Det regna på fra morgenen av siste dagen i Finale så vi holdt oss i leiligheta med en usedvanlig grinete gutt som ikke ville sove på formiddagen. Etterhvert letta været, men ikke humøret til mini så vi heiv gnagsåret i vogna og gikk ut i retning Finale Marina i håp om at han ville sovne i vogna. Det ble ikkeno av. Mens været ble finere og finere ble gutten surere og surere. Nede på marinaen var det stort marked som okkuperte den ellers så fine og rolige strandpromenaden. Det hjalp ikke på humøret til verken store eller små.... Til slutt måtte vi ta fram bæreselen og da sovna gnagsåret og vi fikk flytta han over i vogna. Han sov akkurat lenge nok til at vi fikk spist lunsj, men da var det på'n igjen for han var ikke ferdig sovet. Vi ga opp hele forsøket på å få gjort stort i Finale Marina-vi bare konstanterte at dette hadde vært et fint sted i litt annet selskap-og rusla opp igjen de 2-3 km til Borgo mens krapylet satt og hoia i vogna. Inn i leiligheta med mini og opp i senga men neida-ikke sove nå heller. Lå og surra litt og så ble det krisestemning oppi senga og vi måtte bare ta han opp igjen. Da var klokka såpass mye at han like godt kunne bli oppe-vi hadde jo en reservasjon på en restaurant klokka 8 som vi gleda oss til og det fikk holde at han "ødela" turen til Marina. Så vi tok med oss tidenes sureste ut på jakt etter iskrembutikken som i følge våre verter har verdens beste is. Vi fant vi fant og verdens beste is var det!!! Til og med surpompen var fornøyd ett øyeblikk eller to mens han gomla på isen han fikk smake. Han fikk krabba litt på torget og var blid akkurat lenge nok til å sjarmere et eldre ektepar totalt! Krabba bort til de og fikk seg en tur på fanget til mannen også. Engelsk kunne de ikke-kun tysk og italiensk. Mini har på seg ei Rosenborgsmokkesnor, og Rosenborg kjente mannen godt til! Ble litt fotballsnakk av det-selv om vi ikke hadde noe felles språk.
Mini tok tidlig kveld og en halvtime før vi skulle på restauranten tok vi han over i vogna og rusla ut. Vi var litt spent på hvordan dette kom til å gå for restauranten har bittesmå lokaler med lavt tak. Vi satt oss inn og lokalet var bare halvfullt første halvtimen. Vi spiste husets forretter og Espen var i mathimmelen-fire små vegetariske retter ga han stjerner i øya. Akkurat da vi hadde bestilt hovedretten kom resten av gjestene-en gjeng tyskere på guttetur....sier seg selv at lydnivået mangedobla seg umiddelbart! Det er generelt mye tyskere i Finale, menyene her er oversatt til tysk og ikke engelsk. Mini våkna rett før hovedrettene kom på bordet. Heldigvis sa han ikke et pip, bare titta seg rundt med store øyne og prøvde å forsyne seg av maten vår så vi måtte spise på skift. Det varte jo ikke så han ble grinete akkurat da vi var ferdig spist så jeg heiv han i vogna og lot Espen spise dessert og ta seg av regninga alene. Mini ble ikke mindre grinete ute så fant ei stille bakgate og tok han på armen til Espen kom-da var det nok et vaktskifte og jeg fikk gå å ta desserten min på isbutikken alene.
Vi trodde mini sov når jeg kom tilbake til leiligheta men i det vi skrudde av lyset kom sirena på fra babysenga. Vi tok han opp i senga vår og en fornøyd Matteo vrikka seg umiddelbart i søvn.
Neste dag var det tidlig opp og pakke og fikse matpakke til en litt lang reiseetappe med togbytte til Antibes. Espen rakk en liten joggetur og kom tilbake og proklamerte at hit skal vi igjen og leie bil og kjøre oppover fjellene for det så så utrolig vakkert og spennende ut der oppe. Sier ikke nei til det jeg for jeg liker Finale nesten enda bedre nå tross Umulius Gnagsårius. Vertene våre kom og hjalp oss med bagasjen og kjørte oss til togstasjonen og så var siste reiseetappe i gang. Det er en historie for seg selv-og den kommer i neste blogg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar