Den lange togreisen

Vi kom til togstasjonen i Finale i god tid, vinket farvel til vertene våre og satte oss på togstasjonen og fikk mata krapylet mens vi tok en kaffe. Vi var også på perrongen i god tid og trodde vi hadde plassert oss i riktig ende, men nei da. Da toget kom så vi at vi skulle helt i andre enden av toget. Mini hadde nesten sovna i bæreselen hengende på meg men våkna kjapt av halvløpinga bortover perrongen. Espen kom halsende etter med begge de store sekkene pluss vogna hengende på seg. Han var helt utpest når vi gikk på toget en vogn for tidlig for toget skulle til å gå. Så måtte vi manøvrere sekker og vogn og apekatt bortover trang togvogn delvis blokkert av bagasje før vi endelig kunne synke ned i behagelige togseter....

Første togtur for dagen gikk til Ventimiglia og varte halvannen time. Mini koste seg og lagde show av den hyggelige sorten den første timen, før han ble trøttsurg fikk komme i bæreselen. Han sovna før vi gikk av toget. I følge internettet skal det gå tog hvert kvarter retning Antibes og toget skal ta en time og ti min. Men man skal ikke tro alt man leser på nettet!!! Vi måtte vente nesten en time på tog. Heldigvis sov mini helt til neste tog og det toget sto på perrongen i en halvtime før det gikk så ble ikke stress med bagasje. Så langt alt vel. Toget ble etterhvert veldig fullt- folk sto tettsom sild i tønne! Det ble varmt og etter 45 min ble mini veldigutålmodig. Vi også forsåvidt....toget sneglet seg av sted med tusen lange stopp og mye kaos og støy når folk skulle av og på. Klokka gikk og vi skjønte to ting; vi kom til å sitte lengre på toget enn vi trodde og å få buksert seg ut med all bagasje og mini kom ikke til å bli enkelt.....

Vi hadde vært litt stressa med tanke på overnattinga i Antibes for kommunikasjonen med verten, Anna Lisa, har mildt sagt vært vanskelig siden vi gjorde reservasjonen. Før vi dro fra Norge sende vi mld på airbnb om ankomsttid men hørte ikkeno fra henne. Ny mld for noen dager siden ble møtt med samme stillhet. Tekstmelding direktetil telefonen hennes halvannet døgn før ga heller ingen respons.... Til slutt ringte vi henne dagen før ankomst og traff da ei veldig hyggelig jente som tilsynelatende hadde alt under kontroll. Men nå var vi altså forsinket og forsøkte å si i fra men av mld vi fikk i retur ble vi bare forvirra..... Da vi endelig nærmet oss Antibes stålsatte vi oss for både trøblete exit fra tog og trøblete "prøve å finne vert og leilighet-prosjekt". Vi kom oss av toget på et vis  med sintesten selv under armen og fikk satt en sprellende Matteo i vogna før vi ringte Anna Lisa. Og rett på andre siden av veien sto det ei jente som plukka opp telefonen og vinka til oss *puh*.

Leiligheten her ligger rett ved stasjonen og er en liten ett-roms med sovealkove/sengehems og sovesofa i "stuekjøkkenet". Havna er et steinkast unna (hvis man er flinkere til å kaste stein enn jeg vel å merke) og gamlebyen få minutters spasertur lengre ned. Leiligheta er utstyrt med absolutt minimum, men har stor balkong og er akkurat passe for oss. Internettet funka ikke når vi kom men det ville ordne seg i løpet av dagen (ble ikke før dagen etter-men kjapt og fint internett ihvertfall).

Vi var slitne etter reisedagen og gleda oss til å få mini i seng. Etter mat og bad var det opp i senga med mini og sintesten skrudde seg på tvert! Det var ikke sånn han ville ha det!!! Heldigvis er Espen staere enn sønnen sin - og har mer tålmodighet enn meg - så jeg lot Espen ta kampene med mini mens jeg gikk på jakt etter mat.

Mini ga seg fort, men kvelden ble litt for lang likevel. Jeg glemte kartet og satset på å finne matbutikken uten og ente med å gå meg vill og fikk tatt en laaaang sightseing i Antibes før jeg fikk handla det jeg skulle. INGEN har kart over Antibes til salgs tydeligvis.... Litt trøtte og leie fikk vi etterhvert laga oss mat og funnet senga. Romantisk aften på balkongen ble avlyst inntil videre....