Total aktivitetsvegring, strenge grensevakter og @-mysteriet

Siste dagen i Caye Caulker hadde jeg ingen planer. For aa tusle over til naboen med klesvasken - og hente den igjen - kan neppe kalles "plan". Dagen besto av aa ligge litt saa stranda (med de solbrente knaerne fra dykketuren godt dekket med solfaktor 50 OG en sarong), lesing av bok og soving i hammock, og saa litt mer ligging paa strand. Paa kvelden ble det bare skravlings og pizza med to tyske jenter som bodde paa gjestehuset. Det ble en stille og rolig kveld, noe som var veldig greit etter mye tjohei de siste to nettene.

Caye Caulker er veldig hyggelig og avslappende. Jeg dasset rundt i barfota hele dagen, og her er det ingen "dresscode". Belize generelt er veldig hyggelig og absolutt verd et forsok. Det er pent i Belize, men det hyggeligste er nok menneskene. Og at det rett og slett ikke er saa mange av dem :)

Dette var siste dagen i Belize og neste dag var det aa sette nesa mot Mexico igjen. Da er det braatt slutt paa aa bli snakket til som "babygirl", "sweetie", "love", "baby", "honey" ect dagen lang. Nesten saa det er litt trist :) Men man maa jo begynne aa bevege seg retning flyplass for ikke mange dagene til man skal hjem.

Jeg tok baat fra Caye Caulker til Chetumal i Mexico, med en stopp for aa stemple ut av Belize i San Pedro. Baatturen tok lang tid over til San Pedro for det var ett eller annet som ikke var som det skulle med baaten. Og grensekontrollen i San Pedro MAA inneha verdensrekorden i somling. Men omsider var det ombord i baat igjen, men ikke samme baat heldigvis. Jeg fikk sitte oppe sammen med kapteinen (ikke bare jeg da) og hadde fin utsikt den droye timen det tok aa dra over. Havet har en helt utrolig turkis/isblaa farge. Ren nytelse aa sitte aa se utover havet. Dvs det var det naar sidemannen holdt kjeft :P En amerikaner fra Colorado som hadde brukt morgentimene paa aa royke opp all dopet sitt for turen til Mexico. Han var ikke helt god. Og stokk idiot paa andre maater ogsaa. Men fin tur ble det likevel.

Fremme i Chetumal er grensekontrollen ingen spok. All bagasje legges i en rekke og man maa staa i stram giv akt paa rekke et stykke unna. Mens vaapenmenn i uniform patruljerer opp og ned med narkotikahund. Det sier seg selv at hunden sniffet litt ekstra paa haandbagasjen til amerikaneren fra Colorado, men ikke markerte ikke. Det var jo tross alt ikke dop der naa lengre. Etter en halv evighet fikk man stemplet seg inn i Mexico og betalt avgifta man skal betale for man drar ut igjen. Jeg delte taxi ut til busstasjonen med amerikaneren og et par fra Australia. Jeg fikk billett til forste buss til Tulum, og sov meg de fire timene ditover. Lang dag ble avsluttet med taco paa den lokale restauranten (bor utenfor byen), og en snakk med dykkeoperatoren som holder til her (skal forsoke meg paa annerledes dykkeeventyr her i Tulum).

Men saa var det @mysteriet. Aa finne ut hvordan man faar frem @ i de landene jeg har vaert er ikke bare enkelt. Man kan nemlig ikke se det av tastaturet. Jeg har vaert borti 'ctrl-alt-6', 'ctrl-alt-4' og 'shift-" ' blant annet. Alltid like spennende med ny internettkafe. Her jeg bor naa er det gratis internettkafe (wifi er det overalt) og @ faar man frem med 'ctrl-alt-Q'.  Akkurat her staar @ paa bokstaven Q saa den var enkel aa finne ut av (teste kombinasjoner av ctrl og alt og shift til det funker), men normalt sett staar @ akkurat der den staar paa tastaturet hjemme, men jeg har til gode aa faktisk finne @ med noen kombinasjon som involverer tallet 2. Forstaa den som kan.