Hopkins er en liten fiskelandsby med under 2000 innbyggere. Her finnes det ikke minibank (eller jo - men den virker ikke), men overaskende mange "superstores" - dvs dagligvarebutikker. Alle drevet av kinesere til og med. Landsbyen er paa mange maater liten. Jeg har vaert her i 2 dager naa, og jeg gaar ikke mange meterne paa gata uten aa treffe noen jeg har snakket med for. Det gjor at man foler seg snodig "hjemme" her. Det er stille og rolig i Hopkins men de har faktisk et politikontor og en politikonstabel. Politikonstabelen sykler landsbyen paa langs et par ganger om dagen. Saann for sikkerhets skyld. Men ellers er det ikke stort aa gjore for han her.
Selv om Hopkins er en liten landsby er den overaskende stor i utstrektning. Landsbyen ligger langs en grusvei som folger stranda og det fra tid til annen langt mellom husene. I gaar skulle jeg bare rusle en tur til Hamanasi og faa ordnet med utstyr til dykketuren i dag. Hamanasi ligger helt i sor i landsbyen og jeg bor ca paa midten. Ble en laaaaaang gaatur.... etter aa ha funnet korrekt storrelse paa utstyret maatte jeg gaa hele veien tilbake igjen langs stranda. Grei trim det i grunn. Senere i dag skal jeg sjekke ut den nordlige delen av landsbyen. Kvelden skal tilbrings paa Driftwood Bar. Et lokalt band spiller der hver tirsdag og i tillegg saa har jeg blitt kjent med den britiske gutten som eier baren (traff dog han etter jeg bestemte meg for aa sjekke ut stedet). Det kommer til aa bli en lang gaatur hjem i morket - for gatelys er det ikke saa mye av her.
I dag tidlig var det opp og ut og ut paa havet. Det var nesten saa dykkinga ble avlyst for det var ganske grov sjo, helt paa grensa i forhold til om de drar ut eller ikke. Jeg var ikke saa hoy i hatten naar jeg saa utover havet og alt det hvite der ute og visste jeg skulle ut i baat og saa ned paa havets bunn. Planen var aa komme seg ut og gjore to dykk med saa kort pause som mulig (innenfor hva som er forsvarlig), for det var ventet enda mer vind senere. Og baatturen var ikke morsomt i det hele tatt. Inne ved revet der vi skulle dykke var det litt roligere, men fortsatt var bra ubehagelig aa ligge i vannet for vi gikk ned. Naar man dykker saa har man alltid en buddy, og min buddy, Tim, var en erfaren dykker. Det kjentes trygt ut. Det var 6 gutter og meg som skulle med, de andre jentene hadde avlyst pga vaeret. Dykket gikk ned til ca 25 meter paa det dypeste. Nede paa 4-5 meter ble det ganske rolig - bare litt duving, men vi var dypere enn 15 meter stort sett hele dykket. Heldigvis. Og det var et veldig bra dykk. Behaglig varmt i vannet og mye fint aa se. Fin "skog" og mange fine fargerike fisker - ogsaa i stim. I tillegg saa vi rokker og en stor havskilpadde. Og mange lovefisker. Og en slik sugefisk som setter seg fast paa hvaler (men ingen hval, dessverre). Etter 45 min var det paa tide aa gaa opp igjen. Vi stoppet paa 5 meter noen minutter (sikkerhetsstopp) og der var det ikke saa behagelig aa vaere. Men vaerre skulle det bli. Oppe paa overflata var sjoen endel grovere enn naar vi hoppet uti. Det er ingen lett sak aa holde fast i lina de kaster ut, forsoke aa time det hele saa man klarer aa faa tak i stigen naar den er naerme nok, ta av seg svommefottene. Og saa komme seg opp stigen med alt utstyret paa mens baaten gaar bra kraftig opp og ned. Det er slitsomt nok bare aa holde i lina mens man venter paa tur. Gutta var hoflige og lot den eneste jenta (meg) snike i koen langs lina og gaa opp forst. Paa baaten var det kaldt og umulig for meg aa staa, selv naar utstyret var tatt av. Vi skulle ta et dykk til egentlig, men kapteinen ville ikke vaere ute lengre fordi vinden bare okte. Rent sikkerhetsmessig ville han avbryte turen og det var greit for meg selv om selve dykket hadde vaert fantastisk. Dykkebuddyen min filmet hele dykket og jeg har faatt eposten hans slik at han kan gi meg tilgang til filmen ved aa sende han en epost senere. Det er rimelig kult! Selve dykkinga gikk greit. Tim ga meg noen smaa raad til neste gang, men han sa jeg var veldig flink under vann. Jeg har jo tross alt nesten ikke dykket, men det kunne man ikke merke mente han.
I gaar kveld ble jeg bare sittende i baren paa the Funky Dodo og drakk et par ol og skravlet med de som var der. Utrolig nok traff jeg igjen han jeg satt ved siden av paa bussen fra Cancun til Belize! Han og reisefolget sjekket inn paa the funky dodo i gaar. Ellers snakket jeg mye med en lokal fyr, Gilbert. Som gutta ellers her er han full av "sweettalk", men det gjor ikkeno egentlig. I praksis er gutta hofligere og mer respektfulle enn nesten alle man maatte mote paa en bar hjemme i Norge. Jeg har truffet og snakket med utrolig mye folk her. Aa reise alene paa et slikt sted er ingen sak. Nesten heller slik at det er vanskelig aa ikke havne i en samtale hvis man setter seg ned et sted.
I dag er siste dagen i Hopkins og i morgen gaar turen nordover igjen. Det er en kaldfront som passerer Belize akkurat naa saa vaeret i morgen blir som i dag - overskyet og vind med mulighet for regn. Greit reisevaer, men haaper baatturen jeg skal ta i morgen ikke blir for ille bare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar