Udaipur er en utrolig bra by. Veldig vakker og veldig hyggelig. Vi fikk ikke sett saa mye av selve byen egentlig, for Espen slet med forkjolelse og litt feber frem til siste dagen. Men vi fikk ruslet litt omkring og ikke minst spist en bedre middag paa et av byens bedre restauranter (med fantastisk utsikt over sjoen). Vi fikk til og med smakt paa Indisk hvitvin. Ikke akkurat noe aa ta med seg i sekken hjem, men var jo litt morro aa prove. Vi valgte aa bo paa Hanuman ghat, et litt stillere omraade enn rett paa andre siden av brua (ved bypalasset), men veldig naert alle ting likevel.
Espen laa for det meste paa hotellrommet eller satt paa takrestauranten. Jeg fikk gjort bittelittegranne mer. Blant annet hentet bildene jeg ville fremkalle og tatt ikke mindre enn to turer paa postkontoret ved bypalasset. Forste turen fikk jeg sendt postkort, men det var for sent paa dagen til aa faa sendt registrert brev (vil sende bildene med registrert brev og ikke vanlig brev for aa oke sjansene for at brevet kommer frem). Jeg maatte komme tilbake dagen etter, mellom klokka 10 og 13. Postkontor i India er ingen spok. Det er en halv million forskjellige "luker" for ulike ting og til og med ulike innganger man maa bruke alt ettersom. Jeg har slitt meg ut paa postkontorer i India for, saa jeg tenkte jeg skulle bruke en liten filial istedet - hvor de faktisk gjor alle ting paa samme sted (men alltsaa til litt ulike tider). Saa jeg gikk tilbake dagen etterpaa, det tok bare 7-8 minutter fra hotellet til bypalasset. Jeg var der kvart over 11. Dora var boltet og laast. Jeg spurte "sjefen" for bypalasset hvorfor postkontoret var stengt. Det var ikke stengt, noen kom nok snart sa han. Jeg ventet. Og ventet og ventet. Og ventet. Halv ett ga jeg opp - da var jo uansett tiden for registrerte brev nesten over. Det var ei bra sinna jente som marsjerte tilbake til hotellet - for dette betydde at jeg ikke kom unna en tur til postkontor i Delhi...jeg vet det ligger et lite postkontor rett ved hotellet vaart i Delhi, men jeg har ikke saerlig god erfaring med det (det gjaldt ogsaa et registrert brev). Men jeg skal forsoke. I dag er det lordag og postkontorer er oppe fra 10 til 12 bare. Hvis de da aapner.....
Jeg gikk noen smaa turer i Udaipur alene. Det er vanvittig stor forskjell paa aa gaa med og uten Espen i gatene. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var aa vaere paa egenhaand i India. Hormonsprengte mannfolk paa hvert gatehjorne. Men ikke alt var like masete heller - jeg traff paa en hyggelig gammel mann som inviterte meg og Espen hjem paa middag, blant annet. Og jeg var litt paa leit etter apotek for aa fikse piller til Espen, men apoteket hadde stengt for lunsj. Jeg maatte sporre meg litt frem og resultatet var at hele gata vi bodde i var informert om at Espen ikke var i form. Siste morgenen gikk vi oss en tur og mange hilste paa "girl from Norway" og lurte paa om Espen folte seg bedre, og det gjorde han jo :) Han er fortsatt litt forkjola og slapp, men feberen er helt borte.
Det var en lang togtur tilbake til Delhi. Den skulle ta 12 timer og 10 minutter, men det ble 13 timer og 10 minutter. Men vi klager ikke, for vi har tross alt ikke vaert mye plaget med forsinkelser. Paa togstasjonen i Udaipur kom det ei gammel dame og tigde om penger. Jeg var i godhjornet og ville gi henne 10 rupee. Hun klagde paa at det var en rift i seddelen (sedler med rift i er vanskelige aa bruke), og jeg tilbydde meg aa bytte den ut med en som var hel og fin. I det "byttet" skulle skje tok hun godt tak i begge sedlene og naar jeg ikke slapp forsokte trollkjaerringa aa bite meg!! Slikt faar man for aa vaere snill og grei.... Selve togturen tilbrakte vi sammen med en gammel mann og sonnen hans. Mannen kunne litt saann halvveis engelsk saa vi fikk snakket litt sammen og vist frem bildene fra turen. Men engelsken hans var ogsaa daarlig nok til at det var litt slitsomt aa henge med i alle svingene..
Naa er vi altsaa igjen i Delhi og har to dager her for vi stikker hjemover. Vi har noen smaa planer for dagene her, men er enige om at mere templer, fort og palasser blir det ikke. Men aller forst skal jeg paa postkontoret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar