som går inn fra en litt mindre smal men fortsatt smal liten vei kliss i sentrum av gamlebyen i Monterosso. Perfekt beliggenhet og perfekt liten studioleilighet med nedfellbar dobbelseng. Ikke stor plass, men stor nok for oss med alt vi trenger. Utenfor har vi en liten sitteplass hvor mini kan bevege seg litt og vi kan sitte og drikke vin. Å bo slik i en privat leilighet som leies ut av eieren og ikke på hotell er knall og kjennes litt mer autentisk ut.  Apekatten har selvsagt totalt sjarmert Roberta allerede-vår italienske nabo som ikke kan ett rneste ord engelsk.

Vi tenkte vi skulle ut og spise på kvelden, men gnagsåret av en gutt nekta å sovne. Så mye artig å se på!! Det var også korpsfestival her i Monterosso så det var ekstra mye liv og røre. Apropos det-jeg gikk en tur for å se på opptoget da det klødde fælt i marsjfoten. Ikke EN musikant gikk i takt med musikken! Jeg fatter ikke at det er fysisk mulig å spille i ett tempo å gå i et annet..... Jeg har riktignok forferdelig dårlig simultankapasitet, men seriøst???

Men altså-tilbake til gnagsåret som nekta å sovne i vogna. Etter å halvannen time hadde vi gått Monterosso på kryss og tvers ørti ganger og begynte å bli rimelig lei hele ungen der han lå og babla. Vi gikk inn en liten stikkvei vi ikke hadde gått i enda og inni der fant vi ei lita åpen kirke med ingen folk i. Vi gikk inn der og tente et lys og ba til guden, sønnen, det hellige spøkelset (burde vært det på norsk-holy ghost, ikke holy spirit tross alt) og alle helgener vi kunne komme på om at mini skulle sovne snart. Så satt vi oss og tok han på fanget og ga han litt melk og kos en stund mens han titta på alle stearinlysene i den ellers mørke kista. Så var det opp i vogna og ut på gata og sutresutre men 5 min etterpå sov han. Hvem vi skal takke for det vet vi ikke for vi sikra oss godt med alle eventualiteter.... Uansett-da var vi så slitne at vi bare tok en kjapp enkel matbit og gikk og la oss. Vi prøver igjen i morgen!!
                                                                                                                                                                  

Rare positurer og ødelagt vaskemaskin

I dag var det bare rusling i Pisa by som sto på programmet. For å komme inn til byen fra campingplassen kan man nesten ikke unngå å gå gjennom piazza di miracoli-der det skjeve tårnet står. Vi var tidlig utpå for det passer best sånn når mini uansett skal sove i 8-tida. Han sovna dinglende på magen min lemge før vi kom så langt som inn til byen. Piazza di miracoli var allerede ganske full av folk-hvis man ikke hadde sett slike "artig-med-tårnet-bilder" før kunne man fort lurt på om det har rabla for hele gjengen. "Alle" skal jo ta bilde der det ser ut som de holder tårnet oppe/holder rundt tårnet så det ikke faller/sparker det ned fra en eller annen positur eller noe annet mer eller mindre festlig. Vi orket ikke det vi-men ganske festlig å se på alle innfallene...

Første stopp var botanisk hage for å underholde mini. Det kunne vi nesten spart oss for han var bare opptatt av småsteinene på grusveien og et kumlokk ved en av bygningene :S Vi fikk han halvinteressert i en busk og en bambusplante-men selv skiltene som forklarte plantene var visst morsommere enn blomster, busker og trær. Jaja-han fikk løpt av seg litt ihvertfall. Derfra ble det mer rusling og leking på plassen rundt det skjeve tårnet, litt mat og is på store og små og litt mer gåing (ja vi går vanvittig mye på tur-beina skal være slitne når kvelden kommer). Pisa er en hyggelig by å rusle i- absolutt ikke like bra som Lucca, men fin likevel. Nå tror vi at vi har sett alt som er verd å se utendørs. Det skal litt til for å få oss inn i museumer og bygninger-regnvær for eksempel. Det har riktignok regna litt både i dag og i går, men ikke nok til at vi tok frem regntrekket til vogna engang. Vi burde selvsagt besøkt museet som heter San Matteo sånn til ære for Mini-men vi er ikke så gode på slikt rett og slett.

I morgen kommer den store testen på om reising funker med barn. Da skal vi på togtur-bare 1 time og 10 min, men vi må manøvrere sekker, vogn og mini inn og ut av tog og så gå til stedet vi skal bo. Der vi skal bo fra i morgen er det nemlig ikke mulig å kjøre bil helt frem til byen. Upraktisk? Ja. Men fikser vi det går det meste. Vi skal heller ikke bo på hotell eller lignende-men i en privat bitteliten leilighet vi har leid via airbnb. Vi har fått adresse og veibeskrivelse og nøkkelen ligger under matta foran døra! Sånn kan det også gjøres.

Men altså-vi reiser m en kombinert husterrorist/skittentøysprodusent så vi måtte nesten få vaska litt klær når vi først har mulighet. Det ble en tidkrevende affære for da vi skulle hente klærne var de knusk tørre-men med deilig lukt av vaskemiddel. Maskina var i orden når vi la klærne inn, men det gikk visst fort over. Heldigvis hadde de en vaskemaskin til - så nå har vi ett lass nye klær apekatten kan grise til!