Storkjefta mannfolk, store lunger og Laughingbird Caye

Placencia er en fargerik og livlig liten landsby. Menneskene her er utrolig trivelige og imotekommende. De fleste som bor her (og i Livingston og i resten av Belize - og i Karibien forsaavidt) tilhorer et folk som kalles Garifuna. De er etterkommere av afrikanere som havnet er pga et skipsforlis paa 1600-tallet. De flot i land, bosatte seg, og blandet seg med de som var her fra for. I ettertid kom det europeiske sjorovere til. De fleste ser hovedsakelig afrikanske ut, men kulturen deres er en unik miks. De snakker engelsk og kreolsk - det siste er en blanding av engelsk og (hovedsaklig) afrikanske spraak.

Gutta her er rimelig direkte av seg, men bare hyggelige i grunn. Alle hilser paa deg (jentene ogsaa men ikke like entusiastisk da), og mannfolk i alle aldre slenger komplimenter din vei  naar de gaar forbi som om det var like naturlig som aa si hei og god morgen. Og store smil overalt. Noe av det forste jeg skulle gjore i Placencia var aa komme meg ned til SeaHorse Dive Shop og faa fikset med utstyr til dykking dagen etterpaa. Rett for jeg kom frem gikk jeg forbi en gjeng gutter som sa "hi, pretty girl - how are you". "I'm fine, thank you", svarte jeg og da kom det kjapt tilbake; "Oh, I can see that you're fine, baby!".... hehe....jaja...man maa bare smile og ta det for det det er - helt uskyldig.

Dagen etterpaa var det opp og i vei for aa friske opp dykkekunnskapene mine. Jeg var den eneste som gjore en "tune up" denne dagen, men det var 4 andre som gjorde Scuba Discover (dvs de har aldri dykka for men skal prove seg under oppsyn). Jeg hadde instruktoren min (Curt) for meg selv. Til min store overaskelse klarte jeg aa sette sammen utstyret selv uten trobbel (er jo 5,5 aar siden sist). Saa var det ut i baaten og en halv time senere var vi ved Laughingbird Caye. Helt nydelig. Kritthvite strender og blaatt hav. Men vi var jo ikke der for aa ligge paa stranda saa kort tid etter var det paa med svommefottene og forsoke aa komme seg uti havet (baklengs) fra stranda. Det er ikke lett, og i beste fall ser det klonete ut....

For jeg kunne dykke maatte jeg over paa et par ferdigheter som aa fylle og tomme maska under vann, ta av og paa maska under vann. Samt aa miste regulatoren (munnstykket man puster med) og saa finne den igjen og putte den tilbake i munnen. Ekkelt. Men ikke noe problem aa gjore det. Det som derimot var et problem for meg var at jeg ikke sank selv om jeg hadde nok vekt paa og ikke bevegde beina. Dvs jeg sank, men saa fort jeg pusta inn saa var det opp igjen.....irriterende. Curt maatte holde meg nede naar vi trente paa ferdighetene. Vi gikk opp til overflata igjen og han forklarte meg hvorfor (dette har jeg lurt paa for - sist jeg dykka endte jeg opp med altfor mye vekt paa for jeg sank til bunns..); Jeg har visstnok enormt store lunger, eller jeg puster ihvertfall vanvittig dypt og saaaaaakte. Det gjor at jeg flyter opp igjen. Med andre ord vil jeg ha problemer i grunt vann, men bare jeg kommer meg ned til ca 3 meter saa gaar det bra. Man skal puste dypt og sakte naar man dykker, men nesten ingen puster saa dypt og sakte som meg i folge Curt. Jeg puster jo knapt 4 ganger i minuttet under vann!! Er sikkert trumpetpustinga som slaar inn saa fort jeg gaar under overflata. Uansett. Da vet jeg jo hva det er  - saa mot alle instinkter maa jeg forsoke aa ikke puste saa dypt i starten av dykket.

Og da var vi klare. Dykking er litt morsomt, men er litt ekkelt ogsaa til aa begynne med for man faar justert oppdriften sin, det tar tid aa faa dette automatisert - til aa begynne med blir det mye proving og feiling for man ligger der og verken synker eller stiger med "noytral" pust. Man bruker pustedybde for aa justere hvor man ligger i vannet og da er store lunger supert aa ha.  Den monsterpustinga har dessuten en annen fordel ogsaa - jeg bruker lite luft. Som "nybegynner" skal jeg bruke mye luft, men jeg brukte MINDRE enn Curt. I folge Curt er jeg "the girl with the enormous lungs who does not breath any air".....

Landskapet der nede var orange og lilla (!) og vi saa endel artige fisker. Den storste var piggrokker. Det ekleste var derimot noe helt annet. Paa det andre dykket gikk jeg og Curt ned til ca 20 meter. Der nede plukket han opp noe som ser ut som en edderkopp - iiiik. Jeg er redd etterkopper paa land og de er ikke mindre skumle under vann. Curt ville ha meg til aa ta den i haanda men da ble det ville (men stille) protester fra meg.

Store deler av dagen gikk med til dykking (med en times opphold paa Laughingbird Caye med lunsj mellom de to dykkene), men fikk tid til aa ligge litt paa stranda etterpaa. Jeg bodde bokstavlig talt paa stranda saa kunne bare ta pa meg bikinien og tusle rett ut og legge meg ned. Deilig!