Velkommen til min reiseblogg.
fredag 10. desember 2010
Jeg er rett og slett forelsket i Laos
Vi hadde to herlige dager i Luang Prabang. Vi fikk med oss fossefall og huler, baat-tur og en aldri saa liten "fjelltur" opp til tempelet midt i byen. Ikke bare er naturen fantastisk og nesten litt mystisk, det er noe litt drommeaktig over selve stemningen i byen. Og menneskene som bor her er saa milde og rolige. Ja - det virker som tiden rett og slett gaar saktere i Laos enn andre steder. Saktere paa en god maate.
Det var nesten litt trist aa sette seg paa minibussen sorover fra Luang Prabang. Vi har dessuten hort endel om bussturene i Laos (daarlige veier og spying og busser som nesten alltid bryter litt sammen) - saa det var to spente jenter som gjorde seg klar til tur. Det ble spying (ikke oss) og bussen ble litt odelagt midt i odemarka (men tok ikke saa lang tid aa fikse) - men det vi kommer til aa huske best er det vanvittige fjellandskapet vi kjorte gjennom. Bussen snirklet seg sakte gjennom store omraader med (tilsynelatende?) urort og vill natur. Helt....ja.....vanvittig.
7 timer senere var vi fremme i Vang Vieng. Vi har hort litt begge deler om denne byen - men det forste som slo oss var (nok en gang) den ville og vakre naturen. Fjellene ligner paa lofotfjell, og med dis liggende over det hele blir det rett og slett magisk.
Helt til solnedgang
Da var det slutt paa idyllen.
Hovedgrunnen til at folk drar til Vang Vieng er at man kan sette seg paa en svaer gummiring og fare avgaarde ned elvene. Saakalt "tubing". Ved solnedgang kom "tubing-gjengen" tilbake. En hel haug med 19-20-aaringer. Enkelte allerede saa fulle at de sliter med aa finne "hjem", og de som ikke helt er "der" ennaa hiver seg paa ol-drikkinga for aa komme dit fortest mulig virket det som. Jenter som sjanglet rundt i bikini og gutter med bar overkropp var nesten mer regelen enn unntaket i gatene. Vi kunne likesaagreit reist til "syden".
Mulig jeg begynner aa bli litt for voksen, men jeg fatter ikke og begriper at noen (uansett 19 aar eller ei) syns det er greit aa snovle seg rundt nesten uten klaer paa kroppen i et av verdens mest strenge buddistiske land!!!! Trist aa se saa total mangel paa respekt for kulturen man besoker......
Vi ble rett og slett triste av aa se hvordan ungdomsgjengene herjet rundt i gatene saa vi tok en supertidlig kveld. Det ble med disse faa timene i Vang Vieng. Vi maatte sorover og over i Thailand for aa rekke toget til Bangkok (for aa rekke flyet hjem). Vientiane har vi besokt for saa vi bare hoppet av bussen i hovedstaden og tok oss over grensa. Vi hadde en slov ettermiddag i Nong Khai, men rakk aa se litt av denne byen ogsaa.
Det var det man rakk i denne omgang. Vi er i Bangkok naa og har bare et dogn igjen her. Med andre ord blir nok denne reisebloggen avlsluttet fra Norge :)
mandag 6. desember 2010
Vakre Luang Prabang
Fra Vientiane tok vi fly til Luang Prabang i nord-Laos. Allerede fra flyet kunne vi se at naturen her oppe er vanvittig vakker. Og naar vi kom paa bakken og fikk sett oss litt rundt i byen ble den om mulig enda vakrere. Jeg har en sterk mistanke om at jeg kommer til aa synes at hele Laos er fantastisk. Stille og rolig - selv i hovedstanden virket det som om man var i en sovnig smaaby. Vi har gjort unna litt mer tempeltitting - men hoydepunktet i dag var en tur med tuktuk ut av byen; 32 km ut i skogen/opp i fjellet ligger det et fossefall. Vakkert vakkert. Baade vannet, skogen, landsbyene vi kjorte forbi....ja rett og slett alt sammen. Til og med bjorneparken var fin (bjorner som er reddet fra ymse slemme mennesker).
I morgen skal vi ut med baat - og saa fint som det er her gleder vi oss masse til det. Turen gaar til noen huler med buddha-statuer i (selvfolgelig). Paa veien skal vi stoppe paa et bryggeri som lager Laos sin egen versjon av whisky (og bare for aa ha det sagt; den anbefales ikke, du kan like gjerne finne litt hjemmebrent, vanne den ut til ca 40% og klemme litt lime oppi. Og ja, den er ikke nodvendivis brun heller)
lørdag 4. desember 2010
Nudelsuppe, kongebursdag, uteliggere, helsesporsmaal og grensemafia
Oppholdet Vung Tau er det i grunn ikke mer aa si noe om, bortsett fra at de har veldig god mat paa KFC.... Og om Saigon har jeg heller saa mye aa fortelle. Vi saa stort sett Saigon fra bakpaa en moped. Vi har jo etterhvert blitt fortrolig med aa sitte bakpaa i shorts og sandaler, men i Saigon hjalp ikke det saa forferdelig mye. Naar man sitter der med busser og biler og mopeder bare centimeter fra knaerne foler ihvertfall ikke jeg meg saa hoy i hatten.
Paa flyplassen i Saigon motte vi Tora igjen (hun valgte aa bli paa Phu Qouc) og trekloveret satte nesa mot Bangkok. Vi kom sent paa kvelde og hadde ikke booket noe sted og bo, som regel er jo ikke det nodvendig. Denne gangen maatte vi imidlertid banke paa ganske mange steder for vi fikk napp, og forklaringen paa det er visst at kongen har bursdag og da er det fest og mange tilreisende i byen.
Lordagen ble brukt til shopping. For meg og Lidia ble det bare litt paafyll av klaer, men Tora skulle jo dra hjem natt til sondag saa hun fikk trimmet shoppingmusklene litt mer enn oss. I 19-tiden skilte vi lag og jeg og Lidia dro til togstasjonen. Der var det folkefest og dukketeater til aere for kongen, saa vi ble sittende paa sekkene vaare en stund og folge med. Ved siden av oss dukket noen av byens uteliggere opp og holdt oss med selskap. Etterhvert ble dukketeateret byttet ut med musikk. Det tok ikke mange toner for en av Bangkoks uteliggere prikket meg paa skuldra og gjorde tegn til at jeg skulle reise meg - det var selvfolgelig kongesangen som ble spilt og da reiser selv nedslova uteliggere seg og staar i saa stram giv akt som de faar til :) Vi ble sittende aa snakke med en av uteliggerne en 5 min tid etter kongesangen var ferdig (dere som har fulgt mine reiser tidligere vil kanskje huske at jeg har en tendens til aa havne i skravel med slike underveis paa tur....).
Men saa var det altsaa tid for aa finne toget. Plattform 3 sto det. Ikke noe tog. Men sto fortsatt plattform 3. Kanskje toget er litt forsinket??? hm......sto jo ingen mennesker aa ventet ved plattform 3.....hm...men staar fortsatt paa tavla at toget skal gaa fra plattform 3...muffens....ble litt loping frem og tilbake og til slutt fant vi toget paa plattform 10!!!!!! Vi fikk hivd oss ombord i riktig vogn ca 20 sek for toget gikk....
Fint tog maa jeg si. Ligner litt paa indiske tog - men mye freshere og renere. Og saa kan du kjope ol der :) Vi kjopte hver vaar store flaske med ol av serveringsdamen (som ogsaa viste oss hvordan vi kunne snikroyke paa do). Det kom en ung mann og la ned koyene saa det ble litt vanskelig aa sitte - men da fikset togpersonalet et annet sted aa sitte til oss (med bord aa sette ol'en paa....) ikke akkurat NSB-service for aa si det slik.... Vi sov godt paa toget - men AC'en var mildt sagt brutal saa vi froys noe forferdelig i sovne....
Kl 09 var vi fremme i Nong Khai og fant tuk tuk som kunne kjore oss til grensa. Blid fyr som mente at her var de trygt og greit for her fantes ingen mafia :) han skulle ha 60 bath for aa kjore oss ut til grensa - vi hadde ingen peil pa hvor togstasjonen laa i forhold til grensa, men siden vi visste at det kostet ca 50 bath fra sentrum til grensa sa vi bare ja til det og hoppet inn. Viste seg at grensa var under 1 km fra togstasjonen: Vi klarte ikke aa la vaere aa komme med en kommentar til sjaaforen vaar; Nong Khai trenger ingen mafia - de har jo tuk tuk -sjaaforer :P
Paa grensa var det aa fylle inn visumsoknad og staa i ko. Lidia kom til skranken for meg og de smilte bredt og sa "Russia!!!!!" og jammen slapp ikke russeren visum til Laos (max 15 dager). Jeg maatte derimot ut med 36 dollar for aa slippe inn....
Fra grensa var det en ny tur med tuk tuk (22km) til Vientiane. Vi skal videre med fly til Luang Prabang i ettermiddag og har faatt dumpet sekkene vaare paa en kafe. Snart aapner byens beromte tempel - vi rekker en tur innom der pluss en lang kafferast for vi maa dra til flyplassen.
Da har jeg bare to tema igjen (jfr overskriften);
Nudelsuppe; i Vietnam spiser man nudelsuppe. Uansett hva slags nuddelrett vi bestilte fikk vi den samme suppa. God var den jo. Men naar man har spist 7 porsjoner slike er man lei. Vi er rett og slett ikke imponert over maten i Vietnam og fatter ikke helt hvorfor "alle" sier den er saa god. Khmer-mat er fantastisk. Vietnam-mat er bare nodvendog paafyll...Blir lenge til vi spiser nudelsuppe igjen altsaa....
Helsesporsmaal; Det er jo 10 000 kroners sporsmaalet naar man er paa tur. Jeg har absoultt ikke glemt India-turen i fjor (som det tok 4 mnd aa bli frisk av), men har ikke latt det paavirke hva jeg spiser - tross alt har jeg som regel klart meg veldig fint paa tur. Vi har vaert borti alle varianter av "mageform" de 2 ukene vi har vaert paa tur, men ingen av oss har blitt syke. Den eneste som har slitt med "sykdom" er Tora - og da noe saa enkelt som en forkjolelse. Og Lidia skrapet seg opp paa koraler naar vi snorklet.
Jeg har imidlertid ramlet borti noe jeg ogsaa
(du kan stoppe aa lese naa, mamma)
Paa vei til Vung Tau slo jeg foten min no helt j........... (baat-turen). Det gikk jo ann aa gaa paa den - og klarte jo turen opp til/opp i Jesus. Men....ja....det var ikke saerlig behagelig. Og ikke ga det seg heller. Vet ikke helt hva som feiler den - det gjor bare vondt inni foten og naar jeg beveger taerne. Har i grunn bestemt meg for at det skal gjore vondt i en kropp som er i bruk og dropper aa faa sjekket den her - er det fortsatt vondt naar jeg kommer hjem om en uke faar jeg vise den frem til en lege (ikke spesielt hoven den foten saa ikke saa mye aa vise frem). Det jeg har gjort er aa ta turen til et apotek og vist frem foten og vondten der. De ga meg noe muskelavslappende kombinert med paracet, sterke voltaren-lignende piller og voltaren som krem. De muskelavslappende pillene gjor meg litt saann rar, men det gjor mindre vondt med piller i kroppen.
Det var alt for denne gang. Naa skal vi glo paa pent stablet stein for vi tar turen til flyplassen :)
torsdag 2. desember 2010
Dyrene i hagen
Det var selvfolgelig hunder der; tre stykk sote hunder. To smaa rampete hunder som for rundt overalt i full fart og lekeslaass og tok seg bare pause for aa tigge litt kos. Den siste hunden var en stoor bamsete rolig sak som bare laa og observerte folk og fe :)
Og vi hadde 5 haner. Det hortes ut som 4785 haner naar de satte i gang kl 03 om natta. Men saa var det ikke bare hanen i hagen vi horte (de var vare naermeste naboer), men ogsaa resten av bygda sine haner. Makan til leven. Og hver morgen fikk hanen en vask av mannen i huset. Og da snakker vi grundig vask - aa se en hane faa rumpa si vasket med vaskeklut var en ny opplevelse!!
Det siste dyret i hagen oppdaget vi ikke for siste kvelden. Kanskje ikke saa rart. For han laa i bur og laget veldig lite lyd. Vi hadde faktisk sittet og drukket ol rett ved siden av han to ganger uten aa ense han. Og kanskje like greit. Her snakker vi stor, feit slange. Virkelig stor og feit.....urgh.....hagen var ikke like hyggelig oldrikkested lenger, men vi vennet oss paa merkelig vis saann litt bittelitt til han (og godt var det for buret hans sto heller ikke saa langt fra rommet vaart - som altsaa ikke hadde ordentligevegger, men mer stativ med forheng paa.....
Vi gledet oss litt til aa ha litt mindre dyreliv i hagen (ikke saa lett aa sove i en kakafoni av hanegaling i timesvis om morgenen) - men jammen har vi ikke en hane boende ved oss her i Vung Tau ogsaa, midt i byen :)
Fra Mekong til havet
Og apropos kroppsspraak - vi dro fra gjestehuset vaar kl 05.30 i dag tidlig. Men den som kunne engelsk var ikke vaaken saa tidlig og de som var vaakne sleit litt med aa skjonne at vi trengte hjelp til aa finne noyaktig hvilket veikryss bussen gikk fra. Ble endel styr og staak (ihvertfall endel styr og staak til aa vaere saa tidlig om morgenen), men kl prikk 05.30 sto vi i riktig veikryss sammen med familiens jentunge - som forovring fortsatt var ifort pysj og maatte veeeeeeldig tisse......stakkars liten. Nesten saa man faar daarlig samvittighet,men vi var rimelig "lost" uten henne......
onsdag 1. desember 2010
Tilbakeblikk; Snorkling i Phu Qouc
Forste tur ut i havet med snorkel ble en skuffelse. Mye sand i vannet (daarlig sikt) og heller ikke saa fine koraler og lite fisk. Neste snorkletur var mye bedre - fin sikt, finere koraler og mer fisk. Vi var ute ganske lenge her. Siste snorklested startet veldig bra. Mannskapet hev uti nudler saa naar vi skulle uti saa det ut som et akvarium i vannet rundt baaten. Var nesten litt skummelt aa gaa uti rett og slett - saa tett med fisk var det. Men saa var ogsaa morroa over. Mulig det var noen fine koraler der, men jeg kom meg aldri saa langt. Det var nemlig saa mye soppel i vannet - er ikke morsomt aa snorkle naar man ma slaass med plastposer og nudel-embalasje paa veien :( Men fiskene var jo bra da.....
Vi rakk akkurat aa komme oss tilbake til gjestehuset for tordenvaeret satte inn. Dermed ble kvelden litt amputert; vi hadde tenkt aa rusle inn til byen og ta en tur til markedet, men slik som det regnet var det bare saavidt jeg og Tora gadd aa ta paa oss regnponchoen for aa gaa ut og finne middag....
Facebook-trobbel
Da har Vietnam bestemt seg for aa blokkere tilgangen til Facebook. Veeeldig festlig....
Lidia er i ferd med aa omkomme av facebook-abstinenser +ler+
Har nettopp faatt endret status og sjekket meldinger via kjaeresten paa msn....
En smule irriterende, men er man i Vietnam maa man nesten ta Vietnam paa godt og vondt... Blir med andre ord ikke noe facebook paa oss for paa lordag naar vi er tilbake i Bangkok..jajajaja..Bloggen faar jeg i det minste lov til aa oppdatere herfra :)
tirsdag 30. november 2010
Mekong og VM i kroppsapraak
Turen fra Phu Qouc og hit begynte pent og rolig. Vi ble hentet og kjort til kaia, plassert paa baaten, hentet paa andre siden (dame sto med skilt med navnene vaare paa), plassert i minibuss, saa over i bil og saa paa buss. Vi hadde kjopt billetter til vinh Long, men ingen busser gikk dit saa vi ble plassert paa en buss til Saigon som skulle slippe oss av i et kryss utenfor byen (dama sa noe om skyss derifra og inn til byen, tror vi). Uansett; etter ca 5 timer paa buss (behagelig buss med liggeseter) var det paa tide aa gaa av sa bussmannen. Men vi var slettes ikke i et kryss. Derimot sto det en gjeng mopedmenn og ventet. Engelskkunnskapene var mildt sagt daarlige, men med litt kroppsspraak, en guide bok og pengelapper ble vi enige om en pris for aa bli kjort avgaarde (dog uten at vi folte oss helt sikre paa at de hadde skjont hvor vi skulle). Etter en god stund hompende bak paa hver vaar moped kom vi inn til Vinh Long. Vi kjorte saa gjennom byen og ut paa andre siden og etter en stund kom vi til et fergeleie og saa bar det ombord paa ferga. Vi hadde ingen peiling paa hvor gjestehuset vi hadde sett oss ut laa hen - boka vaar sa bare at det var ikke langt fra byen...men var ingen vits i aa sporre sjaaforene vare om noe som helst - bare aa vaere med aa se hvor det bar. Paa andre siden av elva var vi virkelig paa landsbygda. Senere fant vi ut at vi faktisk hadde plukket ut et gjestehus som ligger paa de beromte oyene utenfor byen (beromte fordi det er enormt vakkert der). Det ble litt kjoring paa kryss og tvers - og litt sporring etter veien men saa kom vi frem. de hadde ogsaa plass til oss!!! Snakk om flaks for vi var virkelig paa landsbygda!!!
Mat er inkludert i prisen og middagen i gaar kveld var helt nydelig. Vi fikk forst en tradisjonell rett; grillet fisk paa stativ som man river biter av og pakker inn i rispapir sammen men gronnsaker og krydder. NAM. Var masse annet godt aa faa ogsaa :)
Gjestehuset er rimelig basic. Vi har tak paa rommet, men egentlig ikke vegger - er mer stativ til aa henge gardiner paa. Saa vi sover i praksis utendors sammen med naboene og landsbyens haner og hunder (og den som tror haner bare gaper og skriker om morgenen tar feil) makan til leven natta gjennom :) utrolig festlig syns vi.
I dag tidlig var det tidlig opp og ut paa baattur for aa se flytende markeder og en godterifabrikk. Tilbake paa gjestehuset startet operasjon "forklare at vi trenger skyss til byen" Det gikk ganske greit. En halv time sener kom to mopedmenn. Men saa startet operasjon " forklare at vi skal til minibank og reisebyraa"...den var vaerre...null sjans selv bevaepnet med guidebok....vi var i ferdi med aa finne frem kort og penger og simulere minibank naar noen gjester med guide dukket opp - vi sniklaante guiden i 5 min for aa faa forklart alt sammen til sjaaforene vaare. Engelskkunnskapene her ute er ekstremt daarlige rett og slett. Det gjor ting litt tidkrevende og slitsomt. Men ogsaa mye mer morsomt :)
Det var alt jeg rakk i denne rundet
Kommer plutselig tilbake med mer
søndag 28. november 2010
Nazistene paa stranda
Neste morgen var det grytidlig opp (04.30) for aa rekke aa gaa tilbake til baatkaia og faa i seg frokost for vi heiv oss paa en buss til Rach Gia. Det var en skikkelig skramlebuss med masse tjohei. Blant annet ei nonne som kjeftet og styret og ordnet og forsokte aa holde styr paa hele bussen :) Etter fire timer var vi fremme og vi maatte faa hentet baatbiletter og finne baaten. Det var ikke akkurat mangel paa villige mopedgutter paa busstasjonen saa vi satte oss oppaa hver vaar (med sekkene plassert mellom beina paa sjaaforen) og la avgaarde. Jeg kjente endel paa at det kjentes helt feil ut aa sitte paa en tohjuling uten beskyttelsesutstyr og en hjelm som var altfor stor.....slippers og shorts pluss velt i passe fart = ikke morro. men selvfolgelig gikk det bra.
Utpaa ettermiddagen kom vi frem til Phu Qouc (ei stor oy omtrent paa grensa mellom Vietnam og Kambodsja, men altsaa i Vietnam). Det er fint her. Palmer og strand. Vi har ligget paa stranda i hele dag og blitt litt brune (og litt brente). Men saa var det altsaa nazistene paa stranda.... Vi var tidlig ute paa stranda (kl07) og fant oss solsenger paa en restaurant. Det var ikke saa mange solsenger der saa vi tok 2 og ikke tre - vi fant oss en stol ogsaa - med velsignelse fra betjeningen. Solsengene var etter forste-mann-til-molla-prinsippet. De andre solsengene ble raskt opptatt. Etter et par timer maatte jeg hente noe paa rommet og gikk avgaarde. Naar jeg kom tilbake var solsenga "mi" borte. Ei tysk dame hadde sneket seg bort og tatt med seg senga mi uten aa si noe mens Tora og Lidia slappet av. De hadde sagt at senga var opptatt, men hun mente visst at siden hun bodde paa stedet hadde hun krav paa senga. Tora hadde sett henne spise frokost med mannen sin tidligere og lagt merke til at hun stirret rimelig irritert paa oss med vaare solsenger. Uansett - makan til frekk oppforsel syns jeg og gikk bort til henne og spurte om hun virkelig hadde sneket seg bort med solsenga paa den maaten. Ja, det hadde hun og hun mente det var hennes rett siden hun bodde der. Jeg hadde ingen planer om aa lage noe braak ut situasjonen, men jeg sa bare i fra til henne om hvor utrolig frekt jeg syns det var og at hvis hun mente at hun hadde krav paa senga skulle hun gjort det paa en annen maate (f.eks spurt oss - eller i det minste sagt i fra). det horer ogsaa med til historien at noen svenske gjester (med solsenger) kom bort til oss og var oppgitte over "nazistene"som de kalte dem og ga oss sine solsenger (de var ferdig med sola for dagen). Alt ordner seg for snille jenter :)
Vi ser forovrig ut til aa bli en faerre litt tidligere enn planlagt. Tora skulle egentlig vaere med oss frem til lordag, men hun velger aa bli her naar vi reiser videre paa tirsdag og moter oss heller paa flyplassen i Siagon paa fredag. Saann skjer.
Men vi skal altsaa bli her paa oya i en dag til. I morgen skal vi ut med baat og snorkle og se de mindre oyene som ligger her ute ogsaa. Blir sikkert knall - selv om det er meldt litt daarlig vaer (vi har bestemt oss for aa ikke stole paa vaermeldingen for den sier at vi skal faa bare regn resten av uka).
torsdag 25. november 2010
Phnom Pehn; Torturfengsel og massegraver
S21 er omgitt av hoye murer, innenfor er det fredelig - men med en veldig spesiell atmosfaere. Vi gikk forst til bygning A - utenfor er det 14 graver som huser de 14 likene som ble funnet her ved frigjoringen i 1979. I forste etasje i bygning A var det en rekke mellomstore rom med en enslig jernseng. Flere av rommene hadde i tillegg ankel-laaser, matter og en kanne/botte. Enkelte rom hadde ogsaa bilde av mishandlede/dode mennesker som ligger fastlenket til sengene i disse rommene. Det var rett og slett vanskelig aa oppholde seg i denne bygningen syns jeg. Det er som om angsten sitter i veggene og slo rett inn i det jeg gikk inn i det forste rommet. Det ble vanskelig aa puste rett og slett....forferdelig vanskelig aa forklare folelsene jeg slet med der inne....men taarene presset paa hele tiden og jeg var rett slett kvalm og uvel. Etterpaa maatte jeg rett og slett ut av omraadet en tur for aa klare aa se paa resten av anlegget. Jeg fant ut etterpaa at den forste bygningen jeg var inne i var den de brukte ved tortur (de satte inn glassvinduer for aa dempe skrikene fra ofrene....) Men noe av torturen foregikk utenfor ogsa. Stolpene de brukte for aa heise folk opp etter bakbunde hender sto der som et makabert minne (og for aa gjore det hele enda tydeligere hadde de satt opp en illustrajon av torturen ved siden av)
To av de andre bygningene var utstillinger av bilder av ofrene (baade naar de kom og etter at de var torturert/drept/dode av underernaering), det var ogsaa turturredskaper og illustrasjoner av hvordan disse ble brukt. Den siste bygningen var full av bittesmaa celler paa 0,8x2 meter (og noen storre celler i de ovre etasjene).
Som om ikke dette var en toff nok start paa dagen fulgte vi i ofrenes fotspor og dro ut til "killing fields" 14 km utenfor byen. Her antar man at 20 000 mennesker ble slaatt/hakket ihjel - de fleste etter opphold paa s21. Barn ble gjerne slaatt mot et tre (og da saerlig et bestemt tre). Ofrene ble ikke skutt - rode khmer ville ikke slose bort kuler rett og slett. Det er funnet 129 massegraver paa dette lille omraadet. 86 av dem er gravd opp og de nesten 9000 skjelettene er stilt ut i et eget monument. Det er utrolig fredfullt og stille her ute - aa tenke paa scenene som har utspilt seg her er helt uvirkelig.
Etter 4 timer med dod og fordervelse dro vi inn til byen og fant oss mat (vi rakk ikke frokost saa vi var rimelig sultne tross alle inntrykkene). Etterpaa hadde vi litt behov for mer lystig sightseeing saa tok turen til palasset her. Fint og overdaadig. Og vanvittig kjedelig sammenlignet med dramatikken tidligere paa dagen.
I morgen drar vi fra Kambodsja og over til Vietnam med baat. Vi har tenkt oss til Phu Qouc (en oy akkurat paa grensa) men det er kronglete aa komme seg dit. Vi maa derfor forst til Chau Doc og overnatte der for en busstur og en ny baattur venter paa oss. Det har vaert mange inntrykk (spesielt for reisefolget som er ute med ryggsekk for forste gang) saa et par dager men bading og snorkling i Phu Qouc passer fint naa.
tirsdag 23. november 2010
Fra himmel til helvete
De fleste guidboker sier man trenger mange dager her - men etter 12 timer paa tempeltur har vi forspist oss rett og slett. Hedigvis blir det ikke mer templer for Laos. Og det selv om vi hadde en superflink og sympatisk guide. Faktisk saa flink at ei litt eldre amerikansk dame spurte om aa faa slaa folge med oss og guiden. det sa vi selvfolgelig ja til og det angrer vi ikke paa for hun var skikkelig hyggelig hun ogsaa. Hun hadde med seg sykkel, saa tuk-tuk sjaaforen vaar maatte kjore litt sakte mellom templene saa hun ikke maatte sykle seg ihjel...vi fikk bra med trim alle sammen (mye gaaing og klatring), men hun gjorde seg virkelig fortjent til en ol ved solnedgang :)
Det var mange barn rundt templene. De solgte postkort og smykker og solhatter og gudene vet hva. "Three for one dollaaaaaaaaar" sang de paa alle kanter saa fort de fikk oss innenfor rekkevidde. Men barn er barn uansett hvor i verden man er. Vi kjopte de obligatoriske postkortene, men tok oss tid til aa fjase og toyse litt med dem ogsaa.
Maten i Kambodsja er veldig god. Vi har forsokt Amok og Lok Lak ("suppegryte" med ris til og kjottbiter i deilig saus med friske gronnsaker og ris) og begge deler var fantastisk godt. vi trodde det skulle ligne veldig paa thai-mat, men det syns jeg egentlig ikke at det gjor. Vi har ogsaa, takket vaere guiden, laert oss litt khmer. Vi kan ihvertfall si takk, hadet, god dag, svommebasseng for kvinner og svommebasseng for menn :) ikke akkurat nok til aa fore en samtale....
i morgen skal vi endelig faa sove lenge :) saa langt har vi staatt opp seinest kl 04. I morgen skal vi ligge og dra oss til klokka sju :) Hjemme ville sju vaert tidlig, men men det kjoret vi har hatt er det rene latskapslivet :) Eneste vi har paa planen i morgen er buss til Phnom Penh klokka halv to. Blir deilig med en slov dag!!!
mandag 22. november 2010
Dognvill i Siem Reap
Turen til Kambodsja gikk egentlig smertefritt. Bortsett fra at vi maatte tidlig opp; bussen vaar gikk klokka 03.30. 3 1\2 time senere var vi ved grensa. Saa maatte vi gaa litt, ta litt buss og saa kjore et par timer i taxi. Eneste "problemet" vi motte var en innspaasliten turguide paa grensa. Litt slitsomt, men lurt ble vi ikke.
Vi liker Siem Reap. Det bor 120 000 mennesker her men byen er liten. Ingen skyskrapere. Og kort vei ut av byen. Vi tok turen ut til Ankor Wat for aa se solnedgangen (billetter kjopt etter klokka 17 gjelder ogsaa neste dag). Den turen er en saann ting som er totalt bortkastet, men som man nesten maa likevel. Vi gikk i en eneste stor saueflokk opp paa et berg og klatret opp paa et tempel bare for aa ikke faa sett stort av noe som helst pga alle de andre turistene..... Men vi skal ut dit igjen i morgen (er jo like mange folk der da - men omraadet er stort saa vi haaper paa bedre "sikt"). For 40 usd har vi sjaafor, tuk tuk og guide hele dagen :) Og ja - usd - de bruker nemlig dollar her selv om de har egne penger. De bruker kun riel naar belopet er under en dollar.....til og med minibankene gir ut dollar.....merkelig.....
Vi har ellers ikke gjort stort annet enn aa fikse litt praktiske greier (visum til Vietnam og buss til Phnom Pehn paa torsdag). Utforsking av byen og nattmarkedene tar vi i morgen/ torsdag formiddag :)
søndag 21. november 2010
Bangkok
Jeg liker generelt ikke storbyer naar jeg er ute og reiser, og har heller ikke sansen for Bangkok. Tror ikke Bangkok liker meg heller, for det forste som skjer naar jeg traar ut i gatene her kan ikke beskrives som noe annet enn en naer-doden-opplevelse. Jeg hadde jo sett meg for - men glemte at de kjorer paa feil side av gaten.....holdt paa aa bli en kort ferie gitt :S
Vi bor i et sjarmerende teakhus midt i byen. Ikke mye som minner om storby der vi sitter under busker og blomster og drikker egenlaget kaffe fra felleskjokkenet :) Huset har ogsaa flere katter (og ekorn). En av kattene har nettopp brukket foten og ligger i en stol i stua og skriker litt og passer paa foten sin. Kanskje han ogsaa glemte aa se seg ordentlig for naar han skulle krysse veien??
Ellers har dagen gaat med til praktiske ting. Bussbillett retning Kambodsja er i boksen (bussen gaar kl 03.30 i natt) og togbilletter til Laos (om 2 uker) er ogsaa paa plass. Bussbillettene kjopte vi selv paa busstasjonen, men togbillettene ble kjopt hos reisebyraa; vi betalte - de fikset - og vi kom tilbake og plukket opp billetter. Vi ble faktisk ikke lurt trill rundt (mange reisebyraaer i Bangkok er ikke helt til aa stole paa), men det var bare fordi jeg reagerte paa at de bare tok billettene halvveis ut av konvolutten naar vi hentet dem og ville sjekke at alt var ok. Jeg tok dem helt ut av konvolutten og jajamensann hadde vi ikke betalt for en dyrere togklasse enn den vi fikk!!! Men vi fikk pengene vaare tilbake vi uten protest ;)
Hva har vi ellers gjort i dag? Tja....ikke stort. Vaert paa apotek og drukket ol er en grei oppsummering i grunn. Naa skal det soves og saa baerer det over i Kambodsja :)
fredag 19. november 2010
Reisefeber
Sør-Øst Asia blir nytt territorium for meg - skal bli deilig å reise til en ny del av verden (selv om jeg mer enn gjerne tar turen til India nok en gang. og en gang til. Og en gang til...) Thailand bryr jeg meg ikke så mye om, men så skal vi heller ikke være der mer enn vi må. Kambodsja, Vietnam og Laos derimot....de har stått på ønskelista lenge. Er nye reisekamerater også -Lidia og Tora. Blir spennende det. Ikke minst fordi de skal på sin første ryggsekktur :)
Ryggsekken er pakket; pass, våtsevietter og antibac, dagbok og penner, loperamid og klorhexidin, vaksinasjonskort, myggmiddel, universalkork og wirelås, reisebamsen, gnagsårplaster, bath og dollar, guidebok, kamera og kikkert. Telefonnummeret til kjæresten og "opphavet" på egen lapp.
Jepps.
Jenta er klar for tur.