Neste morgen lå jeg i hammocken og ventet på at båtgutta skulle dukke opp. Lettere blir det ikke å være på tur. Turen over til belize tok en time og vi var bare tre stk pluss mannskap. Heldigvis var sjøen ganske stille. Man reiser i liten motorbåt uten redningsvester og det er et strekke man ikke ser land på noen kanter. kjente det rykket litt i den dresserte nordmannen i meg, men sånn gjør man det her og jeg er kun på besøk. får man hetta av slikt får man holde seg hjemme rett og slett. Det var en bra ubehagelig tur m harde slag mot båten og mye sjøsprøyt. Men frem kom vi.
Fremme i Punta Gorda ventet en sløv grensepassering og grensevakter m store smil og gode reiseråd. Jeg fulgte forslaget om å ta turen til the shack snack for frokost mens jeg. ventet på bussen. Men postkontoret. fikk besøk av meg først.
Bussturen som fulgte varte bare et par timer. Fremme i Mango Creek hev jeg meg i en taxi sammen m to eldre amerikanske menn, mens sjåføren ringte kapteinen på the hokey pokey watertaxi og ba ham. vente på oss (tuller ikke, båten heter det) og etter en kort båttur var man fremme i placencia! Strand og blått hav og tid for å hvile en sliten reisekropp
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar