Varanasi

Da har vi kommet oss til Varanasi. Flyturen gikk greit - det samme gjorde taxituren inn til byen. Vi maatte gaa den siste kilometeren ned til ghatene da biler ikke slipper inn den siste biten (og det var likesaagreit, for selv uten biler var det full stopp i trafikken).

Vi har bodd ganske saa flott den forste tiden og tenkte vi skulle "nedgradere" litt. Vi valgte oss Vishnu Rest House, som i folge beskrivelsen skulle vaere ganske shabby, men med fantastisk utsikt fra terrassen og vennlig betjening. Alt viste seg aa stemme :) Men selv om rommet er shabby, saa er det helt greit og med rent sengetoy. Selv Espen syns det var helt ok. Det var en litt slitsom gaatur til Vishnu - forst en kilometer i tett trafikk, og saa litt kortere langs gathene. For dere som ikke vet hva en ghat er, saa er det trapper som forer ned til elva. Vi maatte opp og ned og opp og ned og opp og ned for vi fant gjestehuset. Saa var det opp en laaaang trapp, men saa var vi ogsaa fremme. I 40 graders varme saa tar det paa.

Etter aa ha drukket en liter vann og sjekket inn tok vi turen ut paa ghatene. Vi valgte aa gaa bort fra "sentrum" og stoppet opp ved den minste kremasjonsghaten i Varanasi. Varanasi er det eneste stedet hvor kremasjon foregaar i full offentlighet. Og det er helt greit aa sitte aa se paa. Vi var litt heldige, for da vi kom var de akkurat i ferd med aa lage to nye baal. Ikke lenge etter kom det to begravelsesfolger. Kroppene skal forst dyppes i elva og det skal gjores ulike rutialer. Vanligvis er det eldste sonn som har dette ansvaret. Tradisjonen tilsier ogsaa at han skal barbere hodet og kle seg i hvitt. Etterhvert legges kroppen paa trestokkene og dekkes med flere trestokker. Saa er det tid for flere ritualer, og eldste sonn skal tenne paa baalet - etter aa ha gaatt rundt baalet med brennede siv noen ganger. Det er ganske merkelig aa se et slikt rituale utfort i full offentlighet. Jeg har jo sett det for, men det er fortsatt ganske merkelig for meg. Naar de hadde faatt fyr paa baalet bestemete vi oss for aa gaa aa finne noe aa spise. Men sola gikk plutselig ned og det er ikke akkurat flust med spisesteder akkurat paa ghatene. Jeg er ogsaa daarlig kjent i gatene bak og vi hadde ikke noe lyst til aa rote rundt der i morket. Varanasi er ikke en trygg by om natta saa det er greit aa ta noen forhaandsregler. Vi fant imidlertid en fin restaurant med god utsikt over elva - 6 etasjer opp i en bygning uten heis og det etter aa ha klatret en laaaaang trapp til inngangen. Vi er ganske glad for at vi har rimelig bra kondis begge to :)

Det var varmt paa rommet vaart, og selv om vi har vifte har Espen sovet litt daarlig. Jeg har jo doktorgrad i soving saa jeg sov hele natta gjennom..... Vi sto opp tidlig i dag for aa faa med oss soloppgangen og ta en baattur langt elva og se paabyen og folkelivet. Hyggelig start paa dagen og masse aa se paa. Halv aatte var vi i land igjen og har ruslet litt rundt paa leting etter internett, Vi maatte inn i smaagatene for aa finne det, men naa er det dagslys og helt trygt aa bevege seg i dette omraadet.

Vi har ikke all verdens planer utover aa rusle paa ghatene og i gatene rundt. Kose oss og lese boker og spille yatzi. Vi skal muligens til Sarnath, stedet Buddha etablerte sitt forste buddistiske samfunn, som ligger rett utenfor byen. Vi ser det litt ann, for det er rimelig varmt midt paa dagen. Vi har ihvertfall dagen i dag og frem til i 5-tiden i morgen paa aa faa med oss det vil vil.

Varanasi er forovrig en befrielse etter Khajuraho. Joda - det er jo mange flere mennesker og mye mer braak her. Men man faar gaa i fred for det meste. De som tar kontakt forsvinner som regel naar man har sagt nei to eller tre ganger. Det er skikkelig deilig aa faa rusle i fred og see paa folkelivet her.