Fylliker, en kjendis og en haiketur

Jeg hadde bare en hel dag i Placencia for jeg skulle videre. Forste del av turen gikk med Hokey Pokey Water Taxi. En 10 min gaatur etterpaa brakte meg til busstasjonen i Mango Creek. Eller busstasjon og busstasjon. Det er et veikryss. Og man venter der man maatte finne skygge i naerheten. Belize som land har faa innbyggere og her er man paa landsbygda saa da er det rimelig ode. Det var imidlertid sondag og endel folk som hang rundt omkring. Det viste seg at bussen jeg skulle ta nettopp hadde reist saa jeg maatte bare sette meg ned og vente et par timer.

Paa alle busstasjoner finner man fylliker (eller narkomane). Enten paa selve stasjonen eller i naerheten. Det gjelder ogsaa naar busstasjonen er et veikryss. Saa der satt jeg da - med omraadets fylliker og slo ihjel tiden med skravel. Det var jo endel andre som hang i naerheten ogsaa, men hovedsakelig tre eldre fylliker som holdt meg med selskap. Artige folk - og like fulle av komplimenter som de mer edrue variantene. De skulle visstnok gifte seg med meg alle tre.

Litt for bussen min kom dukket det opp en litt yngre mann og det var i grunn greit. Jeg begynte aa bli litt trott paa fjasinga til mine tre fylliker. Denne mannen - Roderick - jobber som kokk paa en resort nord i Belize. Han var skikkkelig hyggelig og grei - og uten komplimenter. Rett og slett en litt hoflig og lavmelt fyr. Han fortalte meg mye om Belize og om omraadet vi var i. Han skulle paa samme buss som meg ogsaa saa samtalen fortsatte inn paa bussen. Det var masse folk som hilste paa han hele tiden. Det viste seg at han er tidligere landslagspiller i en eller annen viktig sport her nede (basket kanskje????) og folk kjenner han i gjen fortsatt fra tid til annen. Saa da har man mott en kjendis ogsaa (men fant ikke ut det for rett for jeg skulle av bussen, han var mer opptatt av aa snakke om det han gjor i dag, tydeligvis - og heldigvis for han. Tidligere stjerner som fortsatt bare er opptatt av at de har vaert stjerner er bare trist).

Jeg var altsaa paa vei til Hopkins litt nord for Placencia. Men det var sondag og det fantes ingen busser jeg kunne ta som gikk helt dit. Jeg hoppet derfor av bussen i et veikryss hvor det var 6,5 km ned til Hopkins. Jeg hadde ikke planlagt aa komme hit saa seint paa dagen og det med god grunn. Slik sola sto naa var det veldig lite skygge langs veien, og snart ville det ikke vaere skygge i det hele tatt. Planen var aa haike ned til Hopkins, men det var jo sondag og faa biler. Og for ordens skyld; aa haike ned den veien er vanlig. Og ansett som trygt  - i den grad haiking kan vaere trygt noe sted. Jeg ble anbefalt aa gjore det slik av gjestehuset mitt i Placencia. Og siden risikoen virket liten saa tok jeg sjansen paa det. Jeg er ingen fan av haiking, saerlig ikke som alene jente. Men ser man ann de man setter seg i bil med osv saa kan det selvsagt gjores naar det er nodvendig.

I veikrysset sto det et par biler og venta, men de var fulle av unge gutter saa droppet aa sporre dem og begynte aa gaa. Det kom nesten ingen biler, og de jeg saa forste halvtimen var enten amerianske turister i leiebil (som selvfolgelig ikke tar opp haikere), eller unge menn (som jeg ikke ville haike med). Det var skikkelig varmt og jeg tenkte at dette her var en usedvanlig daarlig ide paa denne tiden av dagen. Og ikke et hus aa se, bare busker og traer og en laaaaang rett grusvei. Som snart kom til aa vaere helt uten skygge. Og med ca 18 kg bagasje som skal baeres. Men what to do? Jeg tok meg en liten pause i en skyggeflekk og drakk litt vann og hvilte litt, men sola beveget seg og skyggeflekkene langs veien ble mindre saa jeg tenkte at hvis jeg faktisk maa gaa hele veien saa er det viktig aa komme seg avgaarde. Paa med sekken igjen - men da kom det heldigvis en bil som stoppet. Inne i bilen satt det en stor familie med 6 unger. De hev sekken min baki og jeg klatret i baksetet sammen med ungene. Med en unge paa fanget ble turen ned til Hopkins unnagjort i en fei! Det tok meg ca 30 sekunder aa finne The Funky Dodo Backpacker Hostel og 30 sekunder senere satt jeg i baren med en kald ol. Herrrrrrrlig