Naa har vi vaert i Khajuraho i 2 dogn. Har jeg funnet Nathuram? Les videre saa faar dere vite, men forst til andre ting. Khajuraho er kjent for sine "Kama Sutra"-templer. Dvs templer med erotisk kunst fra 1000-1200-tallet. Og vi snakker ikke enkle saker for aa si det slik. Man maa vaere rene atleten for aa faa til noen av disse tingene!! Og templene har aller mest figurer av damer i ulike ikke-seksuelle settinger (med store stuttepupper alle sammen - nok for Espen aa se paa her altsaa). Samt bilder av elefanter, guder, krigere, hester, blomster....Disse templene er rett og slett saa fulle av skulpturer at det tar pusten fra selv meg som tross alt har sett disse for. Vi leide guide for aa vise oss rundt paa hovedtemplene her. Det er rett og slett for komplekst og detaljrikt til at man klarer aa sette ordentlig pris paa det uten. Vi sto opp tidlig og fikk med oss templene badet i tidlig morgen-lys, i god tid for de store turistgruppen kom. Det var en fin tur rundt templene, og Espen fikk sin dose med apekatter. Apekatter var forovrig ikke alt dyreliv ved templene denne dagen. En giftig slange hadde forvillet seg inn paa omraadet. Men slikt er ikke noe problem - selvfolgelig finnes det noen som har som jobb aa komme aa fjerne disse slangene og slippe dem ut i skogen der de horer hjemme. Vi fikk med oss slangefangingen, men var heldigvis ikke de som fant den i utgangspunktet...
Det ligger mange templer rundt Khajuraho ogsaa. Ikke like fine, men de ligger saapass naerme at det er en fin gaatur til endel av dem. Jeg har tidligere kun reist ut til disse med Nathuram, men denne gangen valgte jeg og Espen aa gaa en lang morgentur (ikke samme dag som vi saa hovedtemplene). Khajuraho kunne vaert en sjarmerende liten by med fine templer. Men det er egentlig ikke det. Turismen har odelagt stedet helt. Det er saerlig paa grunn av ungene som ser turister som vandrende minibanker. Saa fort du kommer ut av hovedsenteret folger de etter deg, utnevner seg som guide, eller bare rett ut ber om penger til skoleboker ect. Det er ingen tvil om at det er mange fattige mennesker her. Men kulturen blant disse ungene er rett og slett usjarmerende. Men unger er unger uansett - vi ga ikke penger til noen, men hadde flere festlige samtaler med dem underveis (selvfolgelig kan de engelsk. Og de kan stort sett flere spraak. Jeg har faat testa fransken min mens Espen maatte prove seg paa spansk. Vi traff til og med en som kunne si opptil flere ting paa svensk - om bare disse ungene hadde lagt like mye energi i skolearbeidet som de legger i aa skaffe seg ferdigheter de trenger for aa lure penger ut av turister......)
Ellers har det selvsagt gaatt med endel tid paa aa spore opp Nathuram. Det virket lovende til aa begynne med. Resepsjonistene paa hotellet visste godt hvem han var og sendte beskjed ut. Men ikke noen beskjed kom tilbake. Da begynte de aa ringe litt rundt og sjekke. Noen dro opp til landsbyen han kommer fra ogsaa. Det viste seg at ingen har sett Nathuram nede i Khajuraho den siste maaneden. Noen mente han var i Delhi en tur naa. Andre mente han var i Kashmir. Andre mente han kanskje jobbet litt i jordbruket akkurat naa og derfor ikke var nede i Khajuraho med sykkelen sin. Men ingen visste sikkert. Bortstet fra at kona hans var i huset de bor i. Og at foreldrene var i Tikuri (som landsbyen heter). Folkene paa hotellet foreslo at vi skulle ta en bil eller autorikshaw opp dit og rett og slett sporre oss frem til familien hans ved hjelp av sjaaforen. Saa det ble rett og slett losningen. Vi tok taxi sammen med en fra resepsjonen paa hotellet og fant kona hans og den eldste sonnen hans (jeg har jo vaert hos dem for saa jeg kjente dem igjen). Jeg hadde med meg bilder fra sist jeg besokte dem og ga det til kona hans. Hun kunne fortelle at sykkelrickshaw'en hans var blitt odelagt og at det var derfor han ikke hadde vaert "paa jobb" i Khajuraho. Han maatte selge delene til sykkelen sin, men hadde jo ikke penger til aa kjope ny. Han var derfor i Delhi for aa se etter jobb, men ville vaere tilbake om et par dager, trodde hun. Det var godt aa se kona og barna hans (han har naa 4 dotre og 5 sonner; at han har 4 dotre som alle lever og ser ut til aa ha det bra sier endel om denne mannen. Jenter er tross alt ikke hoyt verdsatt her og det er faa som lar saa mange jentebarn vokse opp. Det er brutalt, men jenter er en stor utgift for en familie og gir ikke noe tilbake. Det handler om aa overleve rett og slett). Kona fikk gave fra oss og min familie, nok til aa kjope seg en ny sykkelrickshaw (dette var planlagt paa forhaand). Vi hadde ogsaa godteri med oss som vi ga til barna i landsbyen (de hadde selvfolgelig mott mannsterke opp naar ryktet gikk om at vi var der). Det ble stor stas med godteri selvfolgelig, og nesten like stor stas aa bli tatt bilde av og se seg selv paa skjermen. Vi fikk servert nydelig te av kona til Nathuram for vi dro ned igjen. Det er paa en maate litt trist aa se fattigdommen disse menneskene lever i og med, men samtidig veldig hyggelig aa vaere paa besok der. Igjen. Litt trist at jeg ikke fikk truffet han. Men jeg har et telefonnummer jeg kan ringe for aa faa tak i han hvis jeg vil. Og neste gang (hvis det blir en neste gang) kan jeg gi han beskjed for jeg kommer. Og det var goy aa se resten av familien hans og landsbyen hans igjen.
Saann til slutt kan det sies at formen vaar ikke har vaert helt toppers....men vi heiv fort i oss antibiotika saa vi kom oss fort. Utrolig hva en pille kan fikse egentlig. Ellers stortrives vi. Espen haandtrerer India som om han aldri har gjort noe annet....dypt imponert. Tror nesten han liker seg her saann skikkelig. VI har det ihvertfall veldig veldig hyggelig i varmen og med alle inntrykkene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar