Jungeltur med Henri og store brol

sist jeg skrev var jeg i san ignacio. Jeg overnattet en natt, og etter aa ha tilbrakt morgenen ved elva i San Ignacio var det tid for a sette nesa mot Guatemala. En kort taxitur til grensa og en enkelt grensepassering saa var jeg der. Dette omraadet av Guatemala er ikke helt trygt. Vaepna ran av busser skjer fra tid til annen og det siste man vil er aa reise langs veiene her om natta. Som "sikringstiltak" hadde jeg lovet mamma aa faa hotellet i Tikal til aa hente meg ved grensa. Jeg var litt tidlig ute og satte meg ned for aa vente. For jeg rakk aa lure paa om de hadde glemt meg kom det en fyr og fortalte at bilen var litt forsinket. En time senere satt jeg i minibussen paa vei til Tikal.

Jeg skulle bo inne i nasjonalbparken, det ligger kun 3 hoteller der inne. Alle tre ser ut som resorter, og er ikke helt det jeg pleier aa gjore paa tur. Men det er verd det av og til. Tikal Inn hadde basseng og greier. Men mitt rom laa ikke inne paa hovedomraadet. En 4 min gaatur uti jungelen skulle jeg bo, et et lite hus med 6 rom omgitt av jungel og det som horer med (see bilde under). Jeg rakk akkurat aa hive i meg en kjeks for det var tid for aa dra til ruinene. Jeg skulle paa en "sunset-tour" som lar deg (med guide) vaere i parken etter den egentlig er stengt. Det viste seg at jeg var den eneste som skulle paa den turen denne dagen, saa jeg hadde guiden Henri helt for meg selv.

Tikal er et stort kompleks, under 20% er gravd ut. Det beste med disse ruinene er at de ikke har fjernet mer av jungelen enn absolutt nodvendig (og knapt nok det). Plutselig er det et tempel der, rett og slett. Kun 4 av bygningene er store nok til aa rekke over tretoppene. Det var noen hyggelige timer i jungelen med Henri. Vi saa (og horte) brolaper, spidermonkeys, rev, fugler, frosk og mer til. Og saa ruinene da selvsagt. Fine de ogsaa.

Middag er inkludert naar man bor her, og den ble spist sammen med to kanadiske damer. Etter middagen tok jeg med meg en ol tilbake til huset mitt. Det er begrenset med elektrisitet i nasjonalparken, saa det var helt morkt hos meg (jeg hadde hodelykt saa jeg fant veien). Jeg satte meg ned i morket paa trappa utenfor rommet mitt og drakk en ol mens jeg lyttet til den myke summingen fra jungelen - kun avbrutt av enkelte halvhjertete brol fra en brolape i naerheten. 30 minutter med ren lykke!! (Brian, den andre gjesten som bodde der ute, paasto nesten dag at brolene jeg horte var snorkinga hans, men det var det nok ikke....)

Det ble ikke mye sovn paa meg, for klokka halv fire var det opp og se jungelen vaakne til liv. Denne gangen var det flere av oss. Det er noe helt spesielt med aa gaa i jungelen paa den tiden av dognet. Searlig fordi det plutselig kan dukke opp et tempel i lyset av hodelykta. Det er ogsaa fascinerende hvordan lydene i jungelen forandrer seg. Rett for det begynte aa lysne vaaknet brolapene. Naa visste jeg hva lyden var, men aa hore saa mange av de brole saa hoyt samtidig et sted ute i morkret....det hores jo ut som store ekle monstre, og ikke smaa sote aper...jeg er veldig glad jeg ikke finnes morkredd. Det var ihvertfall en helt fantastisk opplevelse. Naar det naermet seg soloppgang klatret vi opp paa det eneste tempelet det er lov aa klatre paa. Derfra saa vi langt utover jungelen, med de tre andre hoye templene saavidt synlig over traerne litt lengre bort. Og se og lytte til jungelen vaakne til en ny dag. Dette her er rett og slett noe av det mest fantastiske jeg har opplevd.