Uspiselig mat, Sofia Laurens pupper,guide med lydeffekter og et galehus

Fra Lipari gikk ferden til Catania via Messina. Vi ramlet av baaten i Messina tidlig paa morgenen og ruslet paa magefolelsen og fant faktisk togstasjonen uten mer om og men. Litt venting med kaffedrikking og vips saa satt vi paa toget til Catania. Catania er Sicilias nest storste by og saa veldig mye mer enn det er det ikke aa si om selve byen. Laaaaange rette brede veier og lite biler gjor den til en hyggelig by aa rusle rundt i. Noe vi ogsaa gjorde en hel del av. Og vi fant is. Mer presist Amarena-is, en is som bare maa vaere verdens beste!!! Det er en slags sursot kirsebaersmak og hvis du er heldig aa faa med et helt kirsebaer i isen.......det er nesten orgasmisk rett og slett. Vi har spist is hver dag (!) og for min del har det gaatt mye i Amarena naar jeg har funnet den. Paa Lipari var det imidlertid ingen Amarena i sikte saa jeg hadde rett og slett abstinenser - det ble med andre ord TO turer til isbutikken vi fant med Amarena-is!!

Vi har spist mye god mat her. Espens favoritt er pasta med brokkolisaus og polsebiter som han spiste ved togstasjonen i Roma (den retten er litt mer sofistikert enn den hores ut og overrasket stort). Vi har spist fantastiske pizzaer og god fisk. Nydelige kaker og sote tomater. Men selv her i Italia kan man finne mat som nesten er uspiselig. Og det selv i Catania som er kjent for stolte mat-tradisjoner. Men kokken paa restauranten vi valgte aa spise middag paa har ingen grunn til aa vaere stolt. Risottoen vi spiste var vassen og uten smak (selv om min med sopp faktisk hadde antydning til krydder i seg). Espen's kjottrett badet i fett, tomatsaus og smeltet ost i saa store mengder at det var vanskelig aa finne kjottet. Og ikke saa det saerlig spiselig ut engang. Min misto fritto (fritert smaafisk, reker og blekksprut) var helt ok - men det er det meste man hiver i frityrgryta saa det er ingen stor kokkekunst aa skryte paa seg det heller. Vi gaa opp det meste av maten og forspiste oss paa kaker og is paa et bakeri ved hotellet til kveldsmat istedet :)

Fra Catania gikk turen opp fjellet Etna. Vi tok en guidet tur og det angrer vi ikke paa. Guiden vaar Paolo, tegnet og forklarte med tegnspraak og lydeffekter saa vulkanen(e) nesten vaaknet til live for oss. Vi fikk se flere store felt med storknet lava, fikk servert morsomme historier om hvordan det nesten gikk helt galt naar amerikanerne skulle hjelpe til med det store utbruddet i 1991, og han pekte ut mange tidligere kratere for oss (det dukker opp nye kratere "hele tiden" her - sist i januar i aar). Det er utbrudd 2-4 ganger i maaneden og det varer i ca 3 timer som regel. Det var 10 dager siden sist - saa med flaks kan vi faa med oss et utbrudd for vi reiser igjen. Paolo tok oss ogsaa med inni lava-ror; dvs ror inni lavastein hvor det har rent flytende lava. Vi gikk nesten 200 meter innover i morket, men hjelmer og lommelykt. Utrolig morsomt og laererikt. Paolo tok oss med rundt fjellet og gradvis hoyere med innlagte stopp paa flere steder. Til sist var vi saa langt opp paa fjellet man kommer med bil. Der brukte jeg og Espen 40 min paa aa klatre opp og rundt krateret fra 2001 - fantastiks fin utsikt der oppe. Vi var ogsaa innom et sted hvor vi kunne smake paa lokale produkter som smaksatt honning, oliven og ulike pestoer. Veldig godt - og noe ble med oss hjem ogsaa.

Paolo slapp oss av ved hotell Villa Michelangelo utenfor Nicolosi, en smaaby paa fjellet ca 800 meter over havet. Hotellet ligger like ved det Paolo omtaler som Sofia Laurens pupper; to kratere fra 1600-tallet som egentlig heter Monti Rossi (de rode fjellene). Vi har bestilt to netter pa litt fancy hotell med basseng her oppe ved en av Sofias pupper og planen er aa slappe og kose seg naa som ferien gaar mot slutten. Det var straalende fint vaer da vi kom frem og vi fikk med oss noen timer i sola ved bassenget for kvelden kom. Vi ruslet en tur ned mot landsbyen mot kvelden - eller det vi trodde var retning landsbyen. Vi visste det var et lite stykke unna, men at det ikke burde vaere saa langt. Etter en stund begynte vi aa tvile paa retningen, for det var bare forlatte hus og busk og kratt langs veiene. Plutselig dukket det opp to menn paa en av eiendommen vi passerte og han ene snakket til oss paa Italiensk. Espen forsokte aa sporre hvilken vei Nicolosi laa - og fikk til svar at det var baade oppover og nedover veien :S Vi fortsatte nedover veien og Espen kommenterte at mennene saa litt merkelige ut egentlig. Vi saa litt naermere paa bygningen - og jammen hadde vi ikke spurt om veien paa sinnsykehuset i Nicolosi *ler* Det forklarer ihvertfall det merkelige svaret vi fikk.Vi fant landsbyen (det tok 25 min aa gaa) og busstoppet vi trenger for aa komme oss herifra igjen. Og en iskrembar som selger Amarena-is :D

Planen med dagen i dag var aa slappe av ved bassenget og jobbe med brunfargen. Og det startet bra - men et par timer inn i solinga saa skyet det til og siden da har det vaert masse tordenvaerbuldring og regnvaer her. Vi har med oss regnponchoer saa regn stopper ikke oss. Vi har derfor tatt frem plan B og ruslet litt i Nicolosi i regnvaeret etter lunsj (og en siesta). Vi var litt tidlig ute for her nede tar de siestaen alvorlig. Vi kom ned til landsbyen klokka fire. Da burde den vaerste siestaen vaere overstaatt. Men o nei da. Her skal man ha siesta til baade fem og seks!!! Jeg trodde siesta var noe man tok for aa faa i seg lunsj og at det var for varmt aa gjore stort her midt paa dagen? Klokken fire er det ikke for varmt for noe som helst lengre mener jeg og lurte paa om det er latskap som er det egentlige argumentet bak siesta. Men mest av alt var jeg bare gretten fordi jeg maatte vente til klokka seks for isbutikken aapnet..... men alt var ikke tapt likevel - vi fant en aapen vinbar som lagde gode drinker OG serverte potetgull, minipizza og foccacia til drinken. Saa det ble baade en og to drinker paa oss mens vi lyttet til tordenvaeret. Vi var saa fornoyd med service'n at vi hadde tenkt aa gi dem greit med tips. Naar regningen kom var det imidlertid de som tipset oss, ved aa runde av regningen med en Euro!!!! Det er baren sin det!! :)

Naa har det blitt kveld og vi skal jobbe videre med promillen paa hotellet og spise middag her. Restauranten paa hotellet lager faktisk vanvittig bra mat til en rimelig penge - pizzaen i gaar fikk Espen til aa gaa helt i ekstase!!! Vi venter for ovrig forstatt paa utbrudd fra Etna. En drink i tordenvaer med utsikt til sprutende lava fra Etna hadde vaert noe. Det er lov aa dromme.

I morgen gaar turen til Palermo (buss) og deretter er det fly hjem. Det har vaert deilig med ferie - men det skal bli deilig aa komme hjem ogsaa. Saann etterhvert. Naar vi har luftet ut og fikset opp hjemme etter matsoppelposen som ble staaende igjen i gangen naar vi dro........

Vulkanoyene

Vi kom frem til Lipari paa formiddagen etter en behagelig og hyggelig fergetur. Morgenkaffen ble inntatt paa dekk - og vi kunne konstantere at fergekaffe ikke er spesielt godt i Italia heller.

Fremme i Lipari var egentlig planen aa finne bagasjeoppbevaring og surre rundt i Lipari by for vi fant bussen til Cannetto, et lite tettsted 4 km unna. Vi hadde booket bungalow paa campingen i Cannetto. Planen ble imidlertid litt kastet om kull da vi traff paa en mann fra campingen paa stranda. Ikke vet vi helt hva han gjorde der med skiltet sitt - men han ga oss skyss til campingen. Eller han tilbydde egentlig ikke det. Han spurte om vi trengte overnatting (tror vi) pg jeg stotret frem paa min rustne italiensk at vi hadde reservert bungalow paa campingen allerede. Vi ble litt bestemt geleidet bortover kaia og inn i en ventende minibuss og vips saa var vi fremme i Cannetto uten aa ha sett noe som helst av Lipari *ler*. Vi fikk innstallert oss paa campingen og var fornoyde med 4-mannshytta vi fikk. Og vi fikk plastikk-armbaand paa; pga sikkerheten har kun gjester lov til aa gaa inn paa omraadet (mange bor i telt der) saa da er det greiest aa gi gjester et armbaand. Vi syns det er litt morsomt at vi gaar rundt med et hvitt armbaand med telefonnummeret til campingen paa; saann i tilfelle vi roter oss bort :P.

Naa er det ikke saa mye uteliv og skramling paa oss. Tvert imot er vi uforskammet tidlig i send de fleste kvelder. Men det er ikke saa rart egentlig, saa hoyt aktivitetsnivaa vi har de fleste dager. Forste dagen ble brukt til aa utforske Lipari til fots og vi liker virkelig oya. Og byen. Og vaart lille tettsted med den fine lange stranda. Men det er mer aa se her ute saa dag to var det ut paa baat igjen - vi hadde saann halvveis tenkt aa ta turen ut til Stromboli, men siden vi fikk sett saapass til denne vulkanen fra ferga om natta paa vei hit saa valgte vi en annen oy; Vulcano. Og ja det er en vulkan der. Og den spyr ikke saa mye lava, men svovel-lukta henger tungt over oya og det er en fin (om enn litt bratt) tur opp til krateret (390 meter over havet). Utsikten der oppe er helt fenomenal - og synet (og lukten) av svovel-royken er fasinerende!!! Man skal imidlertid vaere litt forsiktig for royken er giftig; man kan leie seg gassmaske og gaa med guide inn i royken, men vi takket nei til tilbudet og var fornoyd med aa se det hele fra litt avstand.

Resten av dagen i dag har vi bare slovet og vasket klaer og ladet opp til morgendagen - som skal brukes paa strendene paa oya.Planen er aa staa tidlig opp og ta bussen utover oya og besoke flere av strendene her for dagen er over. Det er mulig det gaar noen dager for neste blogg kommer. Men det blir nok naar vi kommer til Sicilia vil jeg tro.

Reisen til fortiden og vulkan med futt i

Fra Positano gikk turen forst med buss - saa med tog. Saa ventet man et par timer paa en ny buss. Men da - etter en hel dag paa reisefot - var vi fremme i Matera. Matera er kanskje verdens eldste by - det har ihvertfall bodd mennesker paa dette stedet i ca 7000 aar. Grunnen til det er de naturlige hulene i omraadet som gir ly for vaer og vind. Med aarene har disse hulene blitt utvidet baade innover i fjellet og bygd litt utover. Det har blitt skapt smale trapper og veier som gaar rundt og over "hulehusene" og danner en stor og fascinerende labyrint fra en annen tid. Lite har endret seg i denne delen av Matera paa flere hundre aar. Stemningen i Sassi'ene (som de to gamle "hulehuslabyrintbydelene" heter) er helt magisk. Det er ganske mange turister der - men omraadet er saa stort at man ikke trenger aa se saa mye til de andre som er paa tur.

Sassi'ene i Matera har forovrig en moderne og ikke saa hyggelig historie; frem mot 2.verdenskrig okte befolkningen i omraadet kraftig - og folk tok i bruk huler som ikke var like egnet som boliger. I en liten slik hule kunne det bo en familie med mange barn + husdyr (gjerne litt geiter og noen honer ihvertfall). Sanitaerforholdene var rimelig grusomme - og spedbarnsdodeligheten var oppe i 50%!!!! Tilstanden i Sassi'ene i Matera ble kjent gjennom en bok av Carlo Levi som heter "Christ stopped at Eboli" - og myndighetene ble tvunget til aa gjore noe med dette. Losningen ble aa tvangsflytte 15 000 mennesker ut av "hulehus" og inn i nye leiligheter i moderne Matera. Staten tok over de tomme hulehusene og eier naa 70% av omraadet. Alt dette er kjent som en av de store politiske skandaler i italiensk politikk - og det sier ikke lite. Men Matera har faatt en helt unik turistattraksjon - en by hvor tiden har staatt stille i saa lang tid. Matera er forovrig pga dette brukt som kuliss i en rekke filmer - den mest kjente er kanskje Passion of Christ. Men nok om Matera og tilbake til oss paa tur.

Aa finne gjestehuset vaart var ikke bare enkelt. Vi skulle bo inne i den ene Sassien, men det er litt av en labyrint aa manovrere naar man ikke er kjent. Og vi kom frem ved solnedgang med store sekker paa ryggen og maatte gaa opp og ned og rundt og frem og tilbake og bare konstantere at kartet vaart var en vits. Vi spurte oss litt frem og alle syntes aa mene at vi var i naerheten (ingen kunne engelsk saa ikke helt godt aa si hva de sa...). Til slutt tok en gjennomsvett Espen og dumpet baade meg og ryggsekken og la paa sprang paa egenhaand og fant ganske raskt gjestehuset. Vi hadde gaatt forbi rett nedenfor mange ganger - men diskre skilting og smale trappeveier gjorde det vanskelig aa se. Ingen var hjemme paa gjestehuset heller - saa vi maatte ringe aa forklare pa halvitaliensk/engelsk at vi var fremme (personalet snakket ikke engelsk i det hele tatt). Rommet var knallfint og personalet hyggelig. Og beliggenheten til gjestehuset var perfekt og sentralt. og lett aa finne naar man visste hvor det var.

Vi hadde en hel dag i Matera og den ble brukt til fulle; vi har nok klatret nesten overalt i begge Sassi'ene, besokt gamle hulekirker, huleklostre og huleboliger. Vi rakk ogsaa aa smake lokal mat og lokal vin i baade rodt og hvitt. Vi er begge ganske stumme av beundring for dette merkelige stedet paa Italias "hael" - og tenker at hvis det bare var litt enklere aa reise til ville stedet kanskje vaert totalt odelagt av turister. Men her kan man vandre og undres og begeistres og utforske uten aa gaa i ko.

Selv om det tok oss to hele reisedager aa besoke Matera syns vi begge det var veldig verd turen. Faktisk hadde vi et helt reisedogn etter Matera og det skal jeg si noen ord om for jeg avslutter her i dag.

Forst dro vi tilbake med buss til Napoli og ventet noen timer der for vi gikk ombord i en ferge som skulle ta oss sorover i retning Sicilia. Vi skulle imidlertid ikke saa langt ; paa veien ligger de Eoliske oyer - en vulkansk oygrupppe - hvor vi skal holde til i 3 netter. Paa vei ut fra Napoli hadde vi det som MAA vaere verdens vakreste solnedgang, kombinert med tordenvaer i det fjerne bak vulkanen Vesuv. Men det er ikke den vulkanen det var futt i. Den forste oya fergen kom til blant de eoliske oyene er Stromboli. Stromboli er ogsaa en aktiv vulkan som spytter lava et par ganger i timen. Vi satte vekkeklokka paa kvart paa 5 om morgenen og fikk med oss blodrod lava mot stjerneklar nattehimmel. Ferga la til paa "feil side" av vulkanen saa vi fikk ikke sett det paa naert hold, men det var ganske saa fantastisk likevel. Saa var det bare aa legge seg og vente paa at baaten skulle komme frem til Lipari, oya vi skal bo pa. Og hva vi skal bruke tiden paa der skal jeg fortelle en annen gang.

Naa er det tid for middag :)

Litt mer om Amalfi

Naa begynner det aa bli noen dager siden vi dro fra Amalfi - men et par ord til er paa sin plass likevel.

Amalfikysten er vakker rett og slett. Positano er nok mest billedskjonn, men jeg likte Amalfi ogsaa. Merkelig aa tenke paa at paa 1300-tallet bodde det 70 000 mennesker der og byen var et politisk maktsenter ved middelhavet. I dag er det rett og slett ikke plass til saa mange mennesker i "byen". Aarsaken er enkel nok; et jordskjelv i 1343 feide saa og si hele byen (med innbyggere) paa havet.....

Vi trivdes godt - og tre netter var akkurat passe for oss. Vi fikk fartet litt til andre steder langs Amalfikysten, besokt en grotte og vandret opp og ned og frem og tilbake. Vi hadde ogsaa en hel dag paa stranda - og naar jeg sier strand saa kan dere samtidig glemme alt som heter sand. Praktisk aa slippe all sanda som lurer seg inn alle steder og spesielt paa steder man ikke vil ha sand i det hele tatt. Men samtidig er "smaasteinstrand" en smule ubehagelig aa manovrere for det gjor vondt under fota! Verken jeg eller Espen har veldig mye taalmodighet med strandliv - og jeg har nok minst av oss ogsaa. Vi holdt likevel ut i 5 timer. Vi fikk badet litt - men vi er ikke saa toffe paa badeliv heller vi; vannet er for kaldt for oss, selv her :P vi kommer oss uti altsaa. Det bare tar litt tid.... Men det sier seg kanskje selv at det er litt lenge mellom "strand-dagene" paa ferien vaar?

Nok om Positano og Amalfi egentlig. Matera neste - men det blir ny blogg!

Positano og Amalfikysten

Fra Pompeii gikk turen til Amalfikysten, via Sorrento. Forst tog. Saa buss. Mange mennesker paa bussen og litt kronglete med store ryggsekker, men det gikk paa et vis. Det var overraskende lett aa finne frem - og vi hadde omtrent ingen ventetid paa buss i Sorrento heller. Flaks!!

Vi skulle rett til Positano - kjent som det vakreste stedet langs den ellers generellt veldig vakre Amalfikysten. Og naar vi gikk av bussen etter en time var det en som var nesten stum av beundring. Man skulle tro Lofotgutten har sett fjell for - men han var noe begeistret kan man si.... Og det er meget pent med de bratte fjellene og husene som staar ytterst paa klippene oppover hele "dalen".

Vi bor fint til oppe i fjellsiden med utsikt over Positano fra egen balkong. Planen her er egentlig bare aa slappe av aa se litt av kysten. Forste dagen ble brukt til aa gaa (igjen) og gjore seg kjent med landsbyen. Jeg kan i den sammenhengen informere om at det er en lang oppoverbakke OG 407 trappetrinn fra stranda til hotellet vaart.....Det er mye turister her - men det er heldigvis stillere oppe der vi bor enn nede ved stranden. I dag begynte vi dagen med vasking av klaer (ferie er ikke bare morro), for vi satt oss paa lokalbussen og dro ut til Amalfi - den storste byen i langs kysten her. Det er fint her ogsaa - men ikke saa fint som i Positano. Men de har utrlolig god mat!!! Vi spiste paa finfin restaurant og makan til sjomat har ikke vi spist. Og restauranten var saa fin at jeg fikk meny uten priser i (Espen sin hadde) og paa badet var det bittesmaa haandklaer til aa torke hendene sine paa som man etterpaa heiv i "soppelbotta". Men maten var altsaa utrolig bra - og vinen - og desserten...sukk......

Vi er fortsatt i Amalfi og venter paa bussen hjem. Hjemme i Positano skal det handles vin og ost og skinke og sikkert mere til - for kvelden paa balkongen skal nytes til fulle!!!!! I morgen venter strandliv og (endelig) litt hvile for slitne fota.

Paa sondag reiser vi fra Positano til en by som heter Matera (som ikke ligger ved havet). Jeg gleder meg masse til denne byen - hvorfor skal jeg fortelle en annen gang. Og det kommer sikkert en blogg derifra vil jeg tro.

Naa er det tid for buss.

Fra Roma til Pompeii

Siste dagen i Roma var det tidlig opp og avgaarde til naermeste treningssenter (!!!!). Her ble tunge ting loftet med baade armer og bein i en time og vel saa det for vi satte nesa "hjem" for aa faa i oss frokost. Og som om vi ikke var stole nok fra fòr brukte vi store deler av denne dagen til aa gaa. Frem og tilbake og rundt omkring. Vi besòkte Villa Borghese og Dyreparken her (Espen ble oppromt som en liten unge naar han fant den....) og ruslet derifra og ned til sentrum igjen. Vi fikk sett mye av Roma de dagene vi var der.

Neste morgen tok vi et tidlig tog til Pompei - og naa var det min tur til aa vaere oppromt som en liten unge!!! Jeg saa Pompei-utstillingen i Oslo naar jeg var liten; det var saa spennende at jeg lenge ville bli arkeolog naar jeg ble stor. Om Pompeii skuffet ikke. Mye mennesker - ja. Veldig. Men omraadet er saa stort og saa godt bevart at man (les; jeg) blir bare gaaende aa gape. En ting er at husene staar (ihvertfall 1.etasje) , en annen ting er alle maleriene som fortsatt synes. Pompeii er et herrrrrlig sted syns jeg. Espen trivdes han ogsaa, tror jeg, men ingen tvil om at jeg var mest opptatt av nettopp disse stablede steinene. Eneste som var litt skuffende var at de ikke har et museumslignende sted med noen av de pompeii-menneske-avstopningene jeg saa i Oslo som liten....Vi kom til omraade i 13-tiden og gikk ikke ut igjen for ca klokka seks. Det er mange timers rusling blant ruiner det!!! Heldigvis er italienerne flinke til aa sette opp drikkevannsfontener rundtomkring - for varmt var det.

Ingen skal anklage oss for aa snobbe paa tur. Vi gjor jo det ogsaa - men i Pompeii bodde vi i en campingvong faktisk. Campingen laa rett ved inngangen til ruinene OG togstasjonen. Noen ganger er billig og lettvindt best!!! For neste morgen var det tidlig opp igjen og avgaarde til neste stopp; Amalfikysten

Rusling, bein og stablet stein i Roma

Da var jeg og Espen paa tur igjen - litt mer kortreist ferie denne gangen, men ikke mindre spennende av den grunn nodvendigvis. Vi har 2 1/2 uke foran oss her i Italia, hvor vi skal jobbe oss fra Roma og nedover kartet for vi ender opp i Palermo til slutt.

De forste 4 nettene har vi her i Roma - hvorav 2 allerede er unnagjort. Vi har vaert fantastisk effektive turister; Forste morgenen maatte vi forst til togstasjonen og fikse togbilletter til Pompeii (som er neste stopp). Det var enklere sagt enn gjort; vi hadde haapet aa kjope togbillettene direkte paa automat, men kom ikke unna den kjedelige prosessen "finne riktig ko og vente i evigheter paa tur". Tema for dag 1 i Roma var kirker, som seg hor og bor paa en sondag (?). Forste stopp var Kapusinerkrypten ved Piazza Barberini. Selve kirka ser ganske stusselig ut fra utsiden, og vi maa innromme at vi ikke vet hvordan den ser ut paa innsiden.....vi kom for selve krypten, som alle andre (nesten ihvertfall). I denne krypten er beinrestene av 4000 munker brukt som dekorasjon i tak og paa/langs veggene. Ganske makabert, men merkelig nok ogsaa fint aa se paa. Fra Kapusinerkrypten bar det strake veien til de spanske trappene. Som det altsaa ikke er noe som helst spansk ved bortsett fra at de leder til den spanske ambassaden :P men det er jo en historie bak, selvfòlgelig.

Etter en kjapp lunsj var det Peterskirken neste. Vi var selvfolgelig korrekt antrukket for anledningen, men vi saa overraskende mange mennesker som tydeligvis trodde man kan dra dit paa besok i kort shorts og singlet (gjelder baade jenter og gutter det - det var rett og slet kleskoden som gjorde at vi kombinerte krypten og Peterskirken). Men de er skikkelig strenge naar det kommer til paakledning, saa mange sto lenge i ko bare for aa maatte snu ved inngangen; daarlig research........

Men nok om klaer. Jeg har vaert i Peterskirken for, og overbeviste Espen om at det var verd aa staa litt i ko for aa komme inn. Og Espen maatte si seg enig. Det er virkelig kirka si det altsaa!!!! Selv om Benedikt (paven altsaa) ikke kom aa hilste paa oss var det en spesiell opplevelse aa rusle rundt paa "kontoret" hans. Har du ikke vaert der er det bare en ting aa si; Dra dit!!! Desverre var det messe naar vi var der saa inngangen ned til graven til gamlepaven var avstengt. Vi brukte ganske lang tid her, i kirka og utenfor - for vi ruslet ned til Castle Sant' Angelo. Vi var inne her - og gikk oss litt bort for dette er et labyrintslott. Men vi fant takterassen - med kanskje byens beste utsikt?

Derifra gikk turen inn i gamlebyen - surret litt hit og dit paa jakt etter middag. Og med saa mye gaaing paa en dag var vi heeeelt ferdige naar kvelden kom.

I dag var det Colosseum som sto forst paa timeplanen, men slik ble det ikke. Fagforeningene i Italia er sterke - og de skal streike i morgen. Da maa de ha krigsmote i dag, selvfolgelig. Og tusen+++ turister maatte derfor vente i 2 timer for motet var ferdig og de ansatte paa Colosseum var klare til aa jobbe. Vi orket ikke irritere oss over det - og bare tok turen innover i byen og fikk med oss Pantheon for lunsj. Saa var det Colosseum sin tur - vi har jo begge vaert der for, men det var likevel kjekt aa vandre rundt der - og paa Palantine og Roman Forum som ogsaa inngaar i billetten til Colosseum.

Vi er ganske saa lei stablet stein i ulike varianter naa - og ganske slitne i fota etter timesvis paa rusletur baade frem og tilbake og rundt og paa kryss. Vi har en kveld pluss en hel dag igjen i Roma uten andre planer enn aa rusle rundt og kose oss. Spise god mat og drikke vin og slappe av i sommervarmen.

Deilig.

Vi vet ikke helt hvor ofte vi faar tatt turen innom nett underveis, men det blir oppdatert litt her saann i rykk og napp. Fra Roma gaar turen til Pompeii for en dag og en natt for vi setter nesa videre mot Amalfikysten og Positano. Derifra kommer det nok en blogg - om ikke for.

Shopping, rickshawtull og turens beste maaltid

Det ordnet seg med postkontor i dag. Jeg maatte bare innom to ulike luker (og snakke med samme mann) saa var den i boksen. Fort gjort :)

Utpaa dagen i dag dro vi til Central Cottage - et "kjopesenter" med faste priser drevet av staten. De har haandverk fra hele India, saa det er nesten et lite museum med brukskunst. prisene er noe hoyere enn ellers, men samtidig er kvaliteten garantert. Det ble noen kjop paa oss - skinnveske til meg og skinnbelter og toalettveske i skinn til Espen. Te og honning med safran. Og hudkrem. Alt sammen for ca 1000 kroner. Espen var i skikkelig shoppinghumor tross forkjolelsen saa senere ble det skikkelig klokke paa han (ikke paa markedet men ordentlig butikk) og en tskjorte. Da var jeg lei og insisterte paa pause i parken i naerheten. Etterpaa dro vi tilbake til hotellet og hadde vaar forste rikshawtur med problemstilling. Det burde vaert problemfritt i og med at vi tok en prepaid rickshaw, men sjaaforen forsokte forst aa faa oss med paa mer shopping (han faar betalt for aa komme med kunder) og naar vi sa nei til det stoppet han nederst i veien vi bor ved og krevde mer penger for aa kjore oss helt frem. Vi sa i fra at dette her er ikke slik det skal gjores, men han nektet aa kjore videre uten aa faa mer penger. Jeg sa da ok, greit, men spurte om aa faa se id-kortet hans (alle skal ha slike kort for aa faa kjore). Han ble sur og paasto at han ikke hadde id-kort og spurte hva jeg ville med det og saa sa han ok, han skulle kjore oss helt frem uten mer betalt.....jeg spurte for aa signalisere at jeg syns det var grunn til aa sende inn en offisiell klage paa han og det skjonte han. En slik klage gir problemer. vi har vaert veldig heldige med sjaaforene vaare saa skulle bare mangle at vi ikke fikk problemer til slutt. Men vi taklet det bra syns vi. Vi valgte forovrig aa gaa tilbake til tross for tilbudet hans om aa gjore jobben sin slik vi hadde betalt for. Det var ikke saa langt. Tross alt.

Etter en kjapp dusj satte vi nesa mot omraadet beste restaurant hvis man skal tro guidebokene. Vi drakk ol og spiste chicken tikka med mintsaus, en gronnsakscurry, ris, brod og raita. Og maten var det nydeligste vi har spist paa turen tror vi :) Espen slo til med sjokoladekake med is til dessert. God den ogsaa. Naa er vi saa mette at vi bare maa finne senga rett og slett!

En dag igjen.....

Vakre Udaipur, et helvetes postkontor og ei trollkjaerring

Udaipur er en utrolig bra by. Veldig vakker og veldig hyggelig. Vi fikk ikke sett saa mye av selve byen egentlig, for Espen slet med forkjolelse og litt feber frem til siste dagen. Men vi fikk ruslet litt omkring og ikke minst spist en bedre middag paa et av byens bedre restauranter (med fantastisk utsikt over sjoen). Vi fikk til og med smakt paa Indisk hvitvin. Ikke akkurat noe aa ta med seg i sekken hjem, men var jo litt morro aa prove. Vi valgte aa bo paa Hanuman ghat, et litt stillere omraade enn rett paa andre siden av brua (ved bypalasset), men veldig naert alle ting likevel.

Espen laa for det meste paa hotellrommet eller satt paa takrestauranten. Jeg fikk gjort bittelittegranne mer. Blant annet hentet bildene jeg ville fremkalle og tatt ikke mindre enn to turer paa postkontoret ved bypalasset. Forste turen fikk jeg sendt postkort, men det var for sent paa dagen til aa faa sendt registrert brev (vil sende bildene med registrert brev og ikke vanlig brev for aa oke sjansene for at brevet kommer frem). Jeg maatte komme tilbake dagen etter, mellom klokka 10 og 13. Postkontor i India er ingen spok. Det er en halv million forskjellige "luker" for ulike ting og til og med ulike innganger man maa bruke alt ettersom. Jeg har slitt meg ut paa postkontorer i India for, saa jeg tenkte jeg skulle bruke en liten filial istedet - hvor de faktisk gjor alle ting paa samme sted (men alltsaa til litt ulike tider). Saa jeg gikk tilbake dagen etterpaa, det tok bare 7-8 minutter fra hotellet til bypalasset. Jeg var der kvart over 11. Dora var boltet og laast. Jeg spurte "sjefen" for bypalasset hvorfor postkontoret var stengt. Det var ikke stengt, noen kom nok snart sa han. Jeg ventet. Og ventet og ventet. Og ventet. Halv ett ga jeg opp - da var jo uansett tiden for registrerte brev nesten over. Det var ei bra sinna jente som marsjerte tilbake til hotellet - for dette betydde at jeg ikke kom unna en tur til postkontor i Delhi...jeg vet det ligger et lite postkontor rett ved hotellet vaart i Delhi, men jeg har ikke saerlig god erfaring med det (det gjaldt ogsaa et registrert brev). Men jeg skal forsoke. I dag er det lordag og postkontorer er oppe fra 10 til 12 bare. Hvis de da aapner.....

Jeg gikk noen smaa turer i Udaipur alene. Det er vanvittig stor forskjell paa aa gaa med og uten Espen i gatene. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var aa vaere paa egenhaand i India. Hormonsprengte mannfolk paa hvert gatehjorne. Men ikke alt var like masete heller - jeg traff paa en hyggelig gammel mann som inviterte meg og Espen hjem paa middag, blant annet. Og jeg var litt paa leit etter apotek for aa fikse piller til Espen, men apoteket hadde stengt for lunsj. Jeg maatte sporre meg litt frem og resultatet var at hele gata vi bodde i var informert om at Espen ikke var i form. Siste morgenen gikk vi oss en tur og mange hilste paa "girl from Norway" og lurte paa om Espen folte seg bedre, og det gjorde han jo :) Han er fortsatt litt forkjola og slapp, men feberen er helt borte.

Det var en lang togtur tilbake til Delhi. Den skulle ta 12 timer og 10 minutter, men det ble 13 timer og 10 minutter. Men vi klager ikke, for vi har tross alt ikke vaert mye plaget med forsinkelser. Paa togstasjonen i Udaipur kom det ei gammel dame og tigde om penger. Jeg var i godhjornet og ville gi henne 10 rupee. Hun klagde paa at det var en rift i seddelen (sedler med rift i er vanskelige aa bruke), og jeg tilbydde meg aa bytte den ut med en som var hel og fin. I det "byttet" skulle skje tok hun godt tak i begge sedlene og naar jeg ikke slapp forsokte trollkjaerringa aa bite meg!! Slikt faar man for aa vaere snill og grei.... Selve togturen tilbrakte vi sammen med en gammel mann og sonnen hans. Mannen kunne litt saann halvveis engelsk saa vi fikk snakket litt sammen og vist frem bildene fra turen. Men engelsken hans var ogsaa daarlig nok til at det var litt slitsomt aa henge med i alle svingene..

Naa er vi altsaa igjen i Delhi og har to dager her for vi stikker hjemover. Vi har noen smaa planer for dagene her, men er enige om at mere templer, fort og palasser blir det ikke. Men aller forst skal jeg paa postkontoret.

En taxitur,et rart og et vakkert tempel og vips saa var vi i Udaipur

Vi kom til Udaipur i gaar ettermiddag. Byen er kaaret til baade verdens beste og verdens mest romantiske. Vi vet ikke helt om vi er enige i det, men fint er det her ihvertfall. Naa skal det sies at vi har sett omtrent ikkeno i byen saa langt saa kan jo hende vi skifter mening.

Vakkert tempel og saer religion
Turen hit fra Jodhpur gikk rolig og greit for seg. Trafikken var ikke saa ille - til India aa vaere. Veien var veldig daarlig et stykke, men det var vaar egen feil. Ikke at veien var daarlig da - men at vi kjorte akkurat her. Vi hadde nemlig bestemt oss for aa stoppe ved et tempel paa veien og da maatte vi av "motorveien" og ut paa landsbygda for deler av turen. Men det var absolutt verd det. Jeg har sett en haug med templer og det skal litt til for jeg lar meg interessere nevneverdig paa slike steder. Espen var ogsaa litt "mett" paa aa se pent stablet stein (husk vi hadde en intensiv dag i Agra og saa fortet i Jodhpur dagen etterpaa for vi satte oss i taxi). Men tempelet i Ranakpur var noe av det vakreste jeg noen gang har sett. Espen ble ogsaa litt maallos der inne. Det er et Jain-tempel - Jainisme er en pitteliten religion, men har hatt stor innflytelse for. Den kan minne litt om hinduisme, men er ogsaa veldig forskjellig - blant annet har de ikke millioner av guder. Religionen er ogsaa veldig streng, den forbyr blant annet bruk av transportmidler av alle slag saa skal de noe sted maa de gaa. Utover dette er grunntanken i religionen at alle levende ting har sjel;mennesker, dyr, planter - ja ALT. Disse sjelene er i utgangspunktet rene, men paa grunn av karma holdes de her i fysisk eksistens. Maalet for jain-tilhengere er (som for buddiser og hinduer) aa frigjore sjelen sin fra den fysiske verden og sirkelen av fodsel og dod. Men jain-tilhengere er fanatisk opptatt av aa ikke skade andre levende vesener. Buddisme og hinduisme har jo ogsaa dette, men ikke i samme ekstreme grad. Jain-tilhengere gaar gjerne med munnbind for ikke aa komme i skade for aa puste inn og drepe en mygg. Noen gaar ogsaa med kost for aa ikke traakke ihjel maur og andre insekter. En "noe" upraktisk religion i en moderne verden.... Det finnes forovrig en mer ekstrem floy av denne religionen. De mener at alt levende - bortsett fra kvinner - er rene sjeler. Mennene som tilhorer denne delen av religionen gaar nakne og praktiserer en enda strengere variant av reglene. Men disse finnes det omtrent ingen av lengre.

Men tilbake til tempelet i Ranakpur. Det er helt hvit og bygd opp rundt tallet 72 (det har med alderen paa grunnleggeren av Jainisme aa gjore - tror han dode i en alder av 72). Det er 72 nisjer med gudebilder. 72 kupler. Og 20 * 72 soyler i tempelet (ja 1440 soyler), blant annet. Alt i hvit stein. Atmosfaeren og lyset der inne kan bare ikke forklares. Hvis dere noensinne er i naerheten av dette omraadet bor dere absolutt ta turen innom.

Motorsykkeltempel
For vi tok av motorveien stoppet vi ved et annet tempel. Dette var ikke planlagt, men sjaaforen vaar tipset oss om det. Motorsykkeltempelet. Ja - de ber til en motorsykkel. Motorsykkelen skal visstnok ha magiske krefter, selvfolgelig. Det heter seg ogsaa at hvis man er riktig heldig saa spontantstarter motorsykkelen til svar. Det var utrolig nok masse mennesker ved tempelet, hovedsakelig fra de smaa landsbyene rundt. Som sjaaforen vaar sa; slikt kan ikke skje stort andre steder inn i India....

Taxituren ellers og forste timene i Udaipur
Turen til Udaipur tok ca 6 timer med tempelstopp. Vi saa masse graa aper paa veien (disse er snille og vennlige, men jeg avslo sjaaforens tilbud om aa stoppe aa ta en naermere titt likevel....) og et par traer som var fulle av sovende flaggermus. Omraadet rundt Udaipur er ikke saa flatt som stedene vi har vaert paa tidligere paa turen. Fint med litt avveksling! Udaipur er forovrig kjent fra James Bond-filmen Octopussy. Fremme i Udaipur fant vi oss et fint rom med vinduer paa to sider og utsikt over innsjoen. Jeg har tenkt aa sende bildene vi tok hos familien til Nathuram i Tikuri til han, men da maa jeg forst fremkalle dem. Det var prosjektet i gaar ettermiddag - og det gikk forbausende bra selv om vi maatte reise en stykke fra hotellet. Jeg skal tilbake dit i dag aa hente bildene. Vi hadde planer om aa gaa ut aa spise en bedre middag, men Espen folte seg ikke helt i form saa det ble pizza paa takrestauranten paa hotellet (igjen har vi fantastisk utsikt fra taket, denne gangen over bypalasset i Udaipur). Espen fikk feber i lopet av natta - virker som en forkjolelse paa gang. Han er allerede litt bedre, men vi tar en rolig dag i dag. Vi har jo morgendagen paa aa se oss rundt ogsaa.

Naa er det ikke lenge igjen av turen. Litt trist - men vi har opplevd veldig mye og vaert veldig heldige med mange ting. Haaper bare formen til Espen kommer seg enda litt til i lopet av dagen. Ikke morro aa vaere pjusk paa tur.

Apefobi, ekornfetisj og fotografering

Det er selvsagt en hel masse ting man ser og gjor som ikke faar plass i de "daglige" bloggene om hvor vi er og hva vi gjor. Her er et forsok paa aa kommentere noe av det

apefobi og andre kommentarer om dyr
Det forste jeg bare maa kommentere er apefobi. Min apefobi. Eller kanskje ikke helt fobi, men jeg er ihvertfall litt redd aper, og naar det kommer til de rodbrune de har mange av i Varanasi saa grenser det absolutt til fobi. Den fobien har jo en forhistorie - nemlig mine to tidligere besok i Varanasi. Forste turen dit hadde jeg besok av en ape paa rommet mitt mens jeg sov, jeg vaaknet av lyder og aapnet oynene og saa en hale gaa forbi senga mi og ut paa balkongen (jeg visste jo ikke om apene i Varansi ennaa saa balkongdora mi sto aapen). Denne apen likte seg godt paa balkongen min og vi "lop paa hverandre" flere ganger. Hvem som ble mest redd er ikke godt aa si - men disse motene endte nesten alltid paa samme vis; apen hoppet opp paa gelenderet og viste meg alle tennene sine, jeg hylte og lop inn og slang igjen dora etter meg mens apen forsvant opp i treet ved siden av. Jeg og Linn hadde ogsaa vaare moter med disse apene for halvannet aar siden. Rampete smaa kryp som gjorde det de kunne for aa stjele glassflaskene vaare. Naar de lyktes med det tok det ikke lang tid for vi horte glassflaska gaa i tusen knas, til hele gjengens store glede.... Men det er litt fornuftig aa vaere redd disse apene. For selv om de stort sett har nok med seg selv er de aggresive av seg. Og farlige i og med at de kan baere sykdommer som kan ta livet av deg. Men saa redd som meg er det ikke grunn til aa vaere. Det har likevel vaert kjekt aa ha med seg Espen. Han har holdt oye med apepopulasjonen overalt der vi har vaert og loset meg trygt unna. Og ikke minst gaatt foran meg opp paa balkonger og tak for aa ta en "apesjekk" for meg :)

Det er mye dyreliv i India. Aper har jeg nevnt. Og de har masse kuer overalt (som jeg forovrig ogsaa er litt smaaskeptisk til....og jeg liker India fordi????) og masse loshunder. Vi har ogsaa sett store og smaa fugler, slange, kamler og elefanter (vi hadde besok av en elefant i hagen i dag tidlig). Og ekorn. Espen utviklet nesten ekornfetisj i starten av turen (tror nesten han har flere bilder av ekorn enn av Taj Mahal....). Ekornene her er veldig sote, men de er saapass vanlige at selv Espen har blitt litt lei av dem.

Baade jeg og Espen har liten sans for edderkopper naar vi er hjemme, men av en eller merkelig grunn saa bryr ingen av oss seg nevnerverdig om de her nede. Heldigvis. For det er endel av dem her nede -men heldigvis er de for det meste ganske saa smaa.

fotografering
En annen ting jeg ikke har nevnt, men som alle som har reist i India vil kjenne igjen, er fotografering. Og nei - jeg snakker ikke om fotograferingen man gjor selv, men de bildene indiere tar av turister. Det er tydeligvis stor stas aa ta bilder av turister. De mindre modige snikfotograferer deg fra hofta, de med litt mer mot spor om aa faa ta bilde. Faar de ja saa stiller hele reisefolge opp rundt deg mens det knipses. Men alle skal jo ha sitt bilde av seg selv sammen med turisten, saa det kan ta litt tid for det hele er overstaatt. Det er heller ikke saa uvanlig at foreldre onsker aa ta bilde av ungene sine sammen med turister. Vi opererer etterhvert i endel familiealbum for aa si det slik. Jeg har forovrig ogsaa opplevd aa faa en baby lempet opp i armene mine av stolte foreldre paa toget. De hadde ikke kamera for aa forevige oyeblikket, men det var to fornoyde og stolte foreldrene som fikk en sutrende baby tilbake......

Jodhpur (og litt om hurtigsightseing i Agra)

I dag tidlig kom vi til Jodhpur med tog fra Agra. Til min store overraskelse var toget i rute baade fra Agra (det hadde allerede vaert paa skinnene i 19 timer naar det kom til Agra) OG til Jodhpur. Og ikke nok med det saa traff vi paa nok en rimelig rickshawsjaafor og fant frem til hotellet vi hadde sett oss ut. Nydelig gjestehus, med smaa sittegrupper i alle etasjer. Alt i litt tradisjonell stil. Prisen paa rommet er absolutt rimelig og betjeningen er veldig hyggelig, selv til slike gjestehus aa vaere. Det forste vi gjorde var aa bestille taxi til i morgen; vi skal til Udaipur - en by som er kaaret til baade verdens beste og verdens mest romantiske. "Problemet" er at det er litt krongete aa komme seg herifra og dit med offentlig transport. Men naar det koster saavidt over 400 kroner aa kjore hele dagen i taxi med innlagt tempelstopp og matpauser underveis saa er man jo ikke helt avhengig av tog og buss alltid. Gjoremaal nummer to i dag var aa drikke te paa takerestauranten paa gjestehuset. Igjen har vi valgt et gjestehus med superb utsikt til byens store attraksjon (Meherengar Fort).

Men vi var jo ikke fornoyde med aa se dette imponerende fortet fra utsiden, saa vi tuslet etterhvert opp den bratte bakken til inngangen til fortet. De har en superbra audioguide her som kort og enkelt forteller litt om fortets historie og tar deg med rundt til de viktigste stedene. Audioguiden forteller ogsaa enkelte smaa historier om menneskene knyttet til fortet, som han som meldte seg frivillig til a la seg mure levende inne i ytterveggen her. Og om enkene som klatret paa likbaalet til mannen sin i den siste kongelige sati i 1834. Fortet er gigantisk, saa vi brukte et par timer paa aa titte oss rundt.

Vi hadde en rimelig hektisk dag i Agra i gaar, men baade Taj Mahal, Agra Fort, Metam Bargh (en park med utsikt til Taj Mahal) samt et monument som kalles "baby Taj" fordi det ligner litt p[ Taj Mahal(men er mye mye mindre). Vi sov godt paa toget, men vi var likevel saapass slitne at vi parkerte oss i skyggen paa takrestauranten noen timer med hver vaar bok. Naa har vi nettopp sett oss litt rundt i gamlebyen - men sier oss ferdig med sightseingen for i dag. Det er grenser for hvor mange inntrykk hjernen klarer aa bearbeide paa kort tid, tross alt.

Romantiske Taj Mahal

Vi kom til Agra med tog i dag tidlig. Var en rolig togtur med A/C med selskap av et par fra Japan og et par fra Israel som alle skulle av paa samme sted som oss (Agra Fort - det er flere togstasjoner i Agra). Toget var, merkelig nok, ganske i rute. Og enda merkeligere; det var null problem aa faa tak i en autorickshaw til rimelig pris. Og paa toppen av alt ble vi kjort dit vi ville uten noe om og men. DET er ikke vanlig i denne byen.. Autorickshawene i Agra er kjent for aa vaere slue; kjore deg til et annet hotell enn du ber om (de faar betalt for aa komme med turister), be om latterlig mye penger for aa kjore deg, eller mase hull i hodet paa deg om "see my brothers shop" (og butikken tilhorer jo selvsagt ikke broren, en en fyr som gir penger til sjaaforene for aa ta med turister til dem). Sjaaforen vaar tilbydde seg (selvsagt) aa ta oss med paa sightseeing senere paa dagen. Fortsatt for en rimelig sum penger (og med lofte om forsatt no monkeybusiness). Vi slo til paa den :)

Hotellet vi hadde sett oss ut ligger et steinkast fra Taj Mahal. Vi drar igjen allerede i kveld saa vi MAA ikke ha rom, men det er litt praktisk for det er litt varmt midt paa dagen. Vi valgte akkurat dette gjestehuset fordi de har byens beste utsikt over Taj Mahal fra restauranten paa taket. Vi klarte aa prute litt paa prisen pga kort opphold ogsaa.

Etter innsjekking bar det rett til Taj Mahal. Det er tre innganger og de aapner til ulike tider. Den naermest hotellet var ikke aapen ennaa, saa vi fikk oss en gaatur i de smaa gatene rundt monumentet. Vi fant frem til slutt, godt hjulpet av lokalbefolkningen. Naar vi kom frem til inngangen oppdaget vi at i dag var "gratisdagen" ved monumentene i Agra. Snakk om flaks. For det koster faktisk litt aa komme inn, saerlig paa Taj Mahal.

Jeg har jo sett Taj Mahal et par ganger for, men det er forste gang for Espen. Taj Mahal er imponerende - paa avstand er det omtrent slik man har sett det for seg, men paa naert hold er det enda mer imponerende. Og ganske romantisk ogsaa - er tross alt verdens mest fantastiske kjaerlighetsmonument. Saa det ble en litt romantisk rusletur rundt i anlegget (Taj Mahal ligger i et storre kompleks med blant annet to moskeer). Vi koste oss max i et par timer for vi satte nesa mot hotellet igjen - og spiste frokost med en fantastisk utsikt over Taj Mahal.

Om en times tid kommer sjaaforen vaar og henter oss. Planen er aa ta turen til togstasjonene og booke den siste togbilletten og saa se Agra Fort, et monument de kaller "baby Taj"og en park. Mer rekker vi nok ikke - for vi vil gjerne spise middag og se solnedgangen fra taket paa hotellet for vi drar for aa rekke toget til Jodhpur.

Jeg ble vel strengt talt ikke ferdig med aa blogge om Varanasi. Men saa var det ikke saa mye mer aa si heller. Vi ruslet rundt paa ghatene og i de smaa trange gatene bak. Slappet av, leste bok og koste oss. Og en ting. Mens vi satt og spiste paa en kafe i naerheten av hotellet vaart kom en tigger forbi. Jeg kjente han igjen fra sist jeg var i Varanasi - for jeg snakket litt med han (og ga han litt penger). Han er tidligere sykkelrickshawmann som ikke kan jobbe lengre. Han har vaert i en ulykke og armen hans er odelagt. Det er ihvertfall historien han forteller. Og armen er odelagt. Og mange i hans yrke blir rammet av trafikkulykker (for trafikken i Varanasi er sinnsyk). Vi ga han litt penger. Egentlig mer enn litt i indiske penger, men ikke engang en 50-lapp i norske. Han ble (som sist) saa takknemlig at han ble vaat i oynene. Han var rett og slett like sot som sist (har jeg forresten nevnt at jeg har et 'soft spot' naar det kommer til sykkelsickshawmenn?? De har et vanvittig toft liv....).

Ellers er formen vaar veldig bra. Espen stortrives, og hans frykt for konstante mageproblemer her nede er gjort til skamme :) Vi er litt over halvveis i turen naa - utrolig at det bare har gaatt en droy uke - og at om en uke er vi i Moskva og venter paa siste flyet hjem......

Varanasi

Da har vi kommet oss til Varanasi. Flyturen gikk greit - det samme gjorde taxituren inn til byen. Vi maatte gaa den siste kilometeren ned til ghatene da biler ikke slipper inn den siste biten (og det var likesaagreit, for selv uten biler var det full stopp i trafikken).

Vi har bodd ganske saa flott den forste tiden og tenkte vi skulle "nedgradere" litt. Vi valgte oss Vishnu Rest House, som i folge beskrivelsen skulle vaere ganske shabby, men med fantastisk utsikt fra terrassen og vennlig betjening. Alt viste seg aa stemme :) Men selv om rommet er shabby, saa er det helt greit og med rent sengetoy. Selv Espen syns det var helt ok. Det var en litt slitsom gaatur til Vishnu - forst en kilometer i tett trafikk, og saa litt kortere langs gathene. For dere som ikke vet hva en ghat er, saa er det trapper som forer ned til elva. Vi maatte opp og ned og opp og ned og opp og ned for vi fant gjestehuset. Saa var det opp en laaaang trapp, men saa var vi ogsaa fremme. I 40 graders varme saa tar det paa.

Etter aa ha drukket en liter vann og sjekket inn tok vi turen ut paa ghatene. Vi valgte aa gaa bort fra "sentrum" og stoppet opp ved den minste kremasjonsghaten i Varanasi. Varanasi er det eneste stedet hvor kremasjon foregaar i full offentlighet. Og det er helt greit aa sitte aa se paa. Vi var litt heldige, for da vi kom var de akkurat i ferd med aa lage to nye baal. Ikke lenge etter kom det to begravelsesfolger. Kroppene skal forst dyppes i elva og det skal gjores ulike rutialer. Vanligvis er det eldste sonn som har dette ansvaret. Tradisjonen tilsier ogsaa at han skal barbere hodet og kle seg i hvitt. Etterhvert legges kroppen paa trestokkene og dekkes med flere trestokker. Saa er det tid for flere ritualer, og eldste sonn skal tenne paa baalet - etter aa ha gaatt rundt baalet med brennede siv noen ganger. Det er ganske merkelig aa se et slikt rituale utfort i full offentlighet. Jeg har jo sett det for, men det er fortsatt ganske merkelig for meg. Naar de hadde faatt fyr paa baalet bestemete vi oss for aa gaa aa finne noe aa spise. Men sola gikk plutselig ned og det er ikke akkurat flust med spisesteder akkurat paa ghatene. Jeg er ogsaa daarlig kjent i gatene bak og vi hadde ikke noe lyst til aa rote rundt der i morket. Varanasi er ikke en trygg by om natta saa det er greit aa ta noen forhaandsregler. Vi fant imidlertid en fin restaurant med god utsikt over elva - 6 etasjer opp i en bygning uten heis og det etter aa ha klatret en laaaaang trapp til inngangen. Vi er ganske glad for at vi har rimelig bra kondis begge to :)

Det var varmt paa rommet vaart, og selv om vi har vifte har Espen sovet litt daarlig. Jeg har jo doktorgrad i soving saa jeg sov hele natta gjennom..... Vi sto opp tidlig i dag for aa faa med oss soloppgangen og ta en baattur langt elva og se paabyen og folkelivet. Hyggelig start paa dagen og masse aa se paa. Halv aatte var vi i land igjen og har ruslet litt rundt paa leting etter internett, Vi maatte inn i smaagatene for aa finne det, men naa er det dagslys og helt trygt aa bevege seg i dette omraadet.

Vi har ikke all verdens planer utover aa rusle paa ghatene og i gatene rundt. Kose oss og lese boker og spille yatzi. Vi skal muligens til Sarnath, stedet Buddha etablerte sitt forste buddistiske samfunn, som ligger rett utenfor byen. Vi ser det litt ann, for det er rimelig varmt midt paa dagen. Vi har ihvertfall dagen i dag og frem til i 5-tiden i morgen paa aa faa med oss det vil vil.

Varanasi er forovrig en befrielse etter Khajuraho. Joda - det er jo mange flere mennesker og mye mer braak her. Men man faar gaa i fred for det meste. De som tar kontakt forsvinner som regel naar man har sagt nei to eller tre ganger. Det er skikkelig deilig aa faa rusle i fred og see paa folkelivet her.

Mat

Ingen blogg fra india er komplett uten noen kommentarer om mat. Og nei, da mener jeg ikke hvordan magen og kroppen ellers reagerer paa det man spiser og drikker, selv om det fort kan vaere verd en blogg det ogsaa. Men indisk mat er noe omtrent alle kjenner til hjemmefra; Chicken tikka, ulike tandori-retter og nanbrod, for aa nevne noe. Men indisk mat er saa mye mer enn det man faar paa restaurantene hjemme. Kanskje fordi de fleste (om ikke alle) indiske restauranter i Norge drives av mennesker fra Pakistan eller fra Punjab-provinsen i India. India er like stort som Europa, og Europeisk mat er mer enn pizza og pasta. Tross alt. Og vi spiser for det meste vegetarisk mat, rett og slett for det gjerne er tryggest. Og faktisk best og med storst utvalg. Indiere flest er tross alt vegetarianere.

Her er et utvalg av rettene vi har spist. Middagsrettene har vi spist med ris og en eller annen type brod til:

Dosa: stammer fra sor-India, men er populaer overalt. Dosa er en papirtynn pannekake laget av linsemel og malt ris. Dosa serveres gjerne fylt med ett eller annet. Masala Dosa er det vanligste og betyr bare at de har lagt en krydret blanding gronnsaker (potet er vanligst) paa pannekaka og brettet den dobbelt. Vi har spist baade masala dosa og paneer dosa. Paneer betyr ost, men ligner mer paa cottage cheese enn norvegia. Dosa serveres gjerne med sambar (en krydret gronnsaksgrytesuppe-lignende sak) og kokoschutney (som ikke er sot, men heller ikke saerlig sterk). Spises til lunsj (eller frokost)

Idli: Ogsaa fra sor-India. Det er i prinsippet laget fra samme rore som dosa, men istedet for aa steke pannekaker damper de roren til faste, litt klissete boller. Serveres ogsaa med sambar og kokoschutney. Spises gjerne til frokost (eller lunsj)

Paranta; En slags mellomting mellom naan og chapati. Lages som chapati med med fett, og stekes i fett. Den servers gjerne fylt med potet (aloo paranta) eller ost (paneer paranta). Typisk frokost i nord-India.

Poori Bhaji; Dette er runde flate brod laget a hvetemel. De minner litt om brodet chapati, men mens chapati stekes paa torr stekeplate saa friteres disse. Ikke til de blir spro, men friiteres likevel. Vi fikk den servert med en gronnsakscurrylignende rett som besto av litt forskjellig men mest potet. Typisk frokost fra nord-India.

"Thali": Thali er egentlig ikke en rett, men "mixed meal" som kan bestaa av ganske mange forskjellige ting. Man faar alltid ris og brod (som regel chapati og gjerne noen flate sprostekte ogsaa (papadam)). Utover dette kan man faa omtrent hva som helst. Gjerne litt ulike curry'er, dal (grot laget paa linser). Sambar er heller ikke uvanlig. Noen thalier serveres ogsaa med dessert.

Palak Paneer: dette er en av mine favoritter fra forste turen til India. Det er rett og slett en slags ost i en krydret spinat saus. Hvordan den smaker varierer med kokken, men den er alltid god :) Et sikkert valg paa menyen. Spises gjerne med ris og chapati.

Malai Kofta: Boller (en stor eller flere smaa) laget av blant annet ost. Serveres i kremete saus. Fargen og innholdet i sausen kan variere endel; noen ganger rod, noen ganger mer gul-gronn,

Dal; Noe av det vanligste de spiser her. Det er rett og slett linser som stekes/kokes til en "grotsuppe". Av og til med andre gronnsaker eller egg ogsaa. Spises med ris og/eller chapati.



Bryani: En risrett. Hva den inneholder utover krydder og ris kommer ann paa hva slags bryani man bestiller. Espen forsokte en paneerbryani med stort hell.

Sahi Paneer; ost i krydret saus med gronngul farge. Veldig godt!

Paneer Tikka Masala; egentlig det samme som den mer kjente chicken tikka, men da altsaa med ost istedet for kylling.

Egg curry; Curry er jo saa mangt, men akkurat denne varianten vi spiste i Jodhpur var veldig god. Kokt egg i godt krydret saus rett og slett. Med ris og naan til.

Kheer: Rispudding med smak av kardemomme (dessert).

Gulab Jamun; boller laget av melk og sukker (og sikkert mer til uten at vi er sikre paa det - men kalles melkeboller paa norsk). Dessert.

Pakora: pakora er aa dyppe biter av gronnsaker, egg eller ost i en rore for aa saa frityrsteke det. Blir rett og slett innbakt gronnsak/egg/ost alt ettersom hva du spiser. De gjor det forovrig ogsaa med brod og kjott. Typisk "snack"

Samosa; Denne er ikke ukjent hjemme i Norge - og er en slags deig de legger fyll paa, pakker sammen til trekanter og saa friterer. NAM. Typisk "snack"


Lassi: En drikke som har yoghurt (eller curd som det heter her) som hovedingrediens. Den serveres naturell, salt, sot, eller blandet med ulike frukter. Vi har drukket oss gjennom bananlassi, papayalassi, kokoslassi og mangolassi. Mangolassi er favoritten. Espen er saa glad i lassi at intet maaltid er komplett uten :)

Vi har spist kjott noen ganger ogsaa; Chiken Tikka - altsaa beinfrie biter med kylling. En ganske "torr" rett, med masse smak. Chicken Malai Kebab ligner litt paa chicken tikka. Chicken Masala - kylling med bein i saus laget paa yoghurt og krydderier (masala betyr krydderblanding, men sier ikke noe om hva slags krydder). Dunghar Chicken viste seg aa vaere rokt kylling med bein i nydelig saus.

Men vi har ikke bare spist indisk mat. Det har blitt litt omeletter, pizza, pasta, noodler og vaaruller ogsaa. For selv om indisk mat er godt saa blir man lei.

Beste mat? Tja...Paneer dosa'en i Delhi kommer hoyt opp paa lista. Det samme med Chicken Tikka'en vi spiste med mintsaus og gronnsakscurry nest siste kvelden. Mye god mat ihvertfall. Nam nam.

Historien om Khajuraho 2011

Naa har vi vaert i Khajuraho i 2 dogn. Har jeg funnet Nathuram? Les videre saa faar dere vite, men forst til andre ting. Khajuraho er kjent for sine "Kama Sutra"-templer. Dvs templer med erotisk kunst fra 1000-1200-tallet. Og vi snakker ikke enkle saker for aa si det slik. Man maa vaere rene atleten for aa faa til noen av disse tingene!! Og templene har aller mest figurer av damer i ulike ikke-seksuelle settinger (med store stuttepupper alle sammen - nok for Espen aa se paa her altsaa). Samt bilder av elefanter, guder, krigere, hester, blomster....Disse templene er rett og slett saa fulle av skulpturer at det tar pusten fra selv meg som tross alt har sett disse for. Vi leide guide for aa vise oss rundt paa hovedtemplene her. Det er rett og slett for komplekst og detaljrikt til at man klarer aa sette ordentlig pris paa det uten. Vi sto opp tidlig og fikk med oss templene badet i tidlig morgen-lys, i god tid for de store turistgruppen kom. Det var en fin tur rundt templene, og Espen fikk sin dose med apekatter. Apekatter var forovrig ikke alt dyreliv ved templene denne dagen. En giftig slange hadde forvillet seg inn paa omraadet. Men slikt er ikke noe problem - selvfolgelig finnes det noen som har som jobb aa komme aa fjerne disse slangene og slippe dem ut i skogen der de horer hjemme. Vi fikk med oss slangefangingen, men var heldigvis ikke de som fant den i utgangspunktet...

Det ligger mange templer rundt Khajuraho ogsaa. Ikke like fine, men de ligger saapass naerme at det er en fin gaatur til endel av dem. Jeg har tidligere kun reist ut til disse med Nathuram, men denne gangen valgte jeg og Espen aa gaa en lang morgentur (ikke samme dag som vi saa hovedtemplene). Khajuraho kunne vaert en sjarmerende liten by med fine templer. Men det er egentlig ikke det. Turismen har odelagt stedet helt. Det er saerlig paa grunn av ungene som ser turister som vandrende minibanker. Saa fort du kommer ut av hovedsenteret folger de etter deg, utnevner seg som guide, eller bare rett ut ber om penger til skoleboker ect. Det er ingen tvil om at det er mange fattige mennesker her. Men kulturen blant disse ungene er rett og slett usjarmerende. Men unger er unger uansett - vi ga ikke penger til noen, men hadde flere festlige samtaler med dem underveis (selvfolgelig kan de engelsk. Og de kan stort sett flere spraak. Jeg har faat testa fransken min mens Espen maatte prove seg paa spansk. Vi traff til og med en som kunne si opptil flere ting paa svensk - om bare disse ungene hadde lagt like mye energi i skolearbeidet som de legger i aa skaffe seg ferdigheter de trenger for aa lure penger ut av turister......)

Ellers har det selvsagt gaatt med endel tid paa aa spore opp Nathuram. Det virket lovende til aa begynne med. Resepsjonistene paa hotellet visste godt hvem han var og sendte beskjed ut. Men ikke noen beskjed kom tilbake. Da begynte de aa ringe litt rundt og sjekke. Noen dro opp til landsbyen han kommer fra ogsaa. Det viste seg at ingen har sett Nathuram nede i Khajuraho den siste maaneden. Noen mente han var i Delhi en tur naa. Andre mente han var i Kashmir. Andre mente han kanskje jobbet litt i jordbruket akkurat naa og derfor ikke var nede i Khajuraho med sykkelen sin. Men ingen visste sikkert. Bortstet fra at kona hans var i huset de bor i. Og at foreldrene var i Tikuri (som landsbyen heter). Folkene paa hotellet foreslo at vi skulle ta en bil eller autorikshaw opp dit og rett og slett sporre oss frem til familien hans ved hjelp av sjaaforen. Saa det ble rett og slett losningen. Vi tok taxi sammen med en fra resepsjonen paa hotellet og fant kona hans og den eldste sonnen hans (jeg har jo vaert hos dem for saa jeg kjente dem igjen). Jeg hadde med meg bilder fra sist jeg besokte dem og ga det til kona hans. Hun kunne fortelle at sykkelrickshaw'en hans var blitt odelagt og at det var derfor han ikke hadde vaert "paa jobb" i Khajuraho. Han maatte selge delene til sykkelen sin, men hadde jo ikke penger til aa kjope ny. Han var derfor i Delhi for aa se etter jobb, men ville vaere tilbake om et par dager, trodde hun. Det var godt aa se kona og barna hans (han har naa 4 dotre og 5 sonner; at han har 4 dotre som alle lever og ser ut til aa ha det bra sier endel om denne mannen. Jenter er tross alt ikke hoyt verdsatt her og det er faa som lar saa mange jentebarn vokse opp. Det er brutalt, men jenter er en stor utgift for en familie og gir ikke noe tilbake. Det handler om aa overleve rett og slett). Kona fikk gave fra oss og min familie, nok til aa kjope seg en ny sykkelrickshaw (dette var planlagt paa forhaand). Vi hadde ogsaa godteri med oss som vi ga til barna i landsbyen (de hadde selvfolgelig mott mannsterke opp naar ryktet gikk om at vi var der). Det ble stor stas med godteri selvfolgelig, og nesten like stor stas aa bli tatt bilde av og se seg selv paa skjermen. Vi fikk servert nydelig te av kona til Nathuram for vi dro ned igjen. Det er paa en maate litt trist aa se fattigdommen disse menneskene lever i og med, men samtidig veldig hyggelig aa vaere paa besok der. Igjen. Litt trist at jeg ikke fikk truffet han. Men jeg har et telefonnummer jeg kan ringe for aa faa tak i han hvis jeg vil. Og neste gang (hvis det blir en neste gang) kan jeg gi han beskjed for jeg kommer. Og det var goy aa se resten av familien hans og landsbyen hans igjen.

Saann til slutt kan det sies at formen vaar ikke har vaert helt toppers....men vi heiv fort i oss antibiotika saa vi kom oss fort. Utrolig hva en pille kan fikse egentlig. Ellers stortrives vi. Espen haandtrerer India som om han aldri har gjort noe annet....dypt imponert. Tror nesten han liker seg her saann skikkelig. VI har det ihvertfall veldig veldig hyggelig i varmen og med alle inntrykkene.

Historien om Khajuraho og indiske rariteter

Det er mye aa si om indiske rariteter. Definisjonen av "galskap" maa vaere anderledes her nede. Eller som en indier sa til meg en gang; det er ikke noe som er "galskap" i India. Men det er ikke disse raritetene jeg tenkte aa skrive litt om, men de mer hverdagslige raritetene.

Vrikking paa hodet
Det er ikke en skrivefeil. Jeg mener vrikking, ikke nikking. Dette er noe man fort ser naar man kommer hit; folk vrikker paa hodet til deg i mange situasjoner, gjerne som svar paa et sporsmaal. Det er verken nikking eller risting. Og hva det betyr er heller ikke greit aa si, men det er en slags beroligende gest som betyr at alt er ok. Jeg har forsokt, men faar ikke taken paa vrikkingen. Espen derimot, han har allerede laert seg kunsten og vrikker paa hodet som en indier. Etter reaksjonene aa domme gjor han det paa riktig "sted" ogsaa.

Ja og nei og om aa prove
Man skulle tro at ord som ja og nei ikke var saa vanskelig aa forholde seg til. Men dette er India og her lonner det seg aa ha litt kulturell innsikt selv for aa tolke disse ordene. Indiere sier gjerne "ja" naar du spor om du f.eks gaar i riktig retning, men det betyr ikke nodvendigvis ja. De sier kanskje bare ja fordi de onsker aa vaere hjelpsomme og vil gi et ordentlig svar. Indiere spor alltid flere naar de lurer paa denne typen ting. De vet hva "ja" betyr.
Og saa var det "nei". Man skal aldri tro paa et nei fordi indiere rett og slett ikke sier nei hvis de har et alternativ. Som regel bruker de "jeg skal prove" istedet for "nei". Men de bruker altsaa ordet "nei", men det betyr ikke nei. Hvis man blir tilbudt noe i India er det hoflig aa si nei forste gangen. Indiere vil da sporre en gang til - og da skal man si ja. Det er en god regel aa alltid sporre tre ganger hvis man faar nei til svar i slike situasjoner. Faar du ditt tredje nei er det et faktisk nei. Dette her har vi sett paa naert hold flere ganger allerede som naar jeg spurte om rickshawsjaaforen vaar til Orchha ville ha en royk. "Nei", svarte han. "Er du sikker paa at du ikke vil ha", spurte jeg. "Ok - ja takk" sa han - og vrikket med hodet :)

Historien om Khajuraho
Jeg har vaert i Khajuraho to ganger for, og tenkte jeg skulle dele med dere min historie om Khajuraho - og hvorfor jeg er her igjen. Forste gangen jeg kom hit var i 2003. Jeg reiste alene i India og kom til Khajuraho dag 5 etter en laaang busstur. India er litt skummelt naar man er alene og ikke er saa reisevant (dette var min forste tur ut av Europa). Og Khajuraho var ogsaa skummelt for meg; masse selgere og rickshawsjaaforer og masete unger uansett hvor jeg gikk. Men jeg maatte ha en sykkelrickshaw til aa kjore meg litt rundt. Ute paa gata sto jeg omringet av sjaaforer som "kranglet" om aa ta meg med. I sidesynet fikk jeg oye paa en spikertynn sliten mann med sykkerickshaw litt lengre ned i veien. Han sto og hang litt paa sykkelen sin og saa rett og slett ut til aa vaere for sliten til aa mase paa noen. Jeg kjempet meg gjennom "sjaaforhavet" og gikk ned til denne mannen og ente opp med aa bruke han resten av oppholdet mitt. En skikkelig ydmyk snill og aerlig sjaafor i grell kontrast til det jeg opplevde som en noe skremmende "selgerkultur". Nathuram kunne litt engelsk. Nok til aa fortelle om barna sine - og med stolthet i oynene fortalte han at eldste sonnen naa gikk paa skolen og hadde laert aa skrive og lese. Han stjal rett og slett hjertet mitt denne mannen - og hjalp meg til aa bli litt tryggere paa resten av turen min.

I 2005 kom jeg tilbake til Khajuraho sammen med ei vennine. Vi fikk hjelp av hotellet til aa finne Nathuram og han fikk gaver fra meg som takk for sist. Jeg og venninen min ble invitert hjem til han og fikk mote kone og de 8 barna - som bodde i en liten jordhytte utenfor Khajuraho. Vi hadde med oss en som kunne tolke litt - og han viste oss boligprosjektet han dromte om aa kjope seg inn i (veldig enkel standard det ogsaa). Gaven fra meg var til god hjelp for aa realisere den drommen kunne han fortelle. Og kona hans serverte oss verdens beste te mens alle barna i den bittelille landsbyen vrimlet rundt oss. Han var fortsatt den ydmyke, snille og hoflige mannen jeg motte to aar tidligere.

Og naa er jeg her i Khajuraho igjen og haaper jeg klarer aa finne han igjen. 6 aar har gaatt og mye kan ha skjedd. De som jobber paa hotellet vet hvem han er og har sagt de skal gjore det de kan for aa finne han for meg. Saa faar vi se. Jeg har med meg bilder fra forrige besok som jeg vet han vil sette pris paa. Det er 2 dogn igjen til vi drar herfra - og vi krysser fingrene.......

Herlige Orchha

Espen har gjennomfort og overlevd sin forste togtur i India. Og det til og med 2nd sleeper-klasse. Han ble rett og slett positivt overrasket sa han. Togturen gikk stille og rolig for seg; vi laa i hver vaar overkoye og sov og slappet av.

Vi hoppet av toget i Jhansi 7 timer senere og heiv oss rett inn i en autorickshaw og satte nesa mot en liten landsby ca 2 mil utenfor byen; Orchha. Orchha er et av de herligste stedene jeg vet om. Bitteliten landsby med liten turistindustri, selv om de har flotte palasser og templer her (om enn i noe daarlig stand). Vi dumpet sekkene vaare paa hotellet og ruslet en tur til et tempel som ligger paa en hoyde utenfor landsbyen. Tempelet skal egentlig aapne kl 08, men kl 09 hadde vi fortsatt ikke sett noe til mannen med noklene. Men det gjorde ikke saa mye. Vi satt bare og koste oss med utsikten fra tempelet. Vi ruslet tilbake til landsbyen og fikset oss litt mat og saa oss rundt.

Jeg var litt engstelig for at dette nydelige lille stedet skulle ha endret seg mye siden jeg var her sist (2005). Jeg kom hit forste gang i 2003, og da fantes det ikke internett i landsbyen og selv stedets bank ble drevet uten datamaskiner(var en saer opplevelse aa ta ut reisesjekk her den gangen!) I dag har de minibank og flere steder med internett. Det er ogsaa tydelig at flere turister finner veien hit. Men heldigvis har det ikke odelagt det jeg elsker med landsbyen; folk smiler og hilser og lurer litt paa hvem du er, men ingen plagsomme selgere. Bare hygggelige mennesker. Og joda, de stirrer litt paa deg, men ikke lenge. Og aldri paa ubehagelig vis. Det er bare "hello", "good morning", "namaste", og vinking fra store og smaa. Selv Espen var litt imponert over hvor vennlige folk er; De reagerer omtrent slik;"Ojsann, nytt fjes. Hvem er du? Hvor er du fra? Liker du deg her? Hva heter du? Haaper du faar en bra dag her. Hadet fint" Man foler seg virkelig velkommen!

Vi hadde booket hotell her, for en av tingene jeg har tenkt jeg maa "gjore for jeg dor" er aa bo paa den dyreste suiten paa palass-hotellet i Orchha, Sheesh Mahal. Det er egentlig tre palasser som ligger ved siden av hverandre paa en oy utenfor landsbyen. To er museum og det siste er ombygd til hotell. Suiten var fantastisk. Storre enn leiligheten vaar i OSlo og med en vanvittig utsikt fra do :) Vi hadde ogsaa eget uteomraade paa en stoor terasse, med eget spisebord, sittegruppe og "Sving-huske-sofa". Alt i skikkelig palass-stil. Og prislappen? 1000 kr for en natt. Man faar virkelig valuta for pengene. Naturlig nok brukte vi mye tid paa terassen vaar - spiste mye god indisk mat, godt drikke og koset oss. Men vi tok oss ogsaa tid til et par timer i museums-palassene som laa ved siden av hotellet vaart. Deilig start paa ferien.

Etter en natt her var det tid for aa komme seg videre til Khajuraho. Grunnen til at vi drar nettopp hit maa nesten faa en egen blogg. Men vi skulle altsaa videre. Det er ikke saa langt til Khajuraho, men toget er supertreigt, veinettet daarlig og bussene enda vaerre (jeg har tatt den bussen for...). Vi valgte derfor aa ta taxi. Det er absolutt et alternativ aa ta taxi her i India, det koster ikke saa mye og kan korte ned reisetiden dramatisk. Vi betalte 300 kroner og brukte bare halvparten saa lang tid som bussen (ca 3 timer brukte vi). Ellers oppdaget vi at det er festival i dette omraadet naa; de feirer bursdagen til Rama, men det vanlige tjohei og braak som folger med slike festivaler. De har mange festivaler saa det er umulig aa folge med paa alle, men denne festivalen er spesielt stoor i Orchha og omraadet vi er i naa.

Ellers er vi begge i fin form og koser oss masse. Vi sliter bare litt med hodepine; det er torr luft og veldig varmt og rett og slett vanskelig aa faa i seg nok vann.

Det var en kjapp oppdatering paa hva vi har gjort saa langt. Naa er vi altsaa i Khajuraho og blir her til fredag. Jeg har mine grunner til aa bli her saa lenge, men det kommer jeg tilbake til i neste episode.

Det store togmysteriet

Da har vi kommet oss til Delhi. For min del er det ikke saa mye aa si om flyturen. Yatzi paa flyet, ol i Moskva og sove seg til Delhi. Jeg fikk jo med meg at det var litt hompete for jeg sovnet, men Espen (som altsaa ikke sov) kunne fortelle at naar vi var ca over Afghanistan ble det noe vanvittig med turbulens. Han satt i en time med dodsangst. Mens jeg da altsaa sov meg gjennom det hele...

Vi maatte lete litt etter pre-paid taxi folkene, men bortsett fra det kom vi oss enkelt og greit ut av flyet og til hotellet i Paharganj, Anoop Hotel. Jeg har faktisk ikke bodd noe annet sted i Delhi enn paa dette hotellet :-S

Etter litt sovn startet vi prosessen med aa fikse togbiletter. Jeg regnet jo med litt trobbel, for noe av det vanskeligste man kan gjore i Delhi som turist er aa komme seg til togbillettkontoret for turister. Det er egentlig ikke vanskelig aa finne, men det er vanskelig aa faa "lov" til aa gaa inn i bygningen. Det er alltid en haug med folk som forteller deg at kontoret er stengt/flyttet/brent. Noen av disse folkene har uniform. Noen jobber paa togstasjonen. Men felles for alle er at de juger. Men saa er det jo ikke saa greit aa vite for turister heller, for av og til flyttes det jo paa kontorer og i Delhi gjorde de mye for Commonwealth-lekene i fjor.

Hvordan gikk det med oss? Det startet bra. Vi ignorerte alle som sa at kontoret var flyttet til reservasjonshallen lengre ned i gata. Men saa ble vi effektivt stoppet paa vei inn paa togstasjonen saa vi tenkte vi fikk finne ut av dette reservasjonssenteret. Og det var et faktisk reservasjonssenter, men ikke noe kontor for turister (det er egen kvote paa togene for turister, for togene er gjerne fulle lenge lenge for de skal gaa og vi maatte ha turistkvote for aa komme oss med togene vi hadde tenkt).

En mann med turban kunne fortelle at turistbillettkontoret ikke laa der. Det var riktignok et kontor paa togstasjonen, men de kunne neppe hjelpe oss sa han og mente vi burde dra ned til Connaught Place paa kontorene der. DET har jeg forsokt for (og det er bare tull og man ender opp med aa betale masse for billettene), saa vi valgte aa gaa tilbake til togstasjonen. Paa veien ble vi hele tiden fortalt at vi gikk "feil vei" og for aa komme forbi de ivrigste maatte vi si at vi skulle paa stasjonen for aa mote noen og at vi ikke trengte billetter. Men endelig fant vi kontoret. Der det alltid har vaert. Med lite ko og effektiv betjening (ikke rart det er lite ko naar man sliter med aa komme seg inn dit.....).

Alt dette er velkjent for enhver som har vaert i Delhi. Mysteriet ligger i hvorfor? De tjener jo null og niks og ingen penger paa aa sende turistene frem og tilbake. Selv om de er tilknyttet et reisebyraa og slik sett tjener paa aa gjore det vanskelig for turister aa ordne ting selv, saa tjener de ikke nodvendigvis paa oss for de vet jo ikke hvordan vi fikser vaare billetter? De er saa oppfinnsomme, paagaende og paastaaelige og jeg skjonner ikke helt hvorfor? Jeg vet jo at det er saann i Delhi og er jo "vant" med det. Men jeg skjonner fortsatt ikke hvorfor alle disse menneskene bruker saa mye tid og krefter paa forst og fremst aa holde oss vekk fra det offisielle billettkontoret for turister....

Uansett; det er deilig aa vaere i gang med turen. Vi har kjopt litt smaating vi trenger og er klar for landsbygda. Skal bli deilig det.

Incredible India!

Da er det bare to små timer til vi drar til Gardermoen og setter nesa mot Delhi. "Oppkjøringen" til denne turen har vært noe "ruskete", men nå gleder vi oss masse begge to. Dette blir Espens første tur til Asia. Tøft å starte "backpacker"-karrieren med en 16 dagers tur i India. India er tross alt ikke kalt "backpacker-eksamen" uten grunn :) Litt synd at turen er såpass kort egentlig. Husker min første tur til India, som var første tur for meg ut av Eurpoa - og det til og med på egenhånd. Det tok meg 3 uker før jeg fant meg til rette og hadde jeg reist hjem etter 16 dager hadde jeg nok ikke vært så glad i India som jeg er, for å si det slik. Men Espen slipper jo å reise alene - det gjør nok prosessen enklere.

Planene er ikke helt klare for hva vi skal gjøre og hvor vi skal. Men noe er på plass.
Vi skal være i Delhi i under 20 timer - nok til å fikse litt praktisk og slappe av etter reisen . Så bærer det rett ut på landsbygda. Først til Orchha, en pitteliten landsby jeg rett og slett forelsket meg i for 8 år siden. En natt der og så bærer det avgårde til Khajuraho. Nok en landsby, og her skal jeg forsøke å finne igjen Nathuram, en sykkelrickshawmann jeg ble kjent med for 8 år siden og besøkte igjen to år etterpå. Fra Khajuraho flyr vi til Varansasi. Så står Taj Mahal i Agra for tur, men der overnatter vi nok ikke. Og så skal vi til Udaipur, en by som er kalt både verdens beste og verdens mest romatiske. Vi gleder oss :) Men vi har mer tid og hva vi skal utenom dette vil tiden vise.

Men først skal vi "overleve" flyturen og transittiden i Moskva...