Apefobi, ekornfetisj og fotografering

Det er selvsagt en hel masse ting man ser og gjor som ikke faar plass i de "daglige" bloggene om hvor vi er og hva vi gjor. Her er et forsok paa aa kommentere noe av det

apefobi og andre kommentarer om dyr
Det forste jeg bare maa kommentere er apefobi. Min apefobi. Eller kanskje ikke helt fobi, men jeg er ihvertfall litt redd aper, og naar det kommer til de rodbrune de har mange av i Varanasi saa grenser det absolutt til fobi. Den fobien har jo en forhistorie - nemlig mine to tidligere besok i Varanasi. Forste turen dit hadde jeg besok av en ape paa rommet mitt mens jeg sov, jeg vaaknet av lyder og aapnet oynene og saa en hale gaa forbi senga mi og ut paa balkongen (jeg visste jo ikke om apene i Varansi ennaa saa balkongdora mi sto aapen). Denne apen likte seg godt paa balkongen min og vi "lop paa hverandre" flere ganger. Hvem som ble mest redd er ikke godt aa si - men disse motene endte nesten alltid paa samme vis; apen hoppet opp paa gelenderet og viste meg alle tennene sine, jeg hylte og lop inn og slang igjen dora etter meg mens apen forsvant opp i treet ved siden av. Jeg og Linn hadde ogsaa vaare moter med disse apene for halvannet aar siden. Rampete smaa kryp som gjorde det de kunne for aa stjele glassflaskene vaare. Naar de lyktes med det tok det ikke lang tid for vi horte glassflaska gaa i tusen knas, til hele gjengens store glede.... Men det er litt fornuftig aa vaere redd disse apene. For selv om de stort sett har nok med seg selv er de aggresive av seg. Og farlige i og med at de kan baere sykdommer som kan ta livet av deg. Men saa redd som meg er det ikke grunn til aa vaere. Det har likevel vaert kjekt aa ha med seg Espen. Han har holdt oye med apepopulasjonen overalt der vi har vaert og loset meg trygt unna. Og ikke minst gaatt foran meg opp paa balkonger og tak for aa ta en "apesjekk" for meg :)

Det er mye dyreliv i India. Aper har jeg nevnt. Og de har masse kuer overalt (som jeg forovrig ogsaa er litt smaaskeptisk til....og jeg liker India fordi????) og masse loshunder. Vi har ogsaa sett store og smaa fugler, slange, kamler og elefanter (vi hadde besok av en elefant i hagen i dag tidlig). Og ekorn. Espen utviklet nesten ekornfetisj i starten av turen (tror nesten han har flere bilder av ekorn enn av Taj Mahal....). Ekornene her er veldig sote, men de er saapass vanlige at selv Espen har blitt litt lei av dem.

Baade jeg og Espen har liten sans for edderkopper naar vi er hjemme, men av en eller merkelig grunn saa bryr ingen av oss seg nevnerverdig om de her nede. Heldigvis. For det er endel av dem her nede -men heldigvis er de for det meste ganske saa smaa.

fotografering
En annen ting jeg ikke har nevnt, men som alle som har reist i India vil kjenne igjen, er fotografering. Og nei - jeg snakker ikke om fotograferingen man gjor selv, men de bildene indiere tar av turister. Det er tydeligvis stor stas aa ta bilder av turister. De mindre modige snikfotograferer deg fra hofta, de med litt mer mot spor om aa faa ta bilde. Faar de ja saa stiller hele reisefolge opp rundt deg mens det knipses. Men alle skal jo ha sitt bilde av seg selv sammen med turisten, saa det kan ta litt tid for det hele er overstaatt. Det er heller ikke saa uvanlig at foreldre onsker aa ta bilde av ungene sine sammen med turister. Vi opererer etterhvert i endel familiealbum for aa si det slik. Jeg har forovrig ogsaa opplevd aa faa en baby lempet opp i armene mine av stolte foreldre paa toget. De hadde ikke kamera for aa forevige oyeblikket, men det var to fornoyde og stolte foreldrene som fikk en sutrende baby tilbake......