Planen var at Espen skulle ta med seg de store sekkene inn på toget og så komme og hente mini slik at jeg kunne klappe sammen vogna og ta den med inn. Men det var fryktelig mye folk på toget og det varte og rakk uten tegn til noen Espen så jeg måtte få konduktøren til å hjelpe meg inn med vogna etter at jeg hadde klatra inn. Toget begynte å kjøre før Espen klarte å manøvrere seg tilbake til oss-han hadde grei panikk i et halvt sekund når toget begynte å rulle før han hadde henta oss....
Mini var i strålende humør den første halvtimen men så ble han utålmodig. Men Espen tok han med seg og gikk litt og da kom blidfisen tilbake og han sjarmerte opptil flere italienske damer rett i senk! Lys lugg, isblå øyne, stort smil og ikke minst et italiensk navn er tydeligvis en uslåelig kombo!
Fremme i Monterosso fikk vi et kvarters rusletur med alt pikkpakket vårt på ryggen og apekatten i vogna til vi var fremme der vi skulle bo. Siste 50 meterne var trapper så jeg løp først opp og sjekket at det var riktig sted, dumpa sekken og henta gutta. Nabodama, Roberta, var akkurat ferdig med å vaske ut etter forrige gjest-men fant ikke ut av hvordan barnesenga til mini skulle monteres. Vi sa at det finner vi ut av-men det var enklere sagt enn gjort. Vi ga litt opp og fora mini istedet og så tok Espen han i bæreselen og gikk så jeg fikk ro til å pakke ut og se på den h.......senga. Det gikk til slutt, men det ble sagt både 2 og 3 og enda flere stygge ord før jeg fant ut av det. Gutta kom tilbake med vin og vi fikk slappet av litt med noe i glasset mens mini sov videre i senga.
Vi bor i en smal liten blindvei som går inn fra en litt mindre smal men fortsatt smal liten vei kliss i sentrum av gamlebyen i Monterosso. Perfekt beliggenhet og perfekt liten studioleilighet med nedfellbar dobbelseng. Ikke stor plass, men stor nok for oss med alt vi trenger. Utenfor har vi en liten sitteplass hvor mini kan bevege seg litt og vi kan sitte og drikke vin. Å bo slik i en privat leilighet som leies ut av eieren og ikke på hotell er knall og kjennes litt mer autentisk ut. Apekatten har selvsagt totalt sjarmert Roberta allerede-vår italienske nabo som ikke kan ett rneste ord engelsk.
Vi tenkte vi skulle ut og spise på kvelden, men gnagsåret av en gutt nekta å sovne. Så mye artig å se på!! Det var også korpsfestival her i Monterosso så det var ekstra mye liv og røre. Apropos det-jeg gikk en tur for å se på opptoget da det klødde fælt i marsjfoten. Ikke EN musikant gikk i takt med musikken! Jeg fatter ikke at det er fysisk mulig å spille i ett tempo å gå i et annet..... Jeg har riktignok forferdelig dårlig simultankapasitet, men seriøst???
Men altså-tilbake til gnagsåret som nekta å sovne i vogna. Etter å halvannen time hadde vi gått Monterosso på kryss og tvers ørti ganger og begynte å bli rimelig lei hele ungen der han lå og babla. Vi gikk inn en liten stikkvei vi ikke hadde gått i enda og inni der fant vi ei lita åpen kirke med ingen folk i. Vi gikk inn der og tente et lys og ba til guden, sønnen, det hellige spøkelset (burde vært det på norsk-holy ghost, ikke holy spirit tross alt) og alle helgener vi kunne komme på om at mini skulle sovne snart. Så satt vi oss og tok han på fanget og ga han litt melk og kos en stund mens han titta på alle stearinlysene i den ellers mørke kista. Så var det opp i vogna og ut på gata og sutresutre men 5 min etterpå sov han. Hvem vi skal takke for det vet vi ikke for vi sikra oss godt med alle eventualiteter.... Uansett-da var vi så slitne at vi bare tok en kjapp enkel matbit og gikk og la oss. Vi prøver igjen i morgen!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar